Fler som skifter humør fire ganger i timen?

[Dette er lykken på jord!]

Det er så slitsomt.... og jeg får så dårlig samvittighet.

 

Så er jeg glad... så er jeg sur og oppfører meg som en 12 åring for å få viljen min... og når jeg da egentlig ikke lenger er sur, men er stabil i humøret igjen, så blir jeg lei meg fordi jeg ikke fikk den responsen jeg ville ha da jeg faktisk var sur... og så blir jeg lei meg fordi jeg lager alt oppstyret... og så etter litt letter det igjen....

 

Flere?

Tips til å være til å leve med for kollegaer og familie tas imot med stor takk.

[littlefairy]

du er nok ikke alene!

Har skikkelig humørsvinginger selv, det føles helt forferdelig... men de nærmeste vet hvertfall grunnen og det hjelper jo litt. men man må prøve å beherske seg litt tror jeg, man får ikke lov å være "bitch" selvom man er gravid.....! har prøvd å ta meg sammen skikkelig, og på jobb så går det veldig bra, man må bare lukke munnen med visse meninger... hehe, men hjemme så sier jeg rett ut det jeg mener og føler til enhver tid, og samboeren min begynner å bli lei, men heldigvis kan han le av det sammen med meg etterpå, og nå er jeg 10+4 og merker at det begynner å bli bedre! (håper det!)

 

vet ikke om noen bedre tips enn å unnskylde deg, og fortelle dem rundt deg at du er litt følsom om dagen(hvis de ikke vet at du er gravid), og så får man prøve å ta seg selv litt i nakken å holde litt av meningene sine for seg selv!

 

Lykke til uansett

[Reese]

Å kjenner meg så godt igjen... det er ikke lett å beherske seg heller alltid. spes ikke rundt mannen min. men det som er viktig tror jeg er at folk rundt oss vet om det og at vi kan unnskylde oss. Å ikke minst til di som vi er aller mest gla i og som drithumøret vårt absolutt ikke burde gått ut over....

[Snellamedto]

Jeg også. Heeelt ekstrem. I flere dager har jeg vært potte sur, og det hjelper ikke når vi er midt i flyttekaos, bare kjeftet på samboeren min for aaalt! Og plutselig begynte jeg å strigråte. Haha, herregud! Da visste jeg ikke at jeg var gravid engang. Når jeg testa positivt i går plutselig gikk det opp et par lys for meg. I dag har jeg bare svevd rundt på en lykkesky, men veien til kjefting er ultrakort.

 

Siden jeg nettopp testa positivt, og trolig bare er en eller to uker på vei, har jeg vondt for å tro at det virkelig er sant (er vi så heldige allerede i 1 pp!!), men samboeren min sier at jeg er et helt annet menneske, han er ikke i tvil. Pga humørsvigningene. Og så tisser jeg to ganger i timen, minst. Puh!