Dåp/ikke dåp og evt konfirmasjon

[InIr]

Jeg vil ikke døpe jenta vår fordi jeg synes at det er feil å ta det valget for henne. Ble selv tvunget til å konfirmere meg i kirken og syntes det var en stor belastning fordi jeg allerede da hadde bestemt meg for å melde meg ut av kirka. Sendte utmeldingsskjemaet på åttenårsdagen min og følte meg 10 kilo lettere. Da var jeg ikke lenger en hykler!

Sambo vil døpe pga tradisjon, og det synes jeg er helt forkastelig.

 

Ser det er mange her inne som argumenterer med at det vil være lettere for barnet å konfirmere seg kristelig hvis hun slipper å døpe seg som tenåring, men jeg er da enig med de som sier at dersom hun virkelig ønsker å gjøre det i kirken så bør det heller ikke være flaut å døpe seg fordi da bør hun kunne være stolt av hva hun har bestemt seg for. Det er ikke aktuelt med navnefest/borgerlig konfirmasjon i vår familie, og akkurat der er jeg faktisk enig med mamma i at det er seremonier som er opprettet for å få gaver, spesielt den borgerlige konfirmasjonen. Vet det er mange som er uenige, men det er nå mitt inntrykk etter å ha hørt de jeg kjenner som har valgt borgerlig kontra ingen konfirmasjon...

 

Jeg ønsker ikke at jenta mi skal "tape penger" på å droppe konfirmasjon, derfor skal hun få velge mellom voksendåp/kirkelig konf, borgerlig konf og en skikkelig stor feiring av åttenårsdagen hvor hun får en bra sum penger fra meg. Da kan hun velge fritt uten å føle at hun taper noe i forhold til sine venner.

 

Overgangsseremonier er jo vanlig i alle kulturer, derfor er det naturlig med en feiring av fødsel og overgang til voksenlivet. Jeg ønsker bare ikke at den skal være forbundet med kristendommen på noe vis...

[Anonym bruker]

Jeg syns ikke du skal kalle det hykler å følge en tradisjon som man kanskje selv er usikker overfor. Det er mange tradisjoner som vi følger uten egentlig å være så engasjert i akkurat det området. De er ikke hyklere de unge som møter opp til konfirmasjonsforberedelse, de er på leting, og det er mer realt enn å gå rundt og kalle andre for hyklere. Når samboeren din ønsker at barnet skal bli døpt, har vel han like stor rett til å få sitt ønske oppfylt, som du. Har du rett til å nekte ham et ønske som betyr noe for ham?. Du ville vel ikke kalle din egen samboer for hykler, vil du vel?

[bondekone]

Jeg er så enig så enig!!!

Godt å se at noen andre også ser at religion er noe man bør følge av tro - ikke tradisjon! Og jo, det er hyklerisk å gjennomføre kirkelige handlinger når man ikke tror på det.

Jeg har ikke døpt noen av barna mine. Hvorfor i all verden skulle jeg det når jeg ikke ønsker å lære dem opp i den kristne tro?!?

Vi hadde heller ikke navnedag, men inviterte hele familien til feiring av at barna var født!

 

Tanken din om å gi henne en skikkelig feiring av attenårsdagen var super! Er tross alt da de begynner å bli voksne - ikke når de er 14-15 år.

 

Eldstejenta mi stod borgerlig konfirmant. Hun var storfornøyd med sin feiring

Nr to har ikke like lyst på konfirmasjon - så det kan hende vi bare gir ham en større pengegave når den tid kommer (man sparer tross alt store summer ved ikke å arrangere konfirmasjon).

 

[Miss Snow]

Helt, helt enig! Jeg syns det er utrolig hyklersk å døpe barna i kirken når man absolutt ikke er kristen og ikke vil oppdra barnet i "Guds tro". Jeg blir faktisk skikkelig provosert av de som døper i kirken ene og alene fordi det er tradisjon (lite vits i å bli provosert, men blir det uansett ). Det samme med å gifte seg i kirken. Det vil være fullstendig feil for meg å stå og love noe på vegne av en gud jeg ikke tror på.

