Sjelekvaler rundt mulig barn nr 2!

[Anonym bruker]

Vi har bestemt oss for å prøve å få et barn til, nr 1 er snart to år, så vi tenker det er på tide. Mannen min har veldig lyst. Jeg også, men jeg er så vanvittig redd for å "miste" det jeg har med nummer en! Jeg vet at alle som har to barn eller fler sikkert har hatt noen grad av betenkeligheter rundt dette, men for meg er det en kjempesak. Jeg får en dyp og inderlig sorg (jeg kødder ikke) av tanken på at det er en annen enn nr 1 som skal komme først. Hjertet mitt blør av tanken på at han skal måtte bli satt til side. Jeg tenker på alle de fantastiske studnene vi har hvor vi hygger oss (han er et barn som krever mye), som når det kommer et barn til blir borte fordi jeg ammer, bysser osv. Vet det høres skikkelig dust ut, men det er virkelig et stort problem for meg. Han er veldig mamma-gutt, og jeg er veldig Mamma. Kan noen si noe trøstende, eller fortelle litt om hvordan de har opplevd å få ny baby i hus?

[Anonym bruker]

Du skriver; "....han skal bli satt til side".

Jeg har to barn og aldri satt noen til side. Når man har to barn er man sammen. Selv under amming, stell osv var jeg og begge barna alltid sammen. Hadde jeg valgt å bare være med den eldste, når babyen sov ville jeg jo skapt søskensjalusi. Hos oss var vi sammen om alt - og da babyen sov sa jeg til storegutt at nå skulle mamma hvile. Derfor elsket min gutt å være sammen med babyen - for da var det tid for mammatid også.

Gutten din vil jo bli kjempeglad i et søsken - det trenger ikke bety at dere mister noe. Faktisk så høres det ut som om dere begge har godt av å dele kjærligheten deres med enda et barn.