Jeg er så forelsket at jeg har helt vondt :(

[Anonym bruker]

Har møtt en mann som jeg rett og slett har falt pladask for...Aldri hatt det slik før :/ Herlig og jævelig på samme tid

[Anonym bruker]

Hehe

Er dere sammen? Da er det evt luksusproblem.

 

[Anonym bruker]

Har det slik jeg og! Her er det gjensidig også. Vi er hodestups forelsket i hverandre. Jeg lengter meg syyyk etter ham. Det har ikke skjedd noe mellom oss fysisk da.. Jeg er i et forhold.

Men, han har holdt hånden min, holdt rundt meg osv.

Trodde aldri dette skulle skje _meg_.

[Anonym bruker]

Du er i et forhold? Sjarmerende..

[Anonym bruker]

HI her

 

Nei, vi er ikke kjærester. Jeg er i et annet forhold, men vi skal flytte fra hverandre i løpet av sommeren. Jeg aner ikke hva "han nye" tenker, han vet jeg liker han veldig godt...Men jeg holder på å bli gaaal her, hehe

 

 

[Anonym bruker]

Løkke te!

Håper for all del disse nyflammene i det minste ikke er i et forhold.

Regner med det er far til barnet/barna dere bor med nå?

Blir ikke bedre med en stefar når forelskelsen har lagt seg.

[Anonym bruker]

Jeg andre anonym er i et forhold. Vi skal gå i parterapi, og jeg vet jeg må bryte med han andre.

Jeg er voksen, har barn og må prøve å redde forholdet til barnefar.

 

Men, jeg har aldri følt meg så elsket, så glad, så ulykkelig, så håpløst fortvilet og over evne forelsket i hele mitt liv.

Det er ikke lett når kroppen din skriiiker etter å være med han du er forelsket i.. Jeg bestemte ikke dette selv. Men, bestemmer at jeg skal prøve å redde mitt langvarige forhold til barnefar.

Selv om hjertet mitt tilhører et annet sted nå. Har vært ærlige med alle parter underveis, så fortvil ikke.

[Anonym bruker]

Og JO, jeg tror gresset kan være grønnere på den andre siden. Hvis gresset du har i dag ikke lar seg vokse og gro, uansett hvor mye du har vannet det.

 

 

Jeg har kjempet med nebb og klør for forholdet med barnefar, alltid vært på tilbudsiden, vært snill, omtenksom og stått på utrolig masse.

Jeg har tatt det meste av jobben selv, fått lite oppmerksomhet og ros, lite tilbakemeldinger på det gode jeg har gjort.

Selv om han er veldig snill også.

 

Skal jeg ha det slik resten av livet mener du? Er det ikke noengang akseptabelt og kaste inn håndkle og si at du har gjort det du kan?

[Anonym bruker]

Har hatt det sånn jeg også, men jeg lot det hele gå over, og forsøkte å finne gnisten for mannen min istedet, det gikk veldig greit etter en stund, og nå har vi hatt en skikkelig lykkelig fase sammen i et par år! Jeg er overlykkelig fordi jeg ble, og mannen jeg var så "forelsket" i viste seg å være en helt annen enn jeg trodde!

[Anonym bruker]

Men følelser er ikke alltid det rette for deg.

Jeg blir 33 og den mannen jeg ble mest forelsket i, slik dere beskriver viste seg å være en psykopatisk kvinnemishandler. Familien og vennene hans tror ikke på det den dag i dag, 10 år senere. Men ekser har tatt kontakt med meg og vi har samme sjokkerende historier.

Så stol ikke alltid på en forelskelse. Du kan falle ned med et brak.

Man mister faktisk vettet.

[Anonym bruker]

Kjenner meg sååå igjen! Jeg er også så forelsket at det gjør vondt.. lengter etter han hele tiden. Kjenner hjertet hopper over et par slag når han ringer eller tekster meg, kan sitte leeenge å bare se han dypt inn i øynene, kjenner at det går ilinger gjennom hele kroppen ved den minste berøring, å kysse han er det mest fantastiske og følelsesladde jeg har opplevd. Kan ikke la være å tenke at å ha sex med denne mannen må være en fantastisk opplevelse (og jeg kan seiøst ikke huske sist jeg hadde lyst til å ha sex.. vanligvis er det bare et"pliktløp" fra min side...)

Dessverre har jeg ikke disse følelsene overfor mannen min - men en annen.

Hjemmeforholdene er ikke bra om dagen, og det ligger an til at forholdet blir avsluttet, mye pga mine manglende følelser...

Har selvfølgelig dårlig samvittighet over å ha følelser overfor en annen, men den forsvinner så snart vi treffes.

[Anonym bruker]

HI her igjen

 

Jeg og min nåværende mann har lenge visst at vårt forhold er over. Grunnen til at vi har holdt sammen er pga barna, men nå orker vi ikke mer. Jeg er helt likegyldig i alt han fortar seg og har vært det en stund. Pga dette går jeg til psykolog for å sortere tankene og hun mener at jeg ikke har det noe bra slik det er nå og det merker jeg jo selv også...Man kan ikke pine seg til å leve sammen pga barn, de kommer jo til å lide etterhvert også...Vi var veldig unge da vi ble kjærester og har nok vokst i fra hverandre desverre :/

Nå det gjelder han "nye", vet jeg ikke hva han tenker. Tror ikke jeg kunne tenkt meg et forhold med han, men det er noe ved han som tiltrekker meg. Han får meg til å føle meg trygg og verdifull. Det er følelser jeg ikke har følt på mange år...Han forholder seg passiv så lenge jeg er i et forhold...

[Anonym bruker]

La meg tippe.. Kollega, evt med en viss ansvarsfunksjon?

[Anonym bruker]

HI

 

Nei, ingen kollega

[Anonym bruker]

Barnehageonkel?

[Anonym bruker]

HI

 

Nei

[Anonym bruker]

Ok, gratulerer. Ingen klisjè :-)