er det bare meg som syntes dette og har barnehagen rett ?

[erteposen + 4]

Det er jo helt umulilg å si, men add/ashd diagnosen er jo såpass hyppig brukt at mange som jobber med barn synes det blir en litt lettvindt løsning på barn som ikke er A4. På en måte er jo det positivt at bhg. ikke deler ditt syn, og i skolen vil jo barnet få en ny vurdering. HS kan jo også vurdere og støtte dere som foreldre. Selv om dere ikke har en diagnose kan jo mange av rådene en får som foreldre av adha barn hjelpe, og medisinering er jo en lang og komplisert prosess.

[Anonym bruker]

Det første som slo meg HI er at kanskje DU har adhd el. lign? Det sier jeg ikke for å være slem men hele skrivemåten din virrer, du tar med ting som er så merkelig å ta med. Kan det hende du har en slik "forstyrrelse" og at dette gjør at sønnen din oppfører seg om han gjør hjemme? At han blir stressA? Du virker veldig stressa. Og umoden. Slik man gjerne er med ADD/Adhd/aut.

[Anonym bruker]

erteposen + 4 :

 

ja er glad han slipper medisin evt da det blir en stor prosess uansett, men det er godt å lufte ut alt hos en psykolog pga dette og se OM det kan være noe. om barnet bare er vanlig ikke A4 barn er jo greit det. godt ikke alle er like. men når jeg da får snakket med psykologen om dette osv så kan jeg da få råd og veiledning på å kunne "takle" et barn med høyt energinivå med diverse versa... så vi får se det ann.

 

HI

[Anonym bruker]

anonym 20:13 :

 

hva tenker du på og hva er det jeg skriver som er merkelig ?

alt det jeg skriver, sånn ser jeg og opplever sønnen min. jeg kan jo ikke utelate noe som er fakta vettu. jeg har ikke adhd eller sånne ting da jeg er rolig og tålmodig blid og fonøyd men saklig og sta samt sint når jeg må. en stresset person er jeg ikke heller da jeg er den som tar livet med ro og ikke springer i hytt å pine på verken ting eller tang. og jeg tåler også at ting ikke går min vei uten å grine for minste bagatell oav oav .....eks...

 

beklager men det er fakta det jeg skriver, mer kan jeg ikke si eller gjøre.

 

HI

[Anonym bruker]

anonym 20:13

 

jeg er ikke enig i at HI er umoden og har adhd selv osv bare fordi personen forteller fakta i hjemmet og i fritiden ! Hi virker som en moden person som VIL hjelpe sitt barn og VIL det beste for barnet. og det viser modenhet ved at HI "gidder" å gjøre denne prosessen for å evt få hjelp for sin sønns hyperaktivitet.

[Anonym bruker]

Mimmi her igjen.

 

Jeg ville bare si at jeg følger tråden din fortsatt. Jeg føler bare ikke at jeg har noe å tilføre akkurat nå. Men jeg leser her hver gang det oppdateres og er veldig spent på veien deres videre!

[Anonym bruker]

der var du ja mimi. men det er helt topp det.

 

HI

[Anonym bruker]

et lite råd, som kanskje provoserer noen. Men kosthold og matallergier/intolereanse kan spille stor rolle. Hyperaktive barn får det mye bedre og blir "normale" når de får riktig mat - eller unngår den de ikke tåler. Og hvis årsaken "bare" er feil mat, er det jo synd å proppe barnet med masse medisiner.

Enten ville jeg anbefale å teste, eller teste selv m å kutte ut en og en matvare om gangen. Typisk man reagerer på er melkeprodukter, gluten og egg. Kutter du ut en ting om gangen over flere uker vil du kunne se om det er bedring i formen.

