er det bare meg som syntes dette og har barnehagen rett ?

[Anonym bruker]

Lekene her blir også ødelagt veldig ofte. Jeg har skrivet lenger opp, om gutten med autisme der bhg ikke merket noe.

[Anonym bruker]

stemmer det, leste det der. uff. ja ikke bare. godt å høre det er flere som har/hatt det slik for føler meg sååå alene med dette....er glad jeg kan dele ting her inne med dere som forstår

 

HI

[Anonym bruker]

men du det stykket du skrev og det jeg har skrevet om ting....mener og tror du at min unge kan evt ha autisme ? han sitter ikke å gynger og er borte hele dagen slik autismeunger kan være, men det er kanskje ulike grader av autisme ?

 

HI

[Anonym bruker]

Nå måtte jeg gå tilbake å se hva jeg hadde skrivet. Men jo, jeg kjenner absolutt igjen det aller meste av det du skriver om ditt barn.

 

Før min sønn fikk autismediagnose hadde jeg aldri trodd at han kunne ha det. Han er kvikk, smart, morsom, tullete og ligger samme sted som jevngamle faglig på skolen. Men han har altså autisme. Så ja, det finnes mange grader. Sønnen har aldri viftet med armene eller gynget frem og tilbake. Han prater som alle andre seks-åringer. På skolen nylig spurte en lærer om han virkelig har autisme for de merker ingenting på han. Så ja, de kan være veldig oppegående og ha autisme.

 

 

[Anonym bruker]

ja så rart egentlig...jeg trodde det var sånn "ikke med i verden, og skader deg selv og andre" så det var rart din ble diagnotisert. men sånn sett godt da så fikk du hjelp til ungen i hvertfall. uff gleder meg ikke akkurat til møte med bup....men men...ja så blir det vil ikke evt diagnose før om laaaang tid uansett. ?

 

men får jeg spørre om hva og hvilke trekk og ting som gjorde at gutten din ble diagnotisert med autisme og tvangstanker/handlinger, siden han er/var som andre barn?

 

HI

[Anonym bruker]

Hjemme ser vi det tydelig, at diagnosen absolutt stemmer.

 

* Alt må være helt likt for han og andre barn. De må helst få like gaver etc.

* Han liker ikke overraskelser og ble skikkelig sur her en dag da han fikk trampoline og trodde det skulle være en liten leke.

* Han er veldig intens og må ha noens oppmerksomhet hele tiden

* Han forstår liksom ikke alt vi forklarer han. Han detter ut virker det iblant som. Men det er ikke lett å merke egentlig.

* Han prater ikke med nye folk.

* Hele tenkemåten hans er annerledes, så konkret på en måte. Men det er jo heller ikke så lett å merke for de som ikke får høre hans innerste tanker.

*Aktiv (!)

* Og med tvang er det verierende saker. Det har vært at klær må tas på i en bestemt rekkefølge, at visse klær passer med visse aktiviteter, at han ikke skal være alene i noe rum, vaske hender. Hver sak varer i alt fra noen mnd til et halvår eller litt mer. Veldig vanskelig for andre å oppdage for han skjuler det godt for andre.

 

Han vet hva som er normalt og at han avviker litt tror jeg. Siden han tilpasser seg så ekstremt bra med andre, og tar ut alt her hjemme. Han sier selv at det er pinlig om noen ser at han blir sint eller ser når han overreagerer på saker (som han gjør hjemme).

[Anonym bruker]

akkurat.."bare" av disse tingene er en autistisk ja.. hmm...kjenner til flere av disse punktene.det som sønnen min ikke har fra din liste er atmin sønn elsker å prate med andre og nye folk...får ikke nok liksom heh, kan mase og prate "hull i hodet " på folk.

 

foresten kom på en ting, sønnen min "skjønner " ikke alltid hva som skjer eller hva som blir sagt eks: dattereren min på 9 mnd setter noe i halsen/brekker seg pga en brødsmulebit og sønnen min er bak eller ved siden av meg så sier han "var det meg som gjorde det eller var det (navnet)" men sønnen min satt jo bare å så på og var ikke borti dattera mi engang. å så hjelper jeg til å klappe litt på ryggen til henne pga hosting evt så sier sønnen min "hvorfor må du det ? hva skjedde med henne? var det meg? " og alt hadde jeg nettopp foklart 2 GANGER om ikke mer av hva, hvorfor og sånn..... PUH...

