er det bare meg som syntes dette og har barnehagen rett ?

[Anonym bruker]

mitt barn er 6,5 år. han er helt oppgiret hele dagen uansett om vi har vært på lange gåturer, ballspill og andre fysiske ting....klatrer på sofa og andre plass som han vet ikke er lov...han hører ikke skikkelig etter på en måte heller... han er overraktiv og snakker hele tiden uten stopp osv osv.....

 

jeg gikk på en side med adhd symtomer og hjeeeelp....omtrent alt stemte på han.

 

barnehagen mener han er vanlig aktiv gutt. vi foreldre, venner og bekjente tror det er hyperaktivitet eller adhd.... noen i familien har en sønn med diagnose og de sier at min gutt er nesten dobbelt så ille som deres var da sønnen deres var på min sønns alder :/ er jo vondt å høre slikt da, men når ikke barnehagen mener det så har dem vel rett.....

 

jeg overereagerer kanskje og "tror " det er noe eller ?

[Anonym bruker]

Du er moren hans og kjenner sønnen din best!

 

Jeg er i samme situasjon men vi har startet utredningen og den er gått videre for legene ser at datteren min sliter.

 

Min datter skal ikke lide for at to inkompetente personer i barnehagen ikke ser at hun ikke er et A4 barn.

 

Det er bedre å få gjort no med det hvis du ser at han ikke har det bra, drit i barnehagen. Avogtil har de så masse unger å passe på at er barnet et mildt tilfelle eller grensetilfelle så legger de ikke merke til det desverre.

 

Kjør på og tenk hva sønnen din får igjen for det hvis det virkelig er ADHD:)

[Anonym bruker]

sant det du sier . da skal jeg undersøke litt og snakke med bup om dette.

 

men det jeg også lurer på er at jeg har ikke lyst at han skal gå på medisiner heller...leser at det er kjempefarlig med ritalinen !?! :/

 

uff..

 

HI

[Anonym bruker]

Du tar ham med til legen som henviser ham videre. Du venter på svar, og når dagen kommer for undersøkelse lufter du alt du lurer på angående ADHD.

 

Medisiner eller ikke.. Snakk med legen om fordeler og ulemper:)

 

lykke til med gutten din:)

[Anonym bruker]

Nei, nei. Ikke ro deg ned med det bhg sier. Veldig ofte har barn med adhd eller autisme ulik oppførsel hjemme og borte. Det betyr ikke at de hjemme gjør noe feil, men barnet tvinger seg til å klare hverdagen som alle andre og blir helt bananas hjemme istedet etter all anstrengelsen.

 

For to år siden begynte vi å mistenke at sønnen hadde adhd. Så forsto vi at det kanskje var autisme. Bhg syntes alt var normalt, og han var som alle andre (det syns skolen også nå forresten). Vel, vi foreldre tok det videre, og guttungen har faktisk autisme og tvangslidelse!! Men det merker vi mest hjemme, for andre steder tar han seg så utrolig sammen for å passe inn. Helt merkelig at han klarer, men det er altså veldig vanlig!! Så lytt til deres egen magefølelse!

[Anonym bruker]

takk for svar. ja nå har jeg fått snakka med legen og nå venter jeg bare svar på time hos Bup. ringte bup i tillegg da for å høre litt og da jeg fortalte dem hvorfor jeg ringte og alt ang sønnen min, så skjønte de meg og at det kunne evt være noe....de skulle ordne time så fort de fikk brev fra legen ja ikke at jeg gleder meg akkurat til å "dope" han ned stakkars unge, men er det noe så er det jo bra sønnen min får hjelp da.

 

i sist møte nå med barnehagen denne uken (en eldre pedagog som er kjempekoselig) så nevnte dem at ungen hadde dårlig øyekontakt men bedre enn før, samt at han var utrolig aktiv og energien var på høyt nivå. han kunne sippe for ingenting men var også litt bedre nå, han tegnet med bare knyttneven og ikke med "pinsettgrep" (eller hva det kalles), han gjentok ting mer enn han burde og glemte fort rutiner og navn men som var noe bedre nå da,.....altså burde det ikke ringe en bjelle hos dem da ?

men nå får vi se, kanskje barnehagen har rett det vil vise seg.

 

jeg trener med ham hjemme på øyekontakten, tegne med "pinsettgrep" osv osv...men det er det samme. noen ganger tegner han vanlig som vi gjør men ikke alltid.

 

HI

 

 

[Anonym bruker]

utrolig ikke barnehagen så det! autisme og tvangslidelse er jo alvorlig. godt dere fant ut av det til slutt.

 

HI

[Anonym bruker]

tusen takk.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hvordan er språket?

[Anonym bruker]

språket er vanlig tror jeg. er vel enkelte ord som kan mangle en bokstav eller to men....

 

elles prater han som en foss hele dagen...uten stopp...bare "unødvendig" prat lissom. om igjen og om igjen det samme i flere minutter og bytter tema ganske kjapt samt han klarer ikke prate ferdig før det er noe annet i hodet på han...han "maser" også om igjen og om igjen på ting vi allerede har svart på. og spør vi han "hva var det jeg sa i sted?" da får jeg til svar"huske ikke" og jeg venter i tilfelle han kommer på det men nei.... slik er dte ofte.