 

vil anbefale dere denne siden (som jeg selv har lært mye fra):

http://www.sarasverden.com/category/fysisk-helse/adhd-fysisk-helse/

 

[Anonym bruker]

enig der. skal jammen prøve dette i tillegg til utredningen

 

hi

[Anonym bruker]

da var Bup i barnehagen sist fredag å oppserverte ungen. fikk ikke snakket med bup selv da jeg venter på at bup skal ta kontakt med meg og jeg får en time til prat hos dem, men jeg snakket med lederen i barnehagen. lederen sa det var nok veldig vanskelig å gi diagnose på ungen da han er helt eksemplarisk hos dem i barnehagen. samt de mente at det ikke kunne være noe adhd da sønnen min hilste på ungene og på bup som kom på besøk..ehhh trodde ikke DET hadde noe med saken å gjøre ! de mente også det måtte være noe i hjemmesituasjonen som gjorde det. men jeg vet ikke hva det skulle være. vi har grenser og gir ikke etter viljen til barnet heller. rutiner har vi men ikke slikt som i barnehagen.

 

vi ha også hatt både barnevern og familiekonsulent i bildet pga dette med hyperaktiviteten hans og bekymringsmeldingen fra barnehagen om at ungen hadde dårlig øyenkontakt og var lett sutrete samt glemte rutiner og måtte ha en ekstra dag i banehagen pga dette. (alt i begkymringsmeldingen ble "plutselig" mye bedre etter 1 mnd, da han er i barnehagen 4 dager i stedet for 2. da vi har hatt "systemet" inni bildet her så ha vi fått råd og tip innen grensesetting osv og vi har fulgt disse råd, men ungen er jo likedan...har gått 1 år nå.....

 

jeg mener at om selv ungen er "eksemplarisk" i banehagen kan vel det ha noe med at det er rutiner hele veien på klokkeslett og at ungen min trenger dette, men med en gang ungen kommer hjem på andre rutiner enn det barnehagen har så blir det annerledes. også at jeg tror ungen "presser" seg til å være som de andre barna...for å være lik dem lissom....

 

ungen får jo sååå mye kjærlighet og kos samt oppmerksomhet og aktiviteter i hverdagen at jeg skjønner ikke hva det er.

 

muligens matallergi som noen nevner her....men da burde jo ungen reagere i barnehagen også ?? hmmm

 

hi

[Anonym bruker]

Mimmi her:

 

Det er dessverre veldig vanlig det du skriver her! Huff.... Kunne lett skjedd oss også, da barnehage og skole virkelig ikke merker noe spesielt med han. Men heldigvis var det en dyktig spesialpedagog som observerte han i bhg og så at han trakk seg tilbake og mistet konsentrasjonen ofte. Men ifølge alle ansatte var han med hele tiden, lekte med alle og var bare blid og glad (det siste stemmer jo, men han hadde det nok ikke så godt likevel).

 

Jeg orker ikke prøve å lese meg frem, men har abc-studien vært nevnt her? Var det så at dere ikke fikk delta?

[Anonym bruker]

uff sorry at det ble noe langt slik at du ikke orket å lese .

 

akkurat ja, ja da blir det "spennende" for å si det sånn å prate med bup om dette.

 

abc studie har ikke vært nevnt da bup ikke har gitt noe "beskjed" på om det kan være noe autisme i utredningen....heller ikke Habu i kristiansand er nevnt....

 

hi

[Anonym bruker]

Nei, jeg leste alt i siste innlegget ditt altså Mente bare at jeg ikke gadd å lese gjennom hele tråden for å se om noen her hadde nevnt abc-studien for deg Bupa eller noen andre kommer ikke til å nevne abc-studien, det er noe du evt må ordne selv. Men det kan være greit da, få en pekepinn. Tror folkehelseinstituttet har en studie ang barn med adhd også.. Lurer på om man kan delta i den..

[Anonym bruker]

ok ja fo er jo mye i hele tråden blitt nå hehe uff. men ja skjønner jo det vettu.

 

ja er utrolig rart at en må komme på ting selv samt å ordne ting selv...helt ubergripelig. men takk for tipsene

 

ps hva hadde du sagt til bup og barnehagen i min situasjon ? tips og råd er fint der også

 

hi

[Gjest]

Heisann! Skjønner at dette er en lang frustrerende prosess. Har nok ikke mye å bidra med men vil dele med deg at vi og har et barn som skal utredes nå.

 

Han har og vært "eksemplarisk" i bhg men desto mer sliten når han kom hjem etter å ha tatt seg sammen hele dagen.

