Hvordan sannsynliggjøre framtidig omsorgsevne?

[Anonym bruker]

Det er visst en del tulletråder her nå, men dette er alvor... Jeg er "vognbag-damen", og det virker som Barnevernet etter diverse uanmeldte hjemmebesøk, mener at vi greier å ta oss av babyen vår på en god måte. (Hallelluja.)

 

Jeg har allerede fortalt dem om mine tanker om framtida, som hva som er viktig i barneoppdragelse, og at vi kan bruke Åpen barnehage og etter hvert vanlig barnehage. Så mye mer føler jeg ikke det er å si...

Men nå vil saksbehandleren ha et møte til om framtida til babyen vår! Hun ønsker altså å høre enda MER om vår framtidige omsorgsevne.

 

Dette virker som en helt umulig oppgave! Hvordan kan jeg gjennom en samtale gi henne tro på oss som framtidige foreldre?

Kanskje blir det ikke så mye det jeg sier, men måten jeg sier det på... Det er bare det at jeg føler meg ganske blank i forhold til hva mer jeg kan si! Hjelp.

[♡ A & E ♡]

Du kan jo fortelle om hva slags verdier du ønsker å vidreføre til barna dine og hvordan du vil gjøre dette, hva du vil barnet skal oppleve etc

[Anonym bruker]

God ide. Alt virker bare så fjernt siden det er snakk om en 2 mnd gammel baby.

[♡ A & E ♡]

Ja, skjønner det. Du får bare ta det helt enkelt. F.eks du ønsker å gi det trygghet ved å gjøre sånn og sånn, du ønsker å gi det utfordringer ved å gjøre sånn og sånn, du ønsker å sosialisere barnet ved å gjøre sånn og sånn...

Skjønner at det er litt vanskelig å skulle planlegge fremover spesielt hvis det er førstemann og det kan du jo også si men s si at uansett hva tiden bringer så vil du gi barnet den ballasten det trenger for å utforske/lære etc

[Anonym bruker]

Fremtidig omsorgsevne?

 

Hvordan følge opp barnet i barnehage, fritid og skole.

 

Ta imot hjelp i fht. de psykiske vanskene dere (eller mannen din) sliter med.

 

Deltagelse på aktiviteter sammen med andre voksne og barn.

 

Bruke familie og nettverk aktivt i fht. barnet!! Kan noen passe om far er dårlig? Kan noen bistå med praktiske ting? osv.

 

Ta imot råd og veiledning dersom behov for det.

 

La barnet gå i barnehage!

 

Dersom barneverntjenesten har forsalått ansvarsgruppe rundt familien, så samtykke til dette.(feks. bestående av foreldre, barnevern, helsestasjon, barnehage, og andre viktige familiemedlemmer.) Her viser dere at dere ønsker å sikre barnet deres best mulig oppfølging. Bruker ha møte ca 1 gang i halvåret.

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Du kommer med enda flere gode ideer her :-)

[Anonym bruker]

Det har ikke blitt foreslått ansvarsgruppe.

 

Hvordan følger man opp et barn i barnehage og skole, eller hos dagmamma? Siden jeg fikk mitt første barn for 2 mnd siden vet jeg lite om det. Betyr det å orientere barnehagen dersom det er noe spesielt med barnet (for eksempel)?

[Anonym bruker]

Tenker det er kjempeviktig at barnet får leke med andre i barnehage.

 

Du passer på at barnet har det utstyr det trenger etter årstid, du skaper forutsigbarhet ved å levere og hente til samme tid, gir beskjed om barnet kommer senere/ uteblir en dag, spør barnehagen hvordan dagen hennes har vært, viser interesse for barnehagehverdagen, ber om tilbakemeldinger om det er noe barnehagen ser behov for, spør hvordan hun leker med andre, om hun virker førnøyd/misfornøyd, gir barnehagen informasjon om hva hun liker og ikke.

Ja, og orienterer om det er noe spesielt med barnet :-)

 

 

 

 

[Anonym bruker]

i tillegtil det de andre har nevnt her, vil de nok spørre om hvordan dere planlegger å forsørge familien.

Planlegger dere å komme dere ut i jobb etterhvert? Utdanning? behandling?

 

Hva er deres sosiale nettverk, og hvordan bruker dere de?

Hva er deres tanker rundt sosialiering av barnet?

Hvordan følge opp abrnet i forhold til fritidsaktiviteter? barnehage? Skole? venner?

[Anonym bruker]

Man får gjøre så godt man kan. Det er ironisk at folk som sliter psykisk må være ti ganger tøffere enn andre for å få barn, for det er ikke slik at noen kommer og duller med en. Det er tvert imot slik at man behandles som en kriminell av Barnevernet i flere måneder. Slett ikke alle tåler belastningen. Klart at barnets beste skal stå i sentrum, men jeg syns ikke det gir påskudd til å bruke en frekk tone mot foreldrene uten grunn.

Jeg var dessuten gravid under hele den store kampanjen om svineinfluensa, og tror det gjorde at jeg smilte mindre enn ellers. Man fikk jo høre i media at mange gravide sannsynligvis ville dø når svineinfluensen kom til landet. Dette skapte sterk angst hos mange, og gjorde at de muntre forberedelsene til babyen kom i bakgrunnen en stund.