 

HI

[Anonym bruker]

Vet du om han glemmer ord han tidligere har kunnet, eller kanskje ikke fanger opp betydelsen av ord like fort som andre barn?

 

Det er ganske vanskelig å merke egentlig, vi merket det først på vår sønn da han glemte tallene ni og ti i telleramsen. Men han har sikkert mistet flere ord gjennom årene. Og etterhvert begynte han å spørre "hva betyr dumming", "hva betyr skate" osv. Slike litt "slangord" som andre barn i bhg brukte. Du har ikke merket noe slikt?

 

 

[Anonym bruker]

Blir han lett sint/ variabel i humøret?

[Anonym bruker]

Jeg som spurte om språket.

 

Har han faste rutiner på ting han gjør, eller skal? Og hvis rutinen brytes kan han bli sint eller frustrert da?

 

Jeg skulle ønske siden her kunne komme med alle symptomer på autisme og ad/hd. Det er kjekt å vite hva en skal se etter når man jobber med barn med spesielle behov.

[Anonym bruker]

han har faste rutiner ja. jeg hadde en sånn kalender på uken med frokost, lunsj, middag, bading osv på og vi merket av for hva som ble gjort. da denne forsvant ble det verre enn det var. og bryter vi en rutine så blir det ikke greit nei.

 

han vet vi spiser rundt 16:00 ikke det at han kan klokken men jeg plaier å vise klokkeslettet til han. skjer ikke middagen kl 16:00 så blir han sint og frustrert på dette. om jeg sier beklager middagen er forsinket etter han har vært ute på sykkel så blir han ikke grei å ha med å gjøre for det meste. skjer ikke ting med en gang noe skal skje blir han helt stressa.

 

skal vi på tur i bil å det ikke skjer med en gang maser han iett kjør heeeelt til vi går. så her pleier vi ikke å si noe før vi omtrent skal gå..... for å vise han klokkeslett er umulig for om det skulle være mintter fosinkelse blir det bare stress og kaos hele turen eks....

 

HI

[Anonym bruker]

ja han har noen ord han plutselig ikke vet hva betyr noe han burde visst...kommer ikke på noe i farta. hmm *tenke*

 

han blir også utrolig fort irritabel og sint. kan gjerne gråte i "sinne" for en bagatell.

 

han kan snakke motsatt av det vi har sagt eks: han spør om det er greit han går ut en tur. vi sier "ja selvfølgelig det kan du bare gjøre, du kan se om du treffer ola å leke med." han sier "neivel da og så blir han irritert og sint. så sier jeg "hva var det jeg nettopp sa ?" han sier "vet ikke " jeg sier "jo du vet!" han sier da "fikk ikke lov uææææ osv" ...etter litt så sier han ok jeg fikk lov hade da...å så går han......

 

HI

[Anonym bruker]

sorry la innlegget på nytt for det kom så langt opp enn det jeg mente.....

 

ja han har noen ord han plutselig ikke vet hva betyr noe han burde visst...kommer ikke på noe i farta. hmm *tenke*

 

han blir også utrolig fort irritabel og sint. kan gjerne gråte i "sinne" for en bagatell.

 

han kan snakke motsatt av det vi har sagt eks: han spør om det er greit han går ut en tur. vi sier "ja selvfølgelig det kan du bare gjøre, du kan se om du treffer ola å leke med." han sier "neivel da og så blir han irritert og sint. så sier jeg "hva var det jeg nettopp sa ?" han sier "vet ikke " jeg sier "jo du vet!" han sier da "fikk ikke lov uææææ osv" ...etter litt så sier han ok jeg fikk lov hade da...å så går han......

 

HI

[Anonym bruker]

Det er vel svikt i konsentrasjonen og da siden han ikke hørte etter at du sa han fikk lov til å gå ut.

 

Hvordan var han som baby? Og hvordan gikk dere frem for å finne mer ut av dette?

 

Hvordan er samspillet med andre unger?

 

 

[Anonym bruker]

ja kan nok være det ja. som baby var han en krevende gutt. sov utrolig lite. var oppe flere ganger på natten med han å prøvde å trøste han osv. som 8 mnd gammel var han en svært aktiv gutt og var overalt hele tiden uten stopp. en mann fra kommunen kom på hjemmebesøk for å se hvordan ungen var og han menet at ungen var så utrolig aktiv at jeg fikk gratis heldagsbarnehage til han, da han ble 10 mnd. (pga økonomi)

 

når ungen ble 10 mnd var det barnehage på han da og da startet han også å gå. 11-12 måneder gammel sprang han omtrent.....

da ungen ble 2 år ca så var det en helsesøster på hjemmebesøk, hun ble helt gåen bare på en halvtime sa hun og barnehagn ble fortsatt dekket men bare halve tiden fra nå. (vi har bedre økonomi)

 

samspillet med andre unger kan gå greit til tider men andre ganger så merker jeg at min sønn dominerer veldig og skal bestemme hele tiden. får han ikke viljen sin så blir han sint og frustrert og lei seg. han kan også gråte og bli helt satt ut når noen sier noe som ikke er fint i stedet for å ta igjen. enkelte ganger har han tatt igjen med min hjelp osv men som oftest klarer han det ikke selv.

