Stemor som har ett veldig dårlig rykte.

[Anonym bruker]

Datteren min (8år) har ei stemor som jeg ALDRI har hørt noen si noe positivt om, og jeg har snakket med mange som vet om henne.

For det første så er hun en person som lyver om alt, vesentlige og uvesentlige ting, feks så ringte hun en gang på skolen å ba datteren min gå hjem, skolen sendte henne hjem til meg, og vi var borte, naboen tok henne inn, og ringte meg. Snakket med rektor på skolen(var hun som tok tlf på skolen) som fortalte hva som ble sagt i tlf, men stemora nekter på at det ble sagt.

Hun lover datteren min å være med på ting lenge før det aktuelle tidspunkt (ca 3-6 mnd før), og når det tidspunktet kommer så går det ikke likevel. Hun har også lovet å ha henne med på tivoli på en dag jenta er hos meg (uten å informere meg), så da den dagen kom, så hadde vi andre planer, og jenta ble skuffet.

Hun har jobbet som vikar i en bhg, men ei annen som jobbet der fortalte meg at hun sendte henne hjem en gang, pga at hun kjeftet bare på ungene, og gjorde ingenting annet.

Mine tanebarn (10 år og 12 år) har vært der noen ganger tidligere, men nekter å være der lenger pga at hun er så streng, og kjefter hele tiden, truer med at om de ikke gjør forskjellige ting så får de ikke mat..!

 

Datteren min sier ikke så mye om henne selv, men etter å ha vært der, og spesielt vist faren er lite tilstede så forandrer hun totalt væremåte, hun blir skikkelig frekk i språket, og humør som går opp og ned som bare det, skikkelig sårbar, gråter masse.

 

Har tidligere vært hos familievernskontoret, men det gikk dårlig, faren er skikkelig god til å snakke for seg, så de nektet å høre på det jeg sa...! De satt faktisk å lo av meg når jeg sa at jeg ønsket at noen "utenfra" kunne snakke med henne, en psykolog eller noe.

[Anonym bruker]

Hvor mye samvær har faren og stemora?

kanskje du kan si du vil ha mer samvær.

 

Ellers må du bare si til dattera di at stemora hennes er litt sprø og unormal. Men da risikerer du også at dattera di forteller det til pappaen/stemora, og da er helvete løs.

 

Et typisk problem for skilsmissebarn er at de må leve etter ett sett med normer og regler i det ene hjemmet, og så tilpasse seg et litt annerledes sett med normer og regler i det neste hjemmet. Dette er ikke lett å gjøre.

[Anonym bruker]

HI her.

Hun er der annenhver uke, har sagt at jeg vil ha mer samvær, men det ønsker ikke far.

 

Jeg har sagt at jeg ønsker å få ett innblikk i hvordan deres regler er hjemme, slik at vi kan kjøre ett litt likt "løp", stemora fortalte om ett skjema de brukte og la ut om dette skjemaet, spurte faren om jeg fikk ett kopi av det, slik at jeg kunne se på det, men han viste ikke om noe skjema, for det hadde de ikke :-/.

 

De skal ha baby om noen mnd, og jeg er spent på hvordan det blir, håper at jenta mi ikke blir tilsidesatt og at det ikke blir noe forskjellsbehandling. Men disse sorgene tar jeg ikke på forskudd, håper at når gutten kommer, at alt blir bedre.

[Anonym bruker]

Besteløsning for å holde konfliktnivået nede blir nok at du har jenta di mere, at det bare blir sånn, du kanskje også spørre om å ha henne noen dager ekstra, men også at det bare blir sånn. Men du må da være tydelig på at du ikke er ute etter å kreve mer bidrag.

Tror nok det kommer til å gå fint om det er slik at stemora styrer, hun er sikkert ikke så sugen på at jenta di er der så mye, men hun er sikkert ikke så sugen på at han skal betale mer i bidrag heller.

 

Slik sørger du for at jenta di ikke har så mye tid sammen med denne dama at hun lider under det. Konfliktnivået blir minimalt mellom deg og far. Og mindre konflikt mellom dere, mindre påkjenning for jenta. Koster deg litt i kroner og ører, men det er det vel verdt :-)

 

Du kan ikke endre på denne dama. Heller ikke på mannen.