Desverre er det en del myter rundt diagnostisering/utrening av barn med de vanskene du beskriver.

En del er av den oppfatning at om barnet ikke viser tegn på problemene/bhg ikke ser tengnene så er det der tegnene viser seg at problemene ligger. Altså hos foreldrene. Dette er bare inkompetanse. Mange barn med adhd og lettere autismesyndromer som asbergers i mild grad vil ikke vise dette der de ikke føler seg helt trygg, og så ta det enda mer ut i trygge omgivelser. -altså er det mulig at det da er bhg som er den utrygge plassen ikke dere hjemme...

 

Først nå når gutten vår har gått et år på skole har andre sett tegnene, forde skole er så mye mer krevende enn barnehage, og da klarer ikke barnet vårt å skjule uroen han har uten å miste fokuset på det som skjer rundt samtidig.

 

 

Barnepsykiateren barnet mitt går til mener han viser tegn på adhd og mild grad av asbergers syndrom, og en del tvangstanker/handlinger utløst av underbehandlet adhd. Han er ikke ferdig utredet.

 

Vi har fått beksjed om at vi har gjordt alt riktig, og at det nok er derfor han fungerer så godt som han gjør og det ikke er så synlig for andre, forde han ikke har adferdsvansker.

 

Vi fikk og beskjed om at adferdsvanaker ikke nødvendigvis har direkte med diagnosen adhd og gjøre mer med miljø.

 

Tenker på dere;-)

 

ps. om noen har behov for å kategorisere meg på bakgrunn anhvordan jeg skriver så vil jeg legge alle kortene på bordet med en gang for å spare dere bryet. Ja jeg har adhd, er deprimert for tiden og derfor ustrukturert i skrivemåten. Samt at jeg har dysleksi som ikke akkurat gjør skriftlig utfoldelse enklere;-)

[Anonym bruker]

takk for forståelse og alt du skrev er så flott at det er flere som har samme "problemet" eller som ha vært borti dette.

 

ja jeg mener også at i trygge omgivelser kommer alt frem og det skjer hjemme for her er ungen trygg og har kjærlighet så det monner +++ . til og med barnevernet og familierådgiveren skryter av meg av dette

jeg elsker jo gutten og vil jo det beste. ønsker å hjelpe han om det er noe, for det han forteller til bup er kjennetegn på adhd og hyperaktivitet og muligens en mild form for autisme/asberger. håper jo ikke at han har noe og vil ikke at han skal ha noe, men det er bare det at ting og tegn viser seg så vil man jo hjelpe barnet.

 

unnskyld meg men er ganske sårbar i denne prosessen, jeg er ei positiv og sterk dame på 35 år til vanlig men dette tar f... meg kaka i alt dette...blir så frustrert av alt dette at jeg gråter en sjelden gang når det blir for mye tanker rundt dette (håper jeg ikke er alene om det :/ ) barnehagen ler meg opp etter trynet og sier ting som jeg kommer til å klage til kommunen evt. men sier ikke for mye her da jeg vil vise noe respekt ovenfor barnehagen som evt kan lese innlegget samt å skjule min identitet.

 

bør jeg nevne autisme og asberger til bup ? eller er det noe dem bør kunne finne ut av uten at jeg nevner dette ??

 

hva bør jeg si til bup og barnehagen ?

 

hi

[Anonym bruker]

Mimmi her: Å, det er en så utrolig tøff tid du er i nå at det nesten ikke kan beskrives engang! Jeg får tårer i øynene bare jeg tenker på den tøffe tiden du er inne i nå. Man mistenker noe selv, men ingen andre ser det. Man får bare høre at alt er normalt og at man burde være strengere etc. Selv vet man på det tidspunktet egentlig helt sikkert at noe er annerledes med barnet. Huff, som jeg ble lei meg av barnehagens kommentarer iblant

 

Jeg tar meg selv i å tenke, nesten flere ganger daglig, "jeg er en autismemamma. Jeg er mamma til et barn med autisme. 27 år og har et barn med spesielle behov". Litt sånn synes-synd-på-meg-selv-tanker, men de dukker stadig opp. Jeg kjører mye bil i jobben min og kan plutselig ble ganske trist når jeg tenker på livet vårt og barnet mitt. Det høres litt tullete ut når jeg skriver det nå, men jeg er nok definitivt ikke forbi sorgen over å ha et annerledes barn enda.