 

han liker ikke å leke på rommet sitt alene selv om døren er helt oppe og kan se oss bare få meter ifra til stua. han er sååå selskapsyk og oppmerksomhetsyk. han er også kosete og klengete (liker jo det da), men innimellom kan det bli vel mye, for er jo ikke alltid en kan kose hele dagen heller...

 

han overdramatiserer alt som skjer rundt han i tillegg. hvis han eks hyler, blir srustrert og ikke hører etter på meg og det holder på så blir jeg jo veldig sliten...je gtar tak forsiiiiktig i begge armene og sier rolig at han må ta det med ro osv osv og vi samtaler men ikke lett å få han med på det nei. etterpå kan han si at det var sååååå vondt det jeg gjorde osv osv..men jeg tok jo nesten ikke på han jo!! blir helt gåen jeg. tenk å si at det gjør vondt når jeg nesten ikke tok på han engang... skjønner ingenting jeg.

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for fin informasjon. Det må være veldig slitsomt ja, ikke minst for gutten og.

 

Vi har en i bhg som mangler språk, er 4 år og spinner rundt hele dagen. Klarer ikke leke sammen med de andre ungene, hører ikke på noen beskjeder, spiser mat med begge hendene og kaster maten inn i munnen. Vi ønsker hjelp til dette barnet, men foreldrene mener alt er normalt. Ikke lett å godta at barnet kanskje er litt annerledes?

 

Lykke til med gutten din og håper dere får det bedre med tiden.

[Anonym bruker]

takk , prøvde å forklare så godt jeg kunne

 

uff ja ikke bare med den ungen du forklarer heller nei. det er jo slitsomt for både foreldre/voksne og barn oppi dette, helt klart.

 

takk og håper også at han blir bedre med tiden. om det ikke skulle være en diagnose så får vi bare leve med det.

 

HI

[Anonym bruker]

fant noen tester på nettet på adhd hos barn. vet ikke om jeg kan stole på dem da men, tok dem i allefall. begge viste at sønnen min kan ha adhd.

 

de tvar en svensk og en engelsk/amerikansk test... uff...

 

HI

[Anonym bruker]

nå har jeg endelig fått time hos Bup etter purring i dag. ventet i lang tid på dette. timen er neste uke så spennende samtidig gruer jeg meg....

får visst noe ark å fylle ut ang atferd osv....de sender også brev til barnehagen som de skal fylle ut.

 

men i barnehagen har de lite å si visst så...hmm..men er det ikke sånn at et adhd-barn kan klare å ta seg sammen sånn tålig i barnehagen for så ta alt ut hjemme og ellers i fritiden ?

 

HI

[Anonym bruker]

Barnehagen mente også at min jente var som alle andre barn, noe vi var overbeviste om at hun ikke var... På skjemaene barnehagen måtte fylle ut kom det derimot fram at oppførselen og væremåten hennes på mange måter avvek fra andre barn. Hos oss tok utredningen lengre tid fordi barnehagen var så uenig i at det var noe, for hun oppførte seg jo så perfekt når hun var der... Testene som omsider ble gjort (etter at bup først hadde prøvd å kartlegge hva som var galt med oss som foreldre, siden oppførselen hennes var som den var hjemme), viste det seg imidlertid at hun hadde en autismespekterdiagnose.

[Anonym bruker]

akkurat ja,så det kan gå ann ja! nettopp. ja det blir jo "spennende" å se etterhvert ja. men da du fikk en diagnose ang autisme så er det utrolig at ikke banehagen så dette. men egentlig så har jo ikke barnehagen nok kompetanse til å se slikt selv....en leder i barnehagen eks har jo ikke mullighet å følge opp barna nok til å se diagnoser egentlig, og det e mange vikarer i barnehagene som ikke er kompetente mer enn å passe dem.....

 

 

HI

[Anonym bruker]

ville bare fortelle en lite historie som skjedde igår...

 

sønnen min fikk en flott brannbil i belønning for å ha sovet i egen seng etter x- antall klistremerker. han var så stolt.

 

så kom en nabogutt å ville prøve det og joda det gikk jo tålig greit da, MEN så kom han gråtende å sa "det er ødelagt,ødelagt mamma!!" jeg spurte hva som skjedde med rolig men bestemt stemme....han sa "han gjorde det! "...jeg spurte "sikker på det ?, se på mamma å si sannheten! " "du skjønner han sa noe, å så ble jeg helt forvirra med masse i hodet mitt å så vet jeg ikke hvorfor men så tråkka jeg bare på han i sinne! " ......ehhhh... okey liksom...

 

sånnt skjer med lekene her hjemme ja...huff kjøper i ett her...

 

HI