er det bare meg som syntes dette og har barnehagen rett ?

[Anonym bruker]

måtte bare lufte ut her....som vanlig :/

 

er såååå frustrerrt av at ikke familien til min mann ser problemene våres. de ser ungen er overaktiv, krevende, ulydig uansett om vi er konsekvente hele tiden samt holder så godt vi kan på rutinene. svigermor sier det på en måte så jeg føler meg elendig som mor at jeg gråter innvendig. jeg kjenner henne ikke godt nok til å tørre å snakke med henne om det.

 

vi får ikke lov til å ta med min sønn fra tidligere ekteskap til søsteren hennes som er syk ang senilitet osv da søsteren ville bli forvirret pga min sønns oppførsel. men den andre datteren som jeg har felles med hennes sønn kunne dra dit. er jo langt til søsteren da fra oss da dem bor i harstad og vi lenger sørover. også datteren til den andre sønnen til svigermor har en vasnkelig unge og dem kan reise...føler meg sååå utenfor og forlatt samt urettferdiggjort osv pga min sønns problemer.....

 

er så vondt når folk tar ungen min som et problembarn og ikke en unge med evt problemer som tenger hjelp.....

 

hi

[Anonym bruker]

Etter og ha lest ALT du har skrevet her, HI, er jeg faktisk enig i at du kanskje bør utredes du også.

Dette er ikke for å være frekk eller slem, men du virker jo helt opphengt i å få en diagnose på din sønn. Og du skriver så detaljert om ting som er helt uvesentlig og gjentar deg selv til det kjedsommelige.

 

 

 

[Anonym bruker]

Jeg forstår ikke hvorfor hi skal utredes selv om hun ikke har problemer i hverdagen. Muligens har hun autistiske trekk eller noe, men hva så om man ikke forstyrres av det?

 

Også er jeg så lei av de som sier at man er besatt av å få diagnose, som om det er noe dårlig. Har man et annerledes barn og endelig innser det, så blir man besatt ja! Ofte leter man på nettet etter likesinnede, for de er de eneste som virkelig forstår. Derimot er det ikke diagnosen i seg man er besatt av. Man blir besatt av å finne svaret og på å få hjelp til barnet og failiesituasjonen. For familiesituasjonen er oftest ikke idyllisk med slike barn og man blir med årene rimelig desperat etter hjelp. Hvordan i alle dager kan det være dårlig å ville bli hørt og få hjelp?

[Anonym bruker]

anonym 09:17

hva mener du med at jeg må utredes? jeg har ikke adhd i det hele tatt men ser ungen min sliter og har et stort energinivå.

 

anonym 12:43

jeg skjønner ikke hva du mener med autistiske trekk for det har jeg ikke. jeg har tatt ulike tester på austisme og adhd på nettet på meg selv og jeg er ikke inærheten av noe av dette.

 

til alle :

 

jeg gjentar meg KUN når det blir aktuelt med tanke på å svare andre i samtalen. dette er jo vanlig å gjøre...er det et problem eller !?

hi

[Anonym bruker]

ps nå ha svigermor innsett signalene og dette ang adhd på sønnen min. hun ser våres problem nå etter å ha lest om adhd samt snakket med andre om dette tema

 

så jeg er ikke besatt på å få diagnose som noen mener her men jeg blir "besatt" på en annen måte som en anonym foklarte så flott

 

jeg ønsker det beste som sagt for mitt barn og når jeg ser barnet mitt sliter vil jeg hjelpe. de som ikke hjelper barna sine når dem mistenker noe er DÅRLIGE foreldre men er jeg!!

 

hi

[Anonym bruker]

nå har gutten begynt på skolen. vært der bare i 2 ukers tid, men ingen sier noe om at det er noe "unormalt"....

 

familie, venner, slekt, og andre som treffer ungen i lengre perioder ser det er noe...men IKKE barnehage og skole! jeg skjønner ikke at de ikke ser problemet vårt.

 

hadde en samtale med ungen. og spurte om hvorfor han er annerledes hjemme osv enn på skolen. jeg fikk da til svar " jeg holder meg for vil ikke at de andre skal se det for vil være som de andre og så har jeg så vondt i hodet mitt at det går trill rundt inni der, tenker heeele tiden, er bare mas i hodet og koppen klør"

 

merkelig...jeg gir meg ikke.....

 

hi

[Gjest]

Ikke hi

 

Heisann!

Nå er jeg endelig i gang igjen med utredning av sønnen min.

Alle syns han er så normal der det er vel strukturert.Bare lopper i blodet sier de, og gutter er gutter..