[Gjest]

Skulle ønske jeg kunne gittt deg gode råd og en oppskrift for hvordan å bruke støtteapparatet best mulig, men det kan jeg desverre ikke. Har ikke funnet den magiske oppskriften på det enda.

Er jo litt ironisk når man har at barn som har litt ekstra behov, at det krever nesten mer krefter å hente inn hjelp, enn hva barnet krever, om du skjønner..

 

Jeg har vært veldig ¨åpen om mine tanker rundt vårt barn og føler egentlig ikke at det har kommet så mye ut av det. Enkelte må jo bare finne opp kruttet selv, og sier jeg at jeg tror det kunne være verdt å tenke i de baner av adhd og asbergers så er det hvertfall ikke noe sånt.. Heldigvis er ikke alle sånn, bare et fåtall, men det er jo de man husker og legger merke til!

Barnepsykiateren vi går til derimot var veldig positiv til å høre på hva vi foreldre tenkte, da det er vi som kjenner barnet vårt best. Og hun sa at hun umiddelbart tenkte det samme som oss når vi pratet om de utfordringer og styrker barnet vårt har.

På Onsdag skal barnet være med på time, så det blir spennende. Jeg håper på en måte at han er et høflig og rolig barn som oppfører seg pent, og på en annen måte at ytterpunktene kommer frem sånn at psykiateren får se hvordan det er vanskelig for barnet vårt.

 

Skal prøve å dele erfaringer med deg hi så håper jeg vi får hjelp, både i min famile og i din!

[Anonym bruker]

ja huff, godt jeg ikke er alene om å være litt deppa innimellom altså. og du er ikke tullete som skriver slikt. du har det jammen tøft du også kan jeg se. ja er vanskelig når ikke barnehagen forstår og jeg har begynt å tenke at "kanksje det bare er meg som er overhysterisk " men vet ikke altså...ikke lett...

 

så du har også fått ekle kommentarer fra barnehagen ja, huff.....

får ungen en diagnose og skal få hjelp...da altså!! begynner å lure på om barnehagen rett og slett er redd for å tabbe seg ut ? de sa også "hva skal bup her å gjøre, ungen din er jo så eksemplarisk"... seriøs leder der...nei.. *grøsse*

 

godt jeg har dere her inne å prate med. tusen takk. føler meg ikke så alene i dette

 

hi

[Anonym bruker]

helt sant det du sier. det krever mest mer av en å hente hjelp enn hva barnet krever...dumt det er sånn men.

 

er også glad bup er forståelsesfulle og hører på det jeg har å si. det eneste er at det blir vanskelig å få en diagnose siden "problemene" vi har ikke er i barnehagen. vil jo ikke sette en diagnose på ungen, men er det noe så er det jo bedre at han får hjelp. og det er veldig bra. synd ikke barnehagen tenker slik, men heller kommer med kjipe kommentarer hele veien når vi snakker om temaet.

 

blir spennende på onsdag ja så håper psykriatreren får se sidene til barnet ditt samtig skjønner jeg jo at du vil barnet skal være rolig osv. så skjønner hva du mener.

 

takk for at du vil dele dine erfaringer med meg. det er godt å få forståelse fa deg og dere andre er inne.

 

men hvilken utdannelse har en på Bup ? Psykriater, sosionom eller kombinert ? er det nok egentlig at Bup setter en evt diagnose eller bør det helst brukes eks Habu i kristiansand til dette ?

 

hi

[Gjest]

Hei! Jeg vet ikke helt hvilken utdannelse de sitter med på bup, sikkert mye forskjellig men går ut ifra at om de diagnostiserer så innehar de og kompetansen til det!

Vi går ikke på bup men til en privatpraktiserende barnepsykiater som sanarbeider med andre slik at de sammen har bred kompetanse. Kunne sikkert gjordt ting gjennom bup og men har intrykk av at det der skal mere til for å få hjelp da de er travlere enn private.

