Virkelig ute å kjører...*Langt innlegg*

[Frk Fjong]

I dag skjønner jeg virkelig ikke hva som skjer...

Er helt ute å kjører... bare griner og tårene triller i strie strømmer, bare noen sier BØ!

 

Er 50 % sykemeldt om dagen, men klarer ikke gjøre noe som helst fornuftig selv om jeg går hjemme...

 

Leiligheten blir bare mer og mer rotete, og jeg ser virkelig frem til at min kjære kommer hjem til helgen, og kan få orden på ting her..

Samvittigheten gnager hull i meg, for at han er borte hele ukene, og må komme hjem å rydde i mitt rot hver eneste gang han er hjemme...

 

Sover dårlig om natten gjør jeg også.. og det gjør vel ikke saken så mye bedre..

 

Bekkenet og ryggen krangler høylytt... og ingen stillinger er gode..

 

I morgen er en ny arbeidsdag, noe jeg ikke orker tanken på en gang i dag.. Bør jeg virkelig gå på jobb om dagen? Kan jo ikke akkuratt bare begynne å strigråte av ingenting der.. og bekkenet vet jeg bare er 100 ganger verre når jeg kommer hjem i morgen ettermiddag...

 

Hva ville dere gjort? Jeg trenger jo tydelig å slappe av å hente meg inn sier sambo.. men å be om mere sykemelding ser jeg virkelig svart på... Selv om det er jordmor som har bedt om at jeg skal sykemeldes 50%, er det en kamp for livet for å komme inn til legen.. og for å få forståelse for at ting ikke er helt enkelt om dagen...

 

Å møte opp på jobb, for å BARE være der i det minste, er ikke aktuellt...

Møter lite forståelse på hvordan ting og tilværelsen er.. og det forventes at jeg er tilstede 110% når jeg først er der.. Jeg er vel ikke spesiellt flink selv heller til å ta ting med ro når jeg først er der.. liker ikke at min tilstand skal gå ut over kollegaene mine, og at jeg bare gjør en halvferdig jobb.. sånn fungerer det svært dårlig hos oss..

 

Har bare begynt på min 30 uke nå.. så har enda en lang stund igjen...Føler meg virkelig helt utslitt om dagen.. og det etter å ha hatt fri fra jobb i 3 dager nå.. Kjenner at innstillingen min til å "bare prøve LITT til.. " og presse meg litt lenger.. virkelig er nådd... men vet ikke helt hvordan jeg skal få legen min til å skjønne dette uten at jeg virker som en sytekopp... For jeg vil jo virkelig jobbe.. litt i alle fall.. for å gå hjemme i 10 uker til.. å vente på at det skal bli helg, og min kjære kommer hjem fra reisejobb.. Det er jo ikke noe morro det heller....

 

Det ble både langt og oppstykka dette...

Måtte bare få det ut..

 

[noepågang FØDT]

Høres ut som du ikkje har nåkka på jobb å gjøre!!

Har du sagt ifra tel dæm du jobbe med og sjæfen kor tungt du har d førr tida? Å då meine æ sakelig orientering om at du e sliten og klare ikkje å jobbe 110% sånn som før? Det har æ gjort å har fått masse støtte på jobb.. Ikkje minst god telrettelegging fra starten av og oppfølging av d etterhvert som flere oppgava utgikk etterhvert.

Æ skal sykemelde mæ 100% 1.juni. Har ikkje sport legen, men har sagt i fra på jobb at æ klare ikkje meir. Og d blir æ å sej tel min lege på telefon også,blir ikkje å spørre, men å kreve å bli sykemeldt 100%. d e inga problem når æ har vel 3 uke igjen tel æ går ut i permisjon. Du sej d som d e tel legen din. At du har bekkeløsning (tydelig vis) søvnproblema, hormonell/humørsyk, og heilt utslitt og at du ønske at legen din kain sykemelde dæ 100% førr du klare ikkje å utføre jobben eller enkle oppgava heime sånn som formen du e i no.

 

Så legg du den dårlige samvittigheta di bort Og ikkje minst tvilen på at du gjør rett i å sykemelde dæ! Bruk de siste 10 uken å slappe av, sove når du e trøtt og rydde når du KLARE.. Lykke tel!

[mammaen til 2+1]

Hei du... Stakkars lille venn..

 

Det du må og skal gjøre er å sykemelde deg helt... Du trenger ikke være helt nå! Har hatt det slik som du har det .. lenge... trodde det var fødselsdepresjon.. men hos meg var det post traumatisk stress etter et overfall som skjedde 1,5 år før lillegutt ble født.. hos meg hjalp sykemelding veldig!! Hadde min første dag på jobb i dag... skal etter planen jobbe 40% igjen..

 

Grunnen til at du skal hente deg inn og bli litt sta er: Du skal tross alt fungere som en mamma etter at nusket i magen din er født!! Dersom du lider av svangerskaps depresjon har forresten JM din et sjema med noen kryss som du kan fylle ut.. spør henne om dette. Hvis du fortsetter slik kan du risikere en ganske vanskelig start på mammatilværelsen.. Sier ikke dette for å skremme deg alltså.. men tenk på prinsessa di, hun fortjener at du gjør det du kan for henne nå. Du trenger ikke henge kroken på døra for hele svangerskapet, be om 2-3 uker og se om du kommer deg.. Så tar du det derfra...

