nå har lille UPS tatt bolig i magen

[Anonym bruker]

..men mannen er IKKE klar.

Vi har vært til tidlig UL for å finne ut hvor langt vi er på vei. 6 uker nå.

Vi så¨et bankende hjerte.. bitte lille spira i magen lever.

 

Vi har 2 barn fra før. Han skal være student de neste 4 årene. Selv har jeg en inntekt på 350' året.

Han bruker økonomi, studiene og søskensjalusi som grunn for abort. Hvert fiber i kroppen hans nekter dette..

 

Jeg gråter hver gang han nevner abort. Jeg trenger ikke et luksusliv.. jeg trenger bare familien min. Og budsjettet viser at dette klarer vi, selv om det blir stramt.

Hva om dette er jenta han ønsker så sårt..

 

Pga han nekter å bli far nå, så vurderer jeg å gjøre som han vil. Jeg vet jeg vil bli deprimert. HAr søsken og venner som venter barn rundt samme tid. Jeg er redd jeg vil bryte sammen når disse kommer. ALltid tenke på hva vi kunne hatt..

 

JEg har ikke lurt ham. Han visste tom at jeg hadde eggløsning den dagen han hoppet av i svingen.

 

NOen som har råd?

HVordan vil det bli å få et barn som absolutt IKKE er ønsket av far?

Hvordan vil jeg reagere på å ta bort et barn jeg ønsker og elsker?

 

Fortvilet...

 

[Anonym bruker]

Hei!

Har dessverre ikke så mange gode råd til deg jeg...er midt oppi det samme selv og kunne også gjerne trengt noen råd.Er nok bare du som kan finne ut av hva som er det riktige valget for deg.Hva du enn velger skal du se at det ordner seg til det beste:-)

 

Kjenner meg igjen i historien din...har også akkurat fått vite at jeg er gravid( ca 5 uker på vei)og mannen min ønsker absolutt ikke at vi skal beholde det.Vi har også barn fra før og han mener vi har nok med de barna vi har.Jeg elsker barna mine over alt på jord og vet at vi har ressurser til å ta oss av dette barnet også...men han vil altså ikke..Jeg er fast bestemt på at om det så skal være,klarer jeg dette alene.Ikke noe ønskesituasjon,men å ta abort mot min vilje gjør jeg bare ikke!Elsker han meg så høyt som han sier,velger han meg og ungene og dette nye livet som er på vei.Går han,er det hans valg.

 

Uffameg,litt av en røre.Håper det ordner seg for både meg og deg,lykke til!

Hilsen en som også er fortvilet..

[Anonym bruker]

Korleis går det no? Nyskjerrig på oppdatreing..

Håpar de har tatt eit val de kan leve med..det er så dumt at ein må kjempe for å få barna ein vil ha, spesielt når det er mannen som har vore "uforsiktig". Håpar alt går bra med alle:)

[Anonym bruker]

Oppdatering fra HI

 

Far er fortsatt IKKE lykkelig over valget mitt om å beholde..

Han mener fortsatt at jeg har røvet ham fra å faktisk få et ønsket barn. Nå påstår han også at han aldri ønsket vårt første barn heller.

 

Men nå er jeg 12 uker på vei og ser framover..

 

Dette skal jeg klare.. Med eller uten ham.. Det får være hans valg..

[Anonym bruker]

Husk på at som student får man goder som økt stipend når man får barn under studietiden, ikke noe å bli fet på, men det hjelper absolutt på en mager studentøkonomi:-) bare ett lite tips:-)

Lykke til, tror du tok det riktige valget!!

[Anonym bruker]

Hei.

Lille UPS har tatt plass hos meg også.. er ganske likt stillt med deg.. jeg ønsker ikke abort, har bestemt meg for å be han forlate meg om han ikke er mann nok til å bli pappa, vi har gode jobber og stort hus og to barn fra før... jeg tar ikke abort fordi han må selge bilen sin til fordel for en større nei.. lattelig !! han visste jeg ikke brukte prevensjon og han valgte og ignorere det, da får han jammen stå for det også... livet er hardt hehe..

 

lykke til til deg også, håper du kommer deg igjennom dette.

[Anonym bruker]

Nå er jeg over 18 uker på vei og venter ultralyd om kort tid..

 

Den siste uken har han begynt å slå seg til ro med tanken på å bli far en gang til.. Det har vært veldig tøft frem til nå.. men det er i hvertfall håp.

 

Han ville ikke gå, han mente det ville forverre situasjonen. Han har selv vokst opp uten far, og ønsker ikke det for sine barn. Da vil han evt kreve full foreldrerett, og det vil jeg aldri funnet på å fraskrive meg.

SÅ nå prøver vi å finne tilbake til den romantiske kjærligheten igjen, og det å jobbe sammen igjen i stedet for mot hverandre. Han kan faktisk finne på å stryke meg på magen og smile litt for seg selv. Og han klarer å tenke positivt om fremtiden igjen. Vi har jo tross alt eget hus og nedbetalt bil som vi akkurat får skviset 3 unger inn i. Største trenger ikke SFO når hun begynner i 3. klasse, så økonomien vil faktisk løse seg greit den også.

 

Lykke til til dere andre som også er i denne vanskelige situasjonen.

Hilsen HI

[Anonym bruker]

Så bra at ting ser ut til å ordne seg for dere.

Jeg er selv gravid og ikke sikker på hvordan det kommer til å gå med meg og faren. Han ønsker abort, noe jeg ikke klarer å gjennomføre. Så vi har det virkelig tøft for tiden. Jeg håper at det kan gå den rette veien her også, men for øyeblikket er jeg virkelig ikke sikker på det i det hele tatt...