Vi ordnet henvisning fra fastlege direkte til en barnepsykiater som vi visste hadde kort venteliste. Ble innkalt til første timen innen 3 uker!

 

Skikkelig dumt med den barnehagen, barnets beste burde jo komme foran yrkesstoltheten...

[Anonym bruker]

ok ja vi skulle jammen hatt privat vi også. vi ventet jammen fra ungen var 3 år til ungen ble 5,5 med å få tilbakemelding på henvisning fra lege da Bup hadde fått lagt henvisningen i journalen og ikke sett denne.............uff jaja...bedre sent enn aldri. var jo innamri kort tid du måtte vente på første time da!! kjempebra

 

ja er dumt det med barnehagen huff. er så kjedelig når dem slenger dritt og fekkheter rett i trynet på en.

 

hi

[Anonym bruker]

jeg er sååå utslitt av alt dette og føler ikke mange skjønner dette!! *stønn*

 

i dag da vi skulle på middag til oldemoren til sønnen min var det helt "forferdelig".... han hadde fått beskjed om turen leeeenge før vi skulle dra. han spurte da helt til vi skulle dra 1000 ganger om "når skal vi dra!!?? " (kan ikke si det rett før heller for da klikker han om ikke vi kommer oss ut døren åyeblikkelig).

 

de bedre dagene kan jeg si ifra om tur litt før men ikke i dag da var det jo ikke nødvendig som han "maste"... så da jeg sa vi skulle gå måtte han ta på noen ande klær. det ville han ikke. jeg gav beskjed om igjen mange ganger. han startet med trusa men så svingte han rundt og rundt med beltet i stedet og vimset rundt i stua hele veien. til slutt fikk jeg han til å komme...et og et plagg var et hesebles abeid. ungen er dda påkledd og på vei til å gå ut døra.

 

jeg sier han må ta på skoa men DET er protest det! jaja endelig kom dem på da. på utsiden da alt var klart i bilen osv så ville hani kke komme inn i bilen...han begynte å sykle å styre. jeg sa fra at "nå må du komme for vi skal jo til oldemor gollet mitt" men protest deluxe..endte med at han dengte sykkelen på inngangsdøra veldig hardt i sinne. og å flytte sykkelen va jo et forferdelig slit å få gjort!!

 

endelig i bilen "klarer han ikke ta på beltet". noe han stort sett gjør selv.....alt er galt. hele turen var gal...

 

når vi så kom frem ble han bedre med humøret men spretten JADA.... uff...hopper opp og ned og styrer vilt...skulle tro han hadde en motor montert i rumpa. ja og i tillegg skulle en tro at han hadde mikrofon i munnen *pes*

 

så er da kvelden her og han er lagt nå men pes er det alltid.

 

sitter å gråter over at jeg ikke blir hørt. "ja alle unger er sånn" å bla bla...ja kanskje jeg tar feil men..er så sliten.

 

hi

[Anonym bruker]

vi er nå på ferie. er hos noen i familien i oslo-området. vi har vært der i noen dager og sønnen min viser sitt "sanne" jeg. de reagerer også på måten han sier, gjør og er på. de vi er hos har mange barn og er aktive de også. men de sier min sønn virker eksta krevende og sånn og de lurer også på om mitt barn kan ha adhd. T.o.m ungen deres som er fra 12 år og oppover reagerer ang sønnen min. den blir i allefall hørt ;)ene av ungene vi er hos, har en i klassen med adhd, og han sier min sønn er mye lik + min sønn har flere ting enn han med adhd diagnose... :/

 

på en måte blir jeg glad for å bli hørt, men på en annen måte trist da det er vondt for meg å høre at min sønn er krevende samtidig som han sliter . det e jo vondt å høre at ungen sliter med å leke med andre barn så de andre barna blir "slitne" og leie av min sønn.....

 

men blir iallefall hørt

 

HI

[Anonym bruker]

ps: jeg skjønner ikke hvorfor ikke bnarnehagen ser dette ??

er dem inkompetente....merkelig !

 

hi