 

Her antar jeg at det blir navnefest, men ingenting er bestemt. Jeg hadde verken dåp eller navnefest da jeg ble døpt og konfirmerte meg borgerlig og fikk utrolig mye mer ut av det enn vennene mine som konfirmerte seg i kirken. De brøy seg katta om innholdet i konfirmasjonsundervisninga og satt i kirka og banna, mens vi hadde et kjempeflott og lærerikt innhold om menneskerettigheter, rasisme og lignende. Og som det sies over her; er det så viktig for barnet å konfirmere seg i kirken når de kommer så langt, da er de dedikerte nok til å døpe seg i forbindelse med det.

 

Av noen i svigerfamilien blir jeg sett på som den hedningen som mener det her, men svigermor og svigerfar er helt enige med meg. Så vi slipper noen diskusjon. Bestemora til samboeren min er litt mer skeptisk, men det driter jeg i, for å være ærlig Det samme er ei svigerinne, men det driter jeg også i. Vår unge - våre valg. Hun får døpe ungen sin så mye hun bare gidder, men hyklersk syns jeg fortsatt at det er.

[Flea]

Enig med det meste du sier, og selv om det er trist, er det godt å høre at flere blir kalt hedning. Første gang jeg hørte det var fra svigermor når vi skulle gifte oss Human-Etisk. Jeg gruer meg virkelig til vi skal slippe "bomba" og fortelle at vi også ønsker human-etisk dåp... Min mor har fått vite det allerede med strengt forbehold om å ikke si noe til pappa engang (han har ikke helt kontroll på snakketøyet), men min svigerfamilie må strykes med-hårs en stund før vi tør å si noe. Kan hende verste sjokket har lagt seg etter bryllupet som de faktisk syntes ble veldig fint, men jeg gruer meg uansett til å ta den diskusjonen en gang til. Jeg er også av den oppfatning at kristelige handlinger ikke bare er tradisjon, de er religiøse valg. Og når verken min mann eller jeg er kristne har vi ingen interesse av at verken vi eller våre barn blir velsignet foran Gud. Såppas respekt har jeg for folks tro og religion at jeg ikke ønsker å stå der ved alteret og himle med øynene over alt presten sier, for jeg vet budskapet betyr noe for mange andre.

[Anonym bruker]

Veldig enig her jeg også, fikk en gutt i april som vi har valgt å ikke døpe, nettopp fordi han skal få ta et aktivt valgt ang dåp selv. Jeg kommer selv fra en svært religiøs familie, og det var fælt å konfrontere dem med vårt valg. De reagerte enormt..

Dette er noe vi har tenkt nøye gjennom, og vi mener også at det er forkastelig å døpe pga tradisjon - uten tro. Det står faktistk på den norske kirke sin hjemmeside at dåp uten tro er umulig, og at barnedåp er basert på foreldrenes tro. Videre er det mange forpliktelser man som fadder faktisk skriver under på i en barnedåp. Som fadder SKAL man lære opp barnet i kristen tro. Jeg tviler på at prosentandelen av faddere som faktisk overholder dette løftet er så stor... På grunnlag av dette mener jeg også at det er hyklersk å døpe sitt barn uten selv å tro.

Det er aldri for sent å velge å døpe seg selv når han vokser til, og da kan han selv ta et aktivt og godt gjennomtenkt valg. Velger han å døpe seg, skal vi støtte ham 110 %. Dersom det finnes en rettferdig gud, MÅ han ta til seg barn som ikke er døpt,- de kan ikke straffes pga foreldrenes "dumhet"! Det er dessuten flere kristne trossamfunn som har voksendåp i stedet for barnedåp.

Jeg har inntrykk av at de fleste som konfirmerer seg i dag, gjør det fordi de forventer seg en stor pengesum. Dette synes jeg er forkastelig, og jeg mener at man skal konfirmere seg pga tro og ingenting annet. Men som 14/15 år er man ofte for ung til å tenke så langt... til å bry seg i det hele tatt om temaet kanskje. Jeg konfirmerte meg selv nettopp uten å tenke noe særlig gjennom hvorfor, og gledet meg over alle gavene... Hadde jeg fått noen år til på meg, hadde det nok blitt et mer gjennomtenkt valg! Jeg er også selv fadder på et søskenbarn (noe jeg sa ja til da jeg var 16 år), jeg har aldri fulgt opp min oppgave som fadder, og jeg kommer ikke til å si ja til å være fadder den dag i dag.