 

ang tvangshandlinger/tanker så er han slik at om han ikke kler seg slik som han vil så blir det galt hver gang. og som du skrev ang å ikke være alene i noe rum, sånn er han også da han ikke vil være alene på rommet sitt selv om døren er åpen .han liker best å være rundt oss eller andre hele dagen. men han er jo ute å leker med barn og sykler alene da så hmmmm.

 

men kan autistiske barn overdrive ting ?

da tenker jeg på sykdom, helse og "vold".....

han kan være borti et bord eks å så har han brekt armen eller de ner såååå vond at han må ha plaster og at det evt var min feil !!

han kan også gå så langt som eks : han har et raserianfall og slår pappan sin og pappan må da snakke til han , men det nytter ikke . det blir verre og ungen hyler...pappan tar forsiktig tak i armene og setter han i fanget til det roer seg...men nei....pappan tok ungen i senga på en bestemt men forsiktig måte. det som skjedde da at sønnen min skulle til å slå pappan men sønnen min traff sengehesten i stedet "pappa AU! ikke gjør sånn får vondt i armen "....ehhhh... pappan satt han bestem i senga bare.....(jeg så da jeg fulgte etter og ville hjelpe)

 

sønnen min har i tillegg truet meg og seg selv med livet noen ganger...blir jo livredd...skal jeg låse dører til kjøkken pga kniver eller andre rom med ting ?

 

blir helt satt ut her jeg....

 

HI

[Anonym bruker]

Sønne har mer enn de punktene jeg skrev opp også, men det var det jeg kom på da. Hjemme skravler han forresten hull i hodet på oss

 

Hvordan leker gutten din? Min sønn leker med andre barn, men helst ikke i gruppe og han klarer ikke rolleleker. Eller, han klarer rolleleker direkte tatt ut fra filmer feks, men ikke å late som han er i romskip. Det forstår han ikke hvordan fungerer.

 

min sønn truer også oss iblant. Spesielt når han er midt i et raseriutbrudd. Iblant har jeg blitt direkte redd for han. Det skjer sjeldnere nå enn før heldigvis.

 

Det med å forklare og barnet ikke forstår kjenner jeg igjen. Egentlig reagerte vi ordentlig først da vi merket at barnet på 2,5 har mye større forståelse for sammenhenger og konsekvenser enn barnet på fem år. Dessuten begynte hun som 2,5 åring å komme forbi hans lekenivå.

 

Det andre må jeg tenke litt på..

[Anonym bruker]

åjahh så din også skravler hull i hodet ja

 

min sønn leker med andre ja. tror han fungerer ang rolleleker. testet han på eks romskip som du nevnte, og det så ut som han skjønte det da han skulle trykke på en knapp å så opp i luften osv....men hmm

 

nå skjedde det en episode igjen!!..*stønn*

sønnen min hadde en leke i handa og dattera mi lå på gulvet på magen å lekte med sine leker nesten ved siden av. så fikk ikke sønnen min viljen med å få snop før middag. da var det i gang gitt...han hylte og bælja og kastet leken mot søsteren sin. og idet han kastet leken tok jeg han i armen (som han holdt leken i) ikke hardt men for å avberge en kasting av leken mot søsteren på gulvet. jeg fikk tak i armen men rakk ikke kastet, da var leken allerede på gulvet (traff ikke lillejenta heldigvis) . leken gikk i knas og han gråt og gråt. "jeg flytter mamma" sa han...så skyldte han på at jeg ødela den ! og at det var sååååååå vondt i armen og at "det er ikke lov å ta i armen" sa han osv osv....jeg forklarte hvorfor jeg måtte gjøre det og han lukket ørene med å ta seg selv til ørene og geiper til meg og lager lyder. etterpå ble han borte liksom litt...og borte innimellom samtalen både før i og etter han kastet leken merket jeg. da han fikk roet seg så var han plutselig såååå glad i meg og gledet seg til pannekaker og is. så sa han da han gikk ut døren med en kamerat "elske deg mamma" ....

 

litt forvirra jeg her.....

