Tankeeksperiment: Hvordan ville du som fraskilt...

[Anonym bruker]

reagert om din sønn flyttet tilbake til farsslektens familiegård, der din eksmann fremdeles bodde?

Det ville bety at du ofte møtte din eksmann når du besøke din sønn og eventuelle barnebarn, på et landområde som uløselig var knyttet til din eksmann og hans forfedre, og kanskje din egen ulykkelige fortid.

 

Ville tanken på dette ha fått deg til å ta grep slik at sønnen aldri kunne våge å overta gården? (dvs tidlig gjøre det klart for ham at gården var et helsefarlig og skittent sted som du ikke likte)

Eller om så "galt" skulle skje at han overtok gården, ville du kreve å møtes på nøytral grunn, som på en restaurant i sentrum eller konsekvent møtes hjemme hos deg?

[Anonym bruker]

Søk hjelp...nå

[Gjest]

Da ville jeg , som det voksne mennesket jeg er, hverken sabortert, forsøkt å overtale eller nektet å besøke. Jeg ville nok ønsket ham lykke til og aksepert at eksmannen også har et forhold til gutten.. Dette er faren til gutten og man kan ikke være så usivilisert mot barna sine eller noen man har barn med, at de må legge sine drømmer og planer på hylla. Jeg håper sønnen min blir en selvstendig og voksen person, og i stand til å ta avgjørelser for seg selv, slik at han kan bli lykkelig som voksen:) Å bli bedt om å droppe en gårdsdrøm pga egoismen til moren må være fælt.

[Gjest]

Jeg håper og tror at dersom det mot formodning skulle bli slutt mellom meg og mannen så skal vi fremdeles klare å omgås uten at det blir for traumatisk. Vi hadde nok valgt å bo i nærheten av hverandre hvis vi ble skilt sånn at samvær ble enkelt og da tror jeg ikke det hadde blitt noen stor sak ut av overtakelse av gård eller ikke.

[Anonym bruker]

Hjelpes, jeg håper du overdriver og spøker, HI! Jeg er i akkurat den situasjonen, min eks og hans nye familie tar over gården, dvs at mine sønner blir odelsgutter, en av dem snakker allerede om at han har lyst å overta, det synes jeg seff bare er hyggelig! Nøytral grunn? Er du fortsatt forelsket i eksen, og såra og vonbråten? Du bør prøve å komme deg videre. Og ihvertfall ikke belaste barna dine med følelsene dine!

Jeg bodde på den eiendommen selv en stund, og ble dumpa mens jeg bodde der, men allikevel, nå er jeg bare glad til, og mye lykkeligere gift:) Drar gjerne på besøk dit, men er glad jeg bor i byen selv;)

[Anonym bruker]

Nja.. Mener at ikke alle er så engleaktige som de gir seg ut for å være. Tror min bror ble bearbeidet på den måten fra ung alder. Vi fikk alltid høre hvor skittent og fælt det var oppe på gården. Mange ulykker som kunne hende, osv.