Medalje til menn som holder ut med psykisk syke damer!

[Anonym bruker]

Det høres jammen slitsomt ut å måtte forholde seg til depresjoner, maniskhet, angst, osv dag ut og dag inn.

 

Jeg hadde hverken klart det eller villet det.

[Anonym bruker]

 

Forresten, damer som holder ut med psykisk syke menn fortjener også en medalje!

 

Egentlig så kunne de psykisk syke funnet hverandre, da hadde de nok møtt både forståelse og en likesinnet, så hadde vi andre sluppet å forholde oss til det.

 

 

[Anonym bruker]

Nå er det ikke alltid sånn at man har det slik fra dag en. Om dette er noe som skjer etter mange års tid sammen hadde du kanskje tenkt annerledes? Det hadde i hvert fall jeg. Og med tanke på hvor mange som sliter med angst f.eks så må man være glad ikke alle tenker som deg..

[Anonym bruker]

Mannen min vet ikke at jeg sliter. Bare legen. psykologen og psykiateren vet det.

[Anonym bruker]

Kanskje det. Jeg hadde ikke hatt tålmodighet til å stadig ta hensyn til angst....kan ikke ditt, kan ikke datt, kan noe og ombestemmer seg for formen var ikke bra nok likevel. Blir fornærmet pga bagateller, og mener da at den andre ikke tar nok hensyn, dvs ikke lever etter og gjør nøyaktig det den som har angst vil.

 

 

[Gjest Tale30]

Nå er det ikke slik at psykisk syblir psykis syke er en avgrenset gruppe som blir født slik, og er slik helt fra vugge til grav.

 

De estimerer at 1 av 3 vil oppleve å få en psykisk lidelse i en eller annen grad i løpet av livet. Dette kan ramme hardt og uventet. Det vil jo da si at veldig mange som allerede er i forhold. Noen partnere reagerer da med å bryte ut av forholdet, andre ikke. Dette avhenger nok både av den enkelte pårørendes kvaliteter, av lidelsens omfang og av hvor sterkt forholdet er forut for lidelsen.

 

Ditt råd om at de med psykiske problemer skal finne hverandre er vel bare et forsøk på å være vittig. Hvis ikke forteller det jo hvor lite innsikt du har i pykiske lidelser. Da anbefaler jeg deg å lese deg opp på temaet. Kunnskap er alltid et gode.

[Anonym bruker]

 

Nei, det var ikke vittig, bare helt utopisk. Men det hadde jo vært greit for alle parter!

 

Men en kan jo fort bli psykisk syk selv også av å være sammen med en som er det. Bare det at da har man jo stilt opp som klagemur så lenge at det blir problemer av å forvente at den som først var syk skal stille opp på samme måten.

 

Psykisk syke har jo gjerne lang erfaring i å være selvsentrerte, og uten grenser sånn sett.

 

 

[nasse nøffen]

har det slåttdeg hvor sårt det må være for en som sliter å lese det du skriver??

 

man kan være ødelagt fra en grusom barndom,blitt mobbet, misbrukt , har man dermed ikke rett på lykke? rett til ha noen til å støtte seg på??

 

mennesker som sliter psykisk har også gode perioder.. de hater å være syke, og skulle ønske de kunne taklet hverdagen som de fleste andre.

 

takk og pris at det finnes gode mennesker rundt om, som har empati og sympati, og evnen til å hjelpe og støtte andre..

 

hva om du skulle blitt syk? det kan skje alle og enhver faktisk.. om man har en trygg oppvekst og alle forutsetninger for å takle vonde opplevelser.. om man feks overarbeider seg. Har sett mange eks på ressurssterke mennesker bli alvorlig psykisk syke

 

 

 

hilsen en som jobber med psykisk syke, og tar viderutdanning i psykiatri

 

[Anonym bruker]

Jeg prøver å ikke la det gå utover de rundt meg. I stedet for å snakke om det, så skriver jeg. nettopp fordi jeg ikke ønsker å være en byrde.

 

Mannen min falt og skadet ryggen sin for noen år siden. Jeg tror jeg hører med om ryggsmertene hans enn det han hører om mine traumer og problemer rundt disse.

[Anonym bruker]

Er det ikke nok med dritt slengt om folk med psykisk lidelser her inne nå. Syntes det har vært nye slike inlegg her hver dag i det siste.

 

Hvor dårlig må man ikke ha det med seg selv hivs man føler at man må rakke ned de som faktisk sliter mest i samfunnet for å føle seg bedre.

 

Hi vær glad du er frisk og håp at du aldri kommer til å slite med angst eller annet.

 

Desutten trenger man på langt nær ha en psykisk lidelse for å være vanskelig å leve med.

[Anonym bruker]

Det at man nå estimerer at 1 av 3 vil oppleve å få en psykisk lidelse i en eller annen grad i løpet av livet, sier jo bare litt om at sykdomsbegrepet er blitt stadig videre de siste årene. Det som før ble regnet som helt normale bølgedaler i livet blir nå regnet som sykdom, f.eks sorgreaksjoner, partnerbrudd, nedstemthet, tiltaksløshet, slapphet/tretthet sov.

