Hvorfor skal man alltid møte drittunger med forståelse?

[Anonym bruker]

Hvis man har forsøkt å irettesette naboens drittunger og de fremdeles ikke hører. Når naboen har fått beskjed og ikke bryr seg. Når man har forsøkt det som står i ens makt å forsøke og hjelpe, uten at noe hjelper.

 

Da er det jammen i meg på tide å gi opp og heller verne om sine egne unger så ikke naboens drittunger får altfor stor innflytelse på hverdagen og oppdragelsen av sine egne! Jeg ville aldri tatt den sjansen!

[Anonym bruker]

Dessverre er det for mange som tenker som deg.

 

[Anonym bruker]

Imponerende at et voksent menneske for alvor faktisk kaller barn for drittunger!! HUFF!

[Anonym bruker]

FORDI DET IKKE ER UNGENS FEIL!

 

Man kan møte et barn med forståelse og samtidlig fortelle åssen regler en har hos seg, det er ikke enten eller...

[Anonym bruker]

Det finnes da plenty av drittunger, nå må vi ikke la forståelsesbrillene blinde oss fullstendig.

[Anonym bruker]

Mye mulig. Jeg har faktisk ett hovedansvar for egne barn jeg og kan ikke ta sjansen på at de går dukken for å redde alle andre. Mulig stygt, men slik er realiteten. Og det er jo ikke slik at man ikke har forsøkt heller...

 

HI

[Anonym bruker]

Helt enig med deg HI. er alt for mange uoppdragene unger om dagen.

[Gjest ->>-]

Ofte bedres jo kommunikasjon av at man forsøker å forstå den man skal kommunisere med, enten de er unger eller voksne. Det betyr selvfølgelig ikke at du skal jatte med og akseptere hva som helst.

 

Klare beskjeder og konsekvenser har de fleste barn godt av, nærmest uavhengig av grunnen til oppførselen sin.

[Anonym bruker]

Og når de gjentatte ganger ikke hører?

 

HI

[Anonym bruker]

Så fortsetter du enten å forklare elelr så sier du at om du ikke kan følge våre regler kan du ikke være her.

Å møte et barn med forståelse betyr ikke at barnet skal få det som det vil! Det betyr bare at du må bruke hue selv og prøve å sette deg inn i åssen barnet har det...

[Anonym bruker]

Du kan møte ungene med forståelse og respekt samtidig som du setter klare regler og ikke aksepterer dårlig oppførsel.. Mislik oppførselen, ikke ungene!

[Anonym bruker]

Ok, nå skal dere høre!

 

Da jeg var litta, en 9-10 år, var det ei som var noen år eldre enn meg som la sin "elsk" på meg og min familie. Hun kom til oss og spiste osv osv. Mamma forsøkte virkelig å ta seg av henne og å snakke med hennes for. Det var synn på jenta - ingen tvil om det! Alt hva hun fortalte Men moren hørte ikke og jenta hørte ikke! Jenta påvirka selvfølgelig meg og jeg ente til slutt opp med å høre mindre og mindre på min mor også. Til slutt satte hun ned benet og forbød oss videre kontakt. Etter en stund mistet vi også all kontakt...

 

Hvordan vi har det i dag? Jeg lever ett kjedelig og vanlig familieliv med hun, mann og barn. Min tidligere venninne har 3 unger med 3 forskjellige menn i 3 forskjellige fosterhjem mens hun selv sitter fengslet for drap begått i narkorus...

 

Det er uten tvil fremdeles synn på denne jenta, MEN jeg er min mor evig takknemlig for at jeg ikke fortsatt vanker i hennes kretser.

 

Og av denne erfaringen har jeg lært meg at av hensyn til egne unger, må grensa gå ett sted...

 

HI

[Anonym bruker]

Min mor prøvde å snakke med hennes mor...

 

HI

[Anonym bruker]

Det de fleste av oss her inne sier er at å møte et barn med forståelse IKKE er synonymt med å la det gjøre som det vil....

[Anonym bruker]

Nei, men når man ikke når frem da? Ett sted må grensa gå og du har ikke makt over andre unger vet du!

 

HI

[Adele Ƹ̵̡Ӝ̵̨̄Ʒ]

Og du tror denne jenta fikk altfor mye forståelse, siden du ikke vil at barna dine skal ende opp som henne?

[Anonym bruker]

Da sier du det som det er, når du ikek kan følge våre regler så kan du ikke være her. Du er velkommen tilbake om du kan forholde deg til de reglene mine barn gjør .

[Anonym bruker]

De skal møtes med forståelse fordi de er et produkt av noe, det er jo foreldrene som må "snu på flisa". Og de aller fleste foreldre til slike "drittunger" (forøvrig en grusom betegnelse), evner ikke å endre på dette uten hjelp.

Det er da du som nabokjærring har ansvar for å melde ifra til de som kan hjelpe, nemlig barnevernet! Noe din mor også forresten i aller høyeste grad burde ha gjort for nabojenta den gangen du var 10 år!

 

jeg grøsser litt når jeg leser det du skriver rett og slett.........

[Anonym bruker]

Nei, som jeg sier var det synn på jenta, men når hennes mor ikke vil hjelpe, bv ikke gjør noe og min mor ikke når frem, hva gjør man? Fortsetter å la det skure og gå? Bare idioter lar slike barn da omgås sine egne barn når man ikke klarer kontrollere situasjonen! Og tro meg - min mor er født med langt mer forståelse og tålmodighet enn jeg noen gang har hatt!

 

Og jeg ser heller ikke at man trenger å møte ett barn på besøk med forståelse i utgangspunktet. Man kan forvente at barnet er godt oppdratt. Er det ikke det kan man fortelle det reglene. Hører det ikke og fortsetter lage vanskeligheter uansett hva man gjør, kan man forsøke foreldrene og hjelper ikke det heller kan man vurdere bv og deretter evt gi opp.

 

Føler du ett ansvar for alle verdens barn? Da synes jeg synn på dine!

 

Jeg vet i dag at jeg egentlig var redd denne jenta, men ikke turte si henne mot. Hun kunne lett brakt meg ut på sine veivalg om ikke min mor hadde tatt makta over situasjonen og kontrollert meg!

 

HI

[Anonym bruker]

Barnevernet var inne i bildet - slapp av! Dere leser mer enn det jeg skriver... Hvorvidt bv gjorde jobben sin skikkelig er en annen sak...., men klarte ikke de det hvordan skulle min mor klare det? Hun jobbet i bank og var ikke akuratt noen ekspert på barn....

 

Grøss i vei! Om du aldri har hørt betegnelsen drittunge, skal jeg ta meg fader på at du en dag vil tenke tanken om egne eller andres - du tør bare ikke si det høyt!

 

HI

[Anonym bruker]

jeg kjenner godt betegnelsen drittunge, men er av den oppfatning at det er et særdeles lite brukbart uttrykk..

 

ved å bruke uttrykk som drittunge, monsterbarn etc. tilegner man et barn egenskaper det ikke har!

 

jeg jobber med barnevern og veileder både foreldre og barn, og jeg møter de såkalte drittungene daglig. det jeg syns er tragisk her er at voksne mennesker innehar så liten kompetanse og innsikt at de ikke klarer å skille handling fra person..

 

det finnes ikke slemme eller snille barn (eller drittunger), et barn er GODT, og det formes av omgivelsene sine. forteller du en femåring at han er slem mange nok ganger så tror han til slutt på det selv!!

 

ALLE barn skal møtes med FORSTÅELSE (drittunger eller ei), men å møte et barn med forståelse betyr ikke på noen måte at en ikke skal sette grenser - snarere tvert imot!!

[Anonym bruker]

Så den jobben du tar deg betalt for synes du altså at naboer forplikter å gjøre gratis?

 

Nope, jeg gjør ikke det. Jeg har satt tre unger til denne verden og de akter jeg å sørge for kommer seg helskinna ut i voksenlivet uten påvirkning fra ukurerbare drittunger! At du synes ordet drittunge faktisk er mer problematsik enn ungen er helt greit for meg. Når ikke foreldre, skole/bhg, bv osv når igjennom hos den aktuelle drittungen og jeg også forsøker uten hell må det dessverre seile sin egen sjø, uansett hvor politisk ukorrekt det måtte være!

 

HI

[Anonym bruker]

Du er jo bare ute etter å kverulere! Hva mener du at du burde gjøre, vær så snill å fortell meg! Nå har flesteparten her sagt at man skal sette grenser for barn med slik oppførsel men du er ikke enig fremdeles?

[Anonym bruker]

For meg høres det ut for at dere ved å blande forståelse og sette grenser ikke akter avvise ungen, stemmer ikke det? Dere vil forsøke i det ytterset å redde ungen?

 

Jeg mener man bør avvise ungen og nekte den kontakt med egne unger for å redde de man har ansvaret for dersom man ikke når frem. Var det ikke det som provoserte dere da?

 

HI

[Anonym bruker]

Selv om barnevernet er inne i bildet så skal jo omgivelsene sende bekymringsmelding. Grunnen til at barnevernet ikke får gjort noe er jo nettopp fordi folk ikke gjør det. Det holder ikke med 1 bekymringsmld som kanskje ble sendt for flere år siden. Familien kan nekte, da trenger barnevernet mer info.