 

jeg prikket han med tuppen av pekefingeren tidligere i dag for å vise at jeg ville han noe samt å vise han noe. da sa han "ikke gjør sånn det er vondt mamma AU! ikke lov til sånt! " .......hvor har han alt dette fra ? jeg tar jo ikke på ungen stort!! prikker han med tuppen av pekefingeren på skulderen hans...herreguuud...ikke har jeg negler heller da jeg biter dem heh

 

blir helt satt ut og motløs... er dette typisk tegn på noe ?

håper du finner ut noe av dette jeg har nevnt...

 

HI

[Anonym bruker]

forresten det virker som at han vil ha det på sin måte. han vil ikke at vi skal ta på han men at HAN skal kunne ta på oss så mye han vil og hvor hardt han vil på en måte. akkurat som han vil/prøver å psyke oss ned på en måte.

 

men kosing når han vil er helt greit. da kan han kose inntil meg og ta på meg og si fine ord og greier. han er kosesyk også heheh. og vi koser oss kjempelenge de gangene han vil, men så plutselig snur han temperamentet sitt....midt i kosingen også. sånn som han ligger i fanget på meg en stundå koser så plutselig drar han seg ned og bæljer på en måte og blir sint hvis det ikke er noe som passer han der og da. kan være en filleting som at jeg ikke tok på han på kinnet akkurat når han sa det...på sekundet...

 

*stønn*

 

HI

[Anonym bruker]

var på bup i dag. hun mente i slutten av samtalen og lek at hun ville ikke si så mye enda om hva det kunne være i tilfelle hun sa for mye og det kunne være feil. hun kunne i allefall utelukke at det ikke var noe...noe var det men kunne ikke stille diagnose enda, da det var for tidlig. noe jeg skjønner.

 

skal fylle ut skjema med henne neste gang alene og ha samtale.

 

HI

[Anonym bruker]

Jeg som har skrivet tidligere, med gutt med autisme.

 

Jeg har hatt en skikkelig tøff helg så har ikke orket å skrive noe her. Det du skriver om kosing er veldig typisk, at det er på deres premisser. Alt skal egentlig være på deres premisser og det er nettopp det som sliter en fullstendig ut.

 

Mange barn med autisme (og muligens adhd) har forstyrrelser i "følelsessensoren". Det vil si at det vi syns er å såvidt ta på barnet, kan de synes er kjempeubehagelig. Ofte liker de bedre å bli tatt litt hardere i enn lette berøringer. Dette er derimot ikke noe spesielt merkbart på vår gutt.

 

Hvordan føles det da, etter å ha vært på bup? Så fort dere kom dit, det er kjempebra! Hvordan ser det ut videre nå?

[Anonym bruker]

etter at min sønn har hatt raseriutbrudd eller "låsninger" som jeg kaller det, så blir han alltid kjempehengiven og snill etterpå. Da blir han ekstra omtenksom og hjelpsom. Iblant er det helt overdrevent. Det er som at han angrer på det han gjorde og vil gjøre det godt igjen på sin måte.

[Anonym bruker]

uff vondt å høre at du hadde en tøff helg, håper det er bedre nå . tenkte det måtte være noe da du ikke skrev her.....

 

ja en blir kjempesliten av disse premissene..*stønn* men må jo bare "gå seg til". og når du nevner dette med følelsessensoren så blir jeg helt "åneeei ikke si han har autisme!..", men godt dem evt kan finne ut av det så han får hjelp uansett

 

var godt å komme til Bup å få forståelse...en virkelig forståelse. og her også å prate med folk som har samme dilemma og forståelse. takk for at du skriver. det hjelper meg sååååå godt i hverdagen her

 

er det vanlig at dagene kan variere ? her er enkelte dager bedre og enkelte dager bare helt tøffe.

 

har merket at han blir helt stressa av å ha dørene igjen på hvilket som helst rom...spesielt lekerommet også om andre unger er der. i tillegg "peller" han på penis i buksa mye av dagen!!.....(jeg sier at han må gjøre det når han er alene for det er også bare hans egen tissefant)

 

HI

[Anonym bruker]

forresten har du kommet på og evt kan tenke deg hva sønnen min holder på med og hvorfor ang overdrivelse innen "vold" ?

 

blir helt forvirra av dette.... håper du kan "finne det ut" en dag. det ser vi

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hei igjen!

Hadde bare en tøff helg pga sønnen. Var alene med barna og så fort man snudde ryggen til så var barna enten på hverandre, eller de gjorde "dumme ting" som å slå mormors fine blomster etc.