 

De fleste sosialmedisinere er enige i at vi tåler langt mindre motgang i livet nå enn vi gjorde for bare 20-30 år siden

[Anonym bruker]

Signerer studentine.

 

Vi lever i et samfunn som handler om å være ung, pen, selvsentrert, mobbing med humoristisk snert og albue seg fram.

Og de andre er bare en fyllmasse for disse viktigere menneskene.

Kommer til å bli mange psykisk syke fremover.

 

Hilsen psykisk frisk.

 

[Anonym bruker]

Hehe, så sant, så sant 13:25! Der fikk du sagt det! (Ang. siste setningen din)

 

[Anonym bruker]

Har du tenkt på at innlegget ditt er akkurat det som skal til for at det vipper over for noen hi? Kunne du ha levd med det på samvittigheten?

[Dunder]

Både somatisk syke og psykisk syke kan bli vannvittig selvsentrerte. Og selv om det kan være forståelig og naturlig (og noen ganger ved psykisk sykdom en del av sykdomsbildet), så hjelper det sjelden å stimulere denne selvsentrismen.

 

Psykisk sykdom har vært stemoderlig behandlet i så lange tider at vi alle går rundt med en slags kollektiv dårlig samvittighet som gjør at vi ikke tør stille krav til psykisk syke.

 

Som alle andre har også individet selv et ansvar for å gjøre en innsats for å bli bedre (evt. frisk). Akkurat som man må trene seg opp etter en bilulykke, så må også de med f.eks. angst trene seg opp. Og det er hardt arbeid.

 

Og mange psykologer er i dag langt mer bevisst på at man ikke må la pasienten definere seg selv fullstendig ut i fra en diagnose. Man er så langt mer enn det. Man har sine personlighetstrekk som ikke trenger å ha noe med sykdommen å gjøre. Og man kan heller ikke la sykdommen bli en "hvilepute" for alt man ikke får til/orker/klarer.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke HI.

 

Hvis det skal så lite til for å vippe noen av pinnen, så burde kan manskje ta ansvaret for å ikke frekventere disse sidene......

 

13:31

[Anonym bruker]

Tenkte på det jeg også. Akkurat slike ting er det et menneske med selvmordstanker minst trenger å høre. Vitner om mye egoisme og snever tankegang fra HIs side. Ble ganske sjokkert da jeg leste innlegget, noe av det drøyeste jeg har lest her inne faktisk.

[Bæ bæ lille lam:)™]

Jeg signerer studentinen fult ut her!

 

Jeg blir faktisk skremt av å lese holdningene til mange..

 

Har selv slitt med depresjon og angst,og vet hvor tøft det,og jeg er utrolig takknemlig for at jeg har samboeren min!Jeg vet at jeg ikke alltid har vært like enkel å ha med å gjøre,men elsker man hverandre,så klarer man det meste.

Det er grunner for at jeg havnet der jeg gjorde,skulle jeg da i tillegg blitt "straffet" ved at de rundt meg ikke "orket" det??

[Anonym bruker]

13:55. på samme måte som barn som mobbes i skolen burde ta ansvar ved å ungå å dra på skolen? Eller voksne som mobbes på arbeidsplassen burde bytte jobb. Eller kanskje barn som utsettes for overgrep burde ta ansvar å holde seg borte fra overgriperen?

 

Ja, det er offeret som må ta ansvar og holde seg borte. Kan ikke være mobberens ansvar at noen ikke tåler det han har og si.

 

 

 

....for en mentalitet...

[Anonym bruker]

nei, skole er obligatorsik og lærerne har et ansvar for å stoppe mobbing. Arbeid må man ha, og der er man heldigvis beskjyttet av arbeidsmiljøloven.

 

Dette er en nettside man absolutt ikke trenger å frekventere hvis man ikke vil. Her slenges kommentarer ut i øst og vest, og jeg sier ikke at dette nødvendigvis er riktig. men så lenge man faktisk VET at det er sånn det er her inne, så trenger man jo ikke oppsøke elendigheten hvis man ikke vil.

[Anonym bruker]

Håper du sover godt om natten, hi, enten du er et troll eller bare et veldig uvitende menneske. Et nært familiemedlem fikk både stemmer i hodet m.m pga feilmedisinering, og hadde partneren stukket da hadde jeg blitt sjokkert!

[Anonym bruker]

Anbefaler du/dere som ikke skjønner at det går an å leve med en med en psykisk lidelse å se på programmet "hvor gal er du?" på nrk nett-tv.

[Anonym bruker]

Den psykisk syke har altså rett til å ha noen å støtte seg på? Hva med den friske partneren, hvem skal h*n støtte seg på når h*n trenger en klippe i livet? Ofte dreier det seg bare om enveiskjøring dersom en av partene sliter psykisk, den syke skal ha støtte og det forventes at partneren skal forstå, støtte, hjelpe, akseptere og ta ansvaret for hus/heim/barn/økonomi helt alene. Så ja, partnerne som velger å bli i slike forhold fortjener virkelig medalje!

[Anonym bruker]

Jepp, medalje til min elskede samboer som elsker meg så mye at han holder ut med meg Det er bevis på kjærlighet det

[Anonym bruker]

vis meg gjerne det menneske som aldri noen sinne i løpet av sitt liv er deprimert i en eller annen form...