!!!!!

[Anonym bruker]

Datteren min på 6 mnd har alltid vært en enkel sjel, men de siste ukene har hun nektet å legge seg, vræler og vil bare være i mine armer.

Jeg kjenner at hvis dette skal fortsette så vil jeg ikke mer, noen gi meg en angrepille!!!!

Jeg tar meg selv i å måtte gå ut av rommet, telle til ti mens jeg tenker hvor mye jeg hater henne (selvom jeg egentlig elsker henne) og hvordan det greieste hadde vært å bare hive hele ungen ut vinduet. Hun ligger å skriker nå også, måtte bare bort litt. Gi meg styrke, jeg er ingen egnet mor...

[Anonym bruker]

kanskje mannen din kan ta over leggingen litt ?

hvor lenge har dette pågått ?

[Anonym bruker]

Det hadde vært fantastisk, men han jobber kveldsvakter hele uken. Halv annen uke har det pågått.

Nå sovnet hun endelig da, i vår seng. sukk

 

HI

[Anonym bruker]

du er ikke alene, har holdt på siden kl var seks her, og nå små dupper hun i fanget mitt...5mnd, har også vært en drøm fram til tanngreia begynte og pappan er på fisketur.

 

vi må bruke sån oppløsning til tannkjøttet.. minifom og kokt vann, for luftsmerter. ikke godt å vite om det er tenner eller luft som er problemet bestandig

[Anonym bruker]

Er det mulig for deg å bysse henne i søvn ? Hun er jo lita enda, og det kan kanskje være bra å gi henne litt ekstra hvis hun trenger det. Kanskje du vil føle mindre agressjon hvis du prøver å vri det dithen at hun trenger mammaen sin ekstra akkurat nå, og at hun vil ha det godt ved å sovne i armene dine.

 

jeg syns det høres trist ut at du kjenner hat, og må gå ut av rommet i sinne og frustrasjon... kanskje du vil oppleve det litt lettere hvis du gir etter for barnets behov for trøst ? Kjenner jeg får vondt av den lille, jeg...

 

og trost deg med at det er en overgang, det vil mest sannsynlig gå over snart.

[Anonym bruker]

Det er på tide vi alle lærer om utviklingssprang. Vær så snill les dette, og bli beroliget! Er din datter ca 26 uker gammel? :-)

 

http://voresborn.dk/babyudvikling/1439-syv-fantastiske-tigerspring

 

http://www.fantasium.dk/tigerspring.htm

[Anonym bruker]

Hehe, skrev nettopp dette innlegget...!

 

http://www.dinbaby.com/forum/thread/141900070

[Anonym bruker]

Akkurat de tankene du skriver hi, hadde jeg også for tre uker siden..

 

Jeg gjennomførte en aldri så liten; Legge i senga, synge, susse god natt, og forlate rommet.. Da fikk jeg 4-5 HYYYYL, som gikk over ganske fort. Så sutret hun i 1,5 timer og jeg var innom med jevne mellomrom og gav henne smukk, strøk henne god natt og forlot rommet igjen..¨Tok henne opp og trøstet om det skulle bli for ille, men la henne ned igjen etter gråten hadde stilnet, og forlot rommet igjen.

Etter 2 dager var det over... HALLELUUUJA!! Nå er livet såååå mye bedre!

[Anonym bruker]

Joda, det er du. Vi blir alle frustrerte innimellom og jeg skjønner godt at du blir sint på situasjonen og føler at du ikke har kontroll på det.

Det lureste du gjør er å innse at det nå er mye man ikke har kontroll på når det gjelder barn, å gå ut et øyeblikk og roe seg ned er en fin ting:) Og antagelig er dette bare en fase. Kanskje hun er vanskelig en stund men bestem deg for at du finner og beholder en fast leggerutine, at hun blir i sengen og trøstes der og så er det kanskje snart lett å ha med henne å gjøre igjen:)

 

Lykke til:)

[Anonym bruker]

Tusen takk for gode og oppløftende svar!

Og du 20:41 fine linker, rart jeg aldri har hørt om dette før. Tusen takk.

Jeg fikk reint vondt i hjertet og tårene trilla, stakkars lille jenta mi har bare oppdaget at verden er veldig stor, og at på til har hun en mamma som blir sint når hun blir redd. Har nesten lyst til å vekke henne for å si unnskyld.