[Anonym bruker]

En skulle tro hun vil få mindre tid til dattera di etter at babyen er kommet til verden. Huff, den dama høres direkte gal ut, er synd på en baby som må vokse opp med ei mor som har diverse psykopatiske trekk. (Hvis HI ikke bare er en bitter eks da).

[Anonym bruker]

Hadde det vært så "enkelt" så. Men faren er ekstremt nøye på å ha henne de dagene som er "hans", og om jeg "låner" henne i den perioden så skal han "ha tilbake" like lang periode.

De går hjemme begge to, og kan hente rett etter skolen, og slikt. Jeg jobber 100 %, og da er hun på sfo på ettermiddagene. Samboeren min jobber på sjøen, så han kan ikke stille opp så mye.

Faren hennes holder på å bygge garasje nå, og jenta var veldig lei seg når hun kom hjem, for han ikke hadde hatt så mye tid sammen med henne, for garasjen var så viktig. Men å høre om hun kan være til meg er IKKE aktuelt.

De er veldig opptatt på hvordan ting ser ut utad, og da ser alt perfekt ut, og jeg får selv ett litt "falskt" positivt inntrykk (de legger ut om hvor perfekt alt er, men ser at ikke alt er sant), men de som kjenner de skikkelig synes så synd på jenta.

Og sier jeg noe til faren, så forteller han jenta om det, og hun blir sur på meg for at jeg "kjefter" opp faren...! (Jeg er ikke hissig, snakker rolig, og saklig på ting jeg mener..)

[Anonym bruker]

Hi her.

Jeg er "desverre" ikke en bitter eks, hadde vært mye bedre om jeg hadde vært det, da hadde iallefall jenta mi hatt det bedre (eller iallefall der, men kanskje ikke hos meg da :-p).

[Anonym bruker]

Jeg er ikke noe begeistret for barnevernet, men denne stemora kunne jo satt datteren din i fare ved å få skolen til å sende henne hjem. Hva om ingen nabo var hjemme?

Så når en slik skruppelløs person er på vei til å få sitt eget barn, er det igrunnen riktig å melde vedkommende til barnevernet.

[Anonym bruker]

Kan jeg melde som anonym, og selv om det bli rettsak, slippe å vitne da???

Og jeg har jo ikke noe håndfaste bevis på noe (utenom dette med å sende henne hjem fra skolen), resten er jo info fra andre som ser det og som virkelig er bekymret.

[Anonym bruker]

Det at hun dikter opp et skjema for oppdragelse er jo også et tegn på usannsynlig dårlige forelder-egenskaper. Melderen trenger ikke å bevise noe, det er Barnevernet som skal undersøke om bekymringene stemmer.

Er det noen andre her som vet om det går an å melde anonymt?

[Anonym bruker]

http://www.sivilombudsmannen.no/barnevern/53-saksbehandlingen-i-sak-om-anonym-bekymringsmelding-til-barnevernet-article477-214.html

 

Virker ikke som Barnevernet kan få til en sak på anonyme tips. Men kanskje du kan få noen andre til å underskrive meldingen, som ikke står dem så nær?

Du kan jo teoretisk sett ha fortalt en bekjent om hvordan hun behandler din datter.

[Anonym bruker]

Er dette i Kristiansund et sted?

[Anonym bruker]

dytt

[Anonym bruker]

Hva, linken eller hi?

[Anonym bruker]

Det ligger under HI, så jeg vil tro det er HI hun svarer på.

[Anonym bruker]

HI her.

Er mange som er bekymret, men tror neppe det er så mange som ønsker å ta steget å melde fra desverre.

Det som jeg ikke skjønner er hvorfor ikke jenta mi sier noe til meg, for hun vil ikke fortelle om noe.

[Anonym bruker]

Mulig at dattera di sanser det er en konflikt mellom foreldrene, og hennes lojalitet mot begge to tilsier at hun ikke sladrer om hva som foregår i det andre hjemmet.

Om jeg syntes min far eller mor oppførte seg dumt, holdt jeg munn om det overfor den andre parten. For jeg visste de ville like å høre nedsettende ting om den andre, og jeg orket ikke å se dem triumfere.