 

Du trenger ikke ha dårlig samvittighet, dette er ikke din feil!!! Du jobber ikke hjemme, mannen din kan ta over der..

[Måånestråle]

Huff huff, noen ganger blir det bare litt for mye for en stakkars gravid! Jeg hadde det omtrent som deg for et par uker siden, men nå går ting plutselig litt bedre selv om jeg ikke har rukket å trappe opp sykemeldingen (er 50% sykemeldt jeg også). Så det er håp! Men ta deg tid til å slappe av, la rotet ligge, sov så mye du kan og kjenn godt etter om du kanskje får litt mer overskudd (evt litt mindre underskudd...) om noen dager. Hvis det ikke blir bedre, så ber du bare om økt sykemelding! Lykke til!!

[Leen]

Sykemeld deg!!

 

Legg stor vekt på at du har bekkenløsning med gangvansker. Jeg har forstått det slik at legene ikke lenger får lov å sykemelde gravide for å være trøtt og sliten, men at det hjelper med bekkenløsning med gangvansker. Så forteller du alt det andre i tillegg. Si at du bare sitter og griner, og at du også gråter på jobb. hehe...da bør han sykemelde deg. Helt latterlig at man skal måtte overtale legen for å bli sykemeldt når man er gravid.

 

Sist svangerskap hadde jeg det akkurat som deg. Min mann pendlet hver uke, og hver gang han kom hjem om fredagen brast jeg ut i gråt, og klarte ikke å stoppe. Var helt utslitt. Jeg var veldig på at jeg bare var gravid og ikke syk, og presset meg alt for lenge. Til slutt overtalte min mann meg til å gå til legen, og jeg begynte selvsagt å gråte der også...det endte med at jeg ble sykemeldt ut resten av tiden, og de på jobb var veldig støttende, og sa de hadde ventet litt på det fordi de hadde sett hvor sliten jeg var.

 

Denne gangen er jeg også sykemeldt, men denne gangen er det pga håpløst bekken. Kan nesten ikke gå på kvelden etter en arbeidsdag. Er det noen ganger i livet man virkelig har lov å tenke på seg selv er det når man er gravid og kjenner at nok er nok.

 

Dårlig samvittighet for jobb er typisk oss damer, men men...sånn er det bare. Ikke alle svangerskap er like lette.

 

Og bare sånn at det er sagt så har jeg lite fravær fra jobb utenom svangerskapene.

 

Håper du får en bedre dag i morgen, og at du ikke har gått på jobb.

 

 

[Frk Fjong]

Tusen takk for all støtten dere! Virkelig! Dere er fantastiske støttespillere

 

Så ble det faktisk ikke jobb på meg i dag heller... Natten ble som de andre... uten altfor mange minuttene søvn..

Fikk derfor en øh-time hos legen i dag.. men siden min vanlige lege ikke hadde mulighet fikk jeg time hos en av de andre.. "Heldigvis" på en måte.. han var veldig forståelsesfull.. og sykemeldte meg 100% frem til neste kontroll hos fastlegen min.

 

Føler meg nesten litt lettet nå.. og føler jeg nå kan slappe mer av, og tenke på meg selv og prinsessa i magen. Klart dagene kommer til å bli lange, og jeg blir rastløs bare av tanken på at det er 11 uker igjen.. Men det er ikke lenge til jeg skal ha ferie heller.. så håper tiden går fortere enn jeg ser for meg Snart må vel sommerværet komme også.. og forhåpentligvis blir søvnmønsteret mitt bedre igjen snart også..

 

Det er ingenting som psyker meg mer ut enn å være våken av smerter hele natten, og føle at jeg ikke strekker til om dagen heller..

 

Nok en gang! Tusen takk for all støtten!

[Tredje drøm]

Så bra du får litt tid på å slappe helt av. Det kan gjøre underverker.

 

Jeg var lenge delvis sykemeldt og ville ikke sykemelde meg helt - hadde jo så mye jeg gjerne ville gjøre på jobb, og jeg liker ikke å bli borte fra jobb uten å ha fått avsluttet ting og gjort klart for at andre kan overta. Men jeg kjente også at når jeg var på jobb, tok jeg i for mye og ble jo selvfølgelig helt utslitt og hadde masse smerter når jeg da kom hjem. Da jeg ble 100% sm, var det egentlig en lettelse. Men jeg sleit med samvittigheten en periode... Men etter hvert blir man vel vant til det og klarer å slappe av uten å hele tiden tenke på jobben. Nå vet jeg jo også at ting har gått seg til på jobben, og da føles det bedre.

Noen perioder fungerer det greit å jobbe delvis, mens andre ganger trenger man å være helt borte en periode for å kunne hente seg inn igjen.

 

Lykke til og slapp masse av. Kanskje orker du mer etter hvert - eller kanskje ser du at dette er hverdagen din fremover. Ikke lett å vite hvordan svangerskapet og kroppen utvikler seg. Noen ganger vil man mer enn kroppen er i stand til.

[Grevinnen]

Heeeeeelt enig med deg tredje drøm, jeg skal ta meg en prat med legen til uka - for nå orker ikke jeg mer heller! :-)