 

Tror forrestem jeg får kalle meg Mimmi, så du "vet hvem jeg er". Kriteriene overgår hverandre i mange diagnoser så sønnen din trenger ikke ha autisme selvom han er lik min sønn i mye Men jeg forstår tanken. Jeg fikk helt sjokk når sønnen fikk en så "tung" og endelig diagnose.

 

Det er helt vanlig med gode og dårligere dager eller perioder. Akkurat nå er vi inne i en veldig god periode. Heldigvis, ellers hadde han nok aldri taklet streik, sommerfester osv. Det er mye utenom det vanlige nå og slike ting tar på.

 

Kan jeg spørre deg om noe? Jobber dere begge fullt eller? Her jobber samboeren 100% og jeg jobber nok ca 75% nå. Noe mer hadde jeg ikke orket!

 

Min sønn takler heller ikke stengte dører inne. Han får helt panikk om han er på et rom og døren stenges. Eller, det går bra hvis en av oss i familien er med han, men han er ikke glad i det da heller.

[Anonym bruker]

Huff ja da har du hatt en tøff og krevende helg. men heldigvis godt at det finnes bedre dager og perioder. hmm blir "spennende" får en kalle det, hva min sønn har i evt diagnose da. Noe er det iallefall sa prsykologen, men for tidlig å si hva det kunne være. er så dumt at det skal ta så lang tid, ja lang å lang, men kjedelig å vente på hjelp på en måte lissom. vil jo hjelpe småen min her.

 

er uføre begge to, men jeg prøver å gå tilbake i arbeid. jobber noen få timer i uken for å prøve meg fem litt. siden jeg er syk så blir det jo en fulll jobb på en måte å være hjemme med ungene samt passe hus for vedlikehold osv...så skjønner deg godt at du ikke orker mere enn det du jobber. jeg syntes du er god å stå på

 

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

Mimmi her.

Ja, dere har helt klart en spennende tid i møte! For det er jo faktisk spennende.

Jeg har mange ganger gått inn i veggen. Holder ut ca et år hvert sted for så å krasje helt. Har byttet på og jobbe og gå skole etter sønnen ble født. Men vet ikke om jeg ikke klarer det pga sønnen som er krevende, eller fordi jeg evt har diagnose selv. Er nemlig veldig lik den lille gutten min

[Anonym bruker]

hei på deg igjen mimmi

 

uff ikke bare bare å føle og ha det sånn da. men likt gutten din i mange ting ojsann...kanskje du skulle slått følge med han på utredninga heh uff... (håper du skjønte tullingen samtidig i dette ) kan jo være begge deler da for er jo krevende med sånne barn i tillegg til helsa :/

 

er vondt å ha det slik, er ikke bare bare i denne verden...skal jammen leves og læres osv...livserfaring kaller jeg det.

 

huffameg....idag gikk mobilen til mannen min i stykker. sønnen min igjen som ødela den da han ikke fikk til å spille på noe på mobilen.....er det muuuulig - jepp ser sånn ut ! jaja....vi kunne ikke annet enn å ta mobilen og ta det på vår kappe uten å være sinte i det hele tatt...vi visste jo om evt at det kunne skje. av og til bare er jeg/han så "dumme" å ikke kommer på det........*stønn*

 

HI

[Anonym bruker]

Ja jeg vuderte lenge å utrede meg selv også, men har lagt det litt på hylla akkurat nå

 

Dere er sterke som klarer å ta det påd eres kappe når noe blir ødelagt. Selvom jeg vet at ting kan bli ødelagt, og veldig mye blir det, så blir jeg likevel ganske irritert når det skjer. En gang ødela han brillene mine når han ble sint, og en annen gang filet han på den nye baderomsinnredningen til mormor. De gangene visste jeg egentlig ikke at han hadde noen vanskeligheter/ diagnose da. Nå prøver vi å se mer an situasjoner for å prøve å unngå at noe blir ødelagt. Og jeg prøver virkelig å ikke bli sint, for jeg vet jo at han ikke gjør det for å være dum. Men iblant strekker virkelig ikke tålmodigheten til!