 

Lykke til videre i graviditeten da!

[Anonym bruker]

nå er vi 29 uker på vei.. situasjonen er litt låst. Det har gått opp for ham at han mest sannsynlig er pappa om 10 uker.

 

Han har låst seg helt på navn, så det har vi ikke diskurtert på mange uker. Han KREVER å få sette navn på barnet jeg bærer siden jeg tok valget om å bære det fram. Han har meldt seg helt ut av familielivet.. nå må jeg klare alt alene med noe så inni granskauen med bekkenløsning. Alt ansvar hviler på meg..

 

Jeg gråter mye. Gleder meg til den lille blir født slik at jeg kan få kroppen tilbake og kan fungere som 3barnsmor.. Gruer meg til fødselen og er redd mannen vil bli sint og kjeftete når jeg er på mitt mest sårbare (han fikk panikk for å¨bli far og kjeftet meg opp ved 7 cm åpning med nr 2, grusom opplevelse)

 

Han sa for et par uker siden at han heller vilel vært med i en bilulykke enn å bli far akkurat nå.. Og det gjør vondt..

 

Håper han klarer å komem inn på et mer positivt spor når barnet blir født..

 

HI

[superdupermamma]

HI...

Har fulgt med på innlegga dine...tøffe tak. Hvordan går det med dere nå? Hvordan gikk det under fødselen? Holder han med på motarbeide deg enda?

[Anonym bruker]

Hei.

 

Jeg hadde aldri i verden klart å tatt abort i denne situasjonen. Jeg har selv vært gravid der abort ble vurdert. Faren til barnet ønsket dette om ikke jeg. Det endte uheldivis med at jeg mistet valget og barnefaren ble fornøyd. Selv har jeg hatt problemer med dette siden og ønsker meg veldig sterkt et barn.

 

Jeg vurderer nå å lure min kjæreste, og jeg skammer meg ikke over det. Jeg vet hva jeg vil og jeg vet at han kommer til å bli en perfekt pappa selv om han ikke er med på å planlegge det og om han ikke gjør det og går ifra meg så skal jeg klare det også.

Siden dere alt har to barn så tror jeg hvertfall ikke det vil være noe problem. Han kommer til å elske barnet og han kommer til å venne seg på tanken på et nytt barn med tiden.

 

Etter norsk lov har han faktisk ingen ting han skulle sagt om dette. Du har alle rettigheter, stå for de. Det vil ordne seg.

[Anonym bruker]

"UPS" kom 4 uker før termin, 2. januar.. modningen startet kl 4 på natten 1. januar.. når nyttårsrakettene stilnet. Jeg dro på sykehuset for en sjekk kl 15 denne dagen, og de la meg inn, for jeg hadde i tillegg tegn på sv.sk forgiftning. Blodprøvene viste at det var bra lillegutt hadde bestemt seg fo rå komme ut. De satte 1 modningstab for å få fortgang i fødselen. Det stoppet opp 2 timer senere. Morgenen den 2. janaur kl 6 startet det forsiktig med modning igjen. Kl 8 begynte det å gjøre vondt, men hadde fortsatt ikek åpning. kl 9.50 haddejeg 2 cm og pulsen på lillegutt sank plutselig drastisk.... De slo alarm og tenkte på hasteks.. men mens jordmor holdt på å sjekke åpningen ble det plutselig 8 cm og i samme øyeblikk kjente hun hodet som kom.. 09.52 var en perfekt liten gutt født.

 

Mannen var en støtte gjennom hele fødselen.. men hjemme møtte han veggen. Nå er han sykemeldt og deprimert, men på bedringens vei. Han elsker sønnen vår, men synes fortsatt at vi ikke skulle fått nr 3.

 

Vi elsker jverandre, men har hatt det tøft siden lillegull kom i januar. bare 2,5 uke gammel holdt han på å dø av en alvorlig luftveisinfeksjon.. samtidig ble jeg innlagt med nyreproblemer, og kort tid etter ny sykehusinnleggelse med blokkert nyre.

 

Vi har søkt hjelp gjennom familieteamet på helsestasjonen.. for å få hjelp til å få forholdet på fote igjen..Jeg tror vi kommer styrket ut av dette.

 

Og når jeg ser på barna våre, må jeg ærlig innrømme at jeg ikke ville valg annerledes om jeg visst ehva jeg gikk til. tIL OG MED FAR SITTER MED TÅRER I ØYNENE AV GLEDE OVER GUTTENE SINE AV OG TIL.

 

Det var og er fortsatt kjempetøft. Men sammen skal vi være sterke.

 

HI

[Anonym bruker]

Hei HI!

 

Er så spent på hvordan det går med dere?

Du er verdens tøffeste! Jeg fikk gåsehud av å lese dette og synes du er fantastisk og modig!

 

Jeg selv tok nemlig abort med vår nr. 2 fordi mannen min ombestemte seg og oppførte seg ganske likt som du beskriver. Jeg gråter hver dag over valget jeg tok. ingenting er som det skal. det er nå 2 år siden.

 

Håper å høre fra deg!

[Jentejente88]

Det er så mange damer her på dette forumet som går rundt og lager stor ståhei over at mannen kun vil ha to ikke tre barn. Min partner var tydelif fra begynnelsen av at han skulle ikke ha NOEN barn. Etterhvert har det blitt til at tja muligens en dag kan vi ha ETT. Dette er helt i orden for meg. DERE damer er gift, dette er et tema som man burda ha diskutert og vaert enige om for lengst. Vennligst slutt med disse drama inleggene som alle er like. "huffameg jeg får bare to barn jeg. hvorfor er han så slem?" spy altså