Psykiateren syns og han er ganske vanlig, men heldigvis er gun jo noe mer kompetent til å vurdere slikt enn lærerne, så hun sa at mange barn virker veldig vanlig i ukjente omgivelser eller i bhg og på skole de første årene.

 

Så skulle han da testes på en data med noe kamera og greier.. Jeg viste ikke om jeg skulle le eller grine. Jeg satt i et rom vedsidenav og hørte hvor hun sleit med å få gjennomført testen.

 

Og etterpå sa hun bare at jeg tror vi tar en time alene for å gå gjennom resultatene, det var visst ikke så enkelt å sitte i ro så lenge..

 

Testen varte 15 min og guttungen hadde ikke klart å konsentrere seg mer enn maks 30 sekunder i strekk. I det hun hadde fått han til å se på skjermen ble han straks distrahert og måtte spøre og mase om alt mulig mens han seig av stolen og ned på golvet.

Stakkars, var frustrerende for dem begge, men faktisk godt at det kom så tydelig frem. Han bruker å sjerpe seg mye mer når han ikke er hjemme.

 

Vel håper det er litt trøst til deg HI at endelig ser det ut som vi finner ut av gutten vår, så da er det nok håp for dere og;-)

[Anonym bruker]

takk for innlegget ditt. er kjekt med andre også som forstår og sliter med det samme. ja får håpe de finner ut av det her også. foreløpig får jeg "slengt i trynet" at det er nok dårlig oppdragelse og lite grenser , og det er vondt å høre på når man gjør det som trengs med disiplin.

 

og det er nettopp det at min sønn er som oftest også en helt annen i ukjente omgivelser enn hjemme, familie og slekt.

 

fikk foresten snakket med læreren for et par dager siden om gutten og at han var innen Bup. læreren merket at ungen kunne sutre over en minste ting og reagere veldig fort på noe, men at læreren ikke memeket noe uvanlig.... så ja blir jammen spennende å se videre i skoleåret.....

 

hi

[Anonym bruker]

HI her

 

nå har vi fått svar på testen vi gjorde. den scoret helt på topp på ADHD. problemet er at hun ikke kan stille en diagnose sier hun siden bhg ikke hadde noe å si på dette. nå skal ny test tas på skolen han går i og det blir spennende.....

 

får hjemmebesøk av bup i nær fremtid i tillegg.

 

blir så frustrert når det ikke vises på skolen men bup sier at om gutten har ressurser nok så vil han kunne klare å ta seg sammen på skolen.....

 

 

*stønn* for en mølle og en mental gjennomgang dette er...puh !

[Anonym bruker]

Det er faktisk ganske normalt at det ikke viser like mye i skolen som det gjør hjemme og kanskje på SFO.

 

Grunnen er enkel. Skoletid er fast plan, og en blir satt til å gjøre ting. Fritid og SFO er friere og inneholder mer sosiale arenaer...... MEN dess mer krav det blir i skolen, dess mer vil det dessverre vise....

 

Pass bare på at ungen får NOK ressurser tidlig, og behold dem til barnet er voksen. KJEMP for dette. Forebygg, og ikke godta "litt ressurser" eller at "andre elever i klassen har ekstra ressurser, så det drypper på din". IKKE godta det. Krev egne ressurser, og få BUP og PPT med på dette.

 

Ja, det krever sitt å ha barn med mange ekstra behov. Anbefaler ADHDNorge som organisasjon til støtte. Dette sorterer under handicapforbundet, så det er seriøse ting

[Anonym bruker]

takk for svar

 

så om det viser full score på hjemmeplan så er det i allefall adhd tror du også ?? jeg er enig med deg at skolen har faste rutiner og det merker jeg han trenger hjemme også, ellers blir det "balluba".... i tillegg har han autisme/asberger og sanseinntrykk og tvangshandlinger/tanker, men det er så lite at det er ikke diagnose i seg selv tenker jeg.

 

skal kreve egne ressurser ja og kjempe virkelig for dette. takk for info med adhd norge org.

 

ja er tøft..for jeg føler jeg "dummer meg ut " der jeg sitter på bup...men ordner seg vel ...håper jeg

 

hi

[Anonym bruker]

Oj,se der ja. Må være litt deilig å få det bekreftet, eller delvis bekreftet hvertfall

 

Ang å kreve ressurser til barnet så er det jammen ikke lett. Vi får ikke en drit (!) ekstra på skolen for vårt barn med autisme! Helt horribelt synes jeg, men hva hjelper det når verken ppt eller skolen er på vår side?

 

Fra Mimmi