[Anonym bruker]

ja du får ta en evt utredning når du kjenner du skal

 

selvfølgelig kan en bli irritert og sint , for det gjør jeg også mye når det kommer til sånne ting som ødeleggelser. å så briller og baderomsinnredning herreguuud jeg hadde blitt sint!! når jeg blir sint så koker det inn i hodet mitt så stikker jeg ut å teller til ti og tar et par trekk av en røyk heheh....og når jeg kommer tilbake har han og jeg roet oss

 

ja det er når en vet det er noe eller evt er noe diagnose at man ser ann situasjonene. flere i familien sier "må bare sette grenser" ehh ja seff men når ikke grenser holder altid helle hva f..skal en da gjøre.må jo si noe 20 ganger omtrent for at ungen skal høre og fotrstå beskjeden eller noe,men stakkar ikke bare å være han heller..... håper inderlig det finnes råd og veiledning om han får diagnose?

 

huff...jammen tøft å legge denne karen i hus...jaja gikk nå til slutt. ikke sovnet enda men....jaja han sovner nok

 

 

HI

[Har to nydelige jenter]

Hei!

Jeg har lest hele tråden nå. jeg jobber selv med noen barn med ulike diagnoser, deriblant ADHD og autisme. Først av alt synes jeg det er merkelig at barnehagen sier alt er normalt, mens de tydelelig viser at det er avvik i forhold til de andre barna i bhg. Og det er utrolig flott at dere som foreldre står på for å hjelpe barnet deres.

 

Det er viktig at dere ikke fokuserer for mye på hva slags diagnose som kan passe deres sønn, fokus bør heller være på hvordan dere på best mulig måte kan hjelpe han til å få en bedre hverdag. Alle barn er ulike, også de med ADHD og autisme. I tillegg er f.eks autismespekteret svært bredt og tilhører ikke bare de uten spåk og som lever i sin egen verden.

 

med tanke på hva du har skrevet om ditt barn har han utfordringer som både barn med ADHD og autisme kan ha. uten å kjenne ditt barn virker det for meg som om han kan helle mot autisme i en relativt mild form, men det er selvfølgelig ikke sikkert at det er rett.

 

Uansett ønsker jeg dere lykke til videre, og håper dere får den hjelp og støtte dere trenger for å gi barnet deres en så god hverdag som mulig.

[Anonym bruker]

tusen takk for det. vi gjør så godt vi kan. ja og det er jo sant det er viktig å fokusere på hjelpa han kan få, og ikke diagnose. men på en annen side så må jeg innrømme at jeg tenker på diagnosenavn osv....har noen i familien med diagnose adhd og autisme i tillegg, så er vel det som har gjort at jeg ser på dette da sønnen min har mye lik oppføsel som de andre.....

 

men for all del. alle er ulike uansett diagnoser og det er best å ikke fokusere som sagt på det. men litt kjekt å snakke med andre som deg og mimmi osv som kan lufte ut litt her og sånn.

 

er så godt å få forståelse hos noen og å kunne dele tankene og opplevelser i hverdagen.

 

Ps det kjedeligste og verrste er at vi ikke har fått ferdig en utredning da dette tar tid så vi har jo ikke fått noe veiledning på evt sånn oppførsel som mitt barn, men jeg trenger det kanskje ikke uansett...har jo levd med det snart i 7 år.......så kanskje ikke. er usikker....

 

HI

[Anonym bruker]

okey...høres kanskje rart ut, men siden jeg er innen utredning har jeg begynt å "studere" sønnen min endel med tanke på hva jeg skal si til Bup osv....

 

har bemerket meg noe jeg kom på kanskje betyr no eller kanskje det er normalt....det er at sønnen min eeeelsker ting som går rundt og rundt. det kan være hjul på biler, hjul på sykler osv.....han står 1 cm inntil tvskjermen om det er spesielle farger som beveger seg samt at han tar hånda og fører den samtidig over bevegelsene, og i det han gjør dette får jeg ikke kontakt med han......merkelig....

 

HI

[Anonym bruker]

det siste jeg nevnte sa jeg til psykologen på bup, men hun sa ikke noe på det !.....rart... da timen var over med endel papirer/spørsmål å gå igjennom så spurte jeg om hun hadde noen tanker på hva alt jeg har nevnt kunne være. hun sa at det muligens var snakk om Hyperaktivitet, men siden det ikke skjedde sånn i barnehagen men bare hjemme og i fritiden var det ikke lett å diagnotisere sønnen min.

 

 

HI