Gå til innhold

Far ønsker ikke å bli med på fødselen....


Anonym bruker

Anbefalte innlegg

Jeg bare lurte på om jeg er den eneste som ikke skal ha far med på fødselen. Han ønsker ikke dette. Tror det er litt skremmende.

Kan jo nesten ikke tvinge han heller....

Hva slags løsninger har dere andre som er i samme situasjon???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg skal ha med barnefar på fødselen selv, men kan godt forstå de mennene som ikke ønsker å bli med. Nå er det vår tredje gang, så min mann vet hva han går til. Har snakket med flere menn som av forskjellige grunner syns selve fødselen er skremmende, de "tåler" ikke blod, er redde for å besvime eller andre grunner. Selv hadde jeg ikke klart å være med noen, så det er greit at det er jeg selv som skal føde...

 

Til deg vil jeg anbefale å ta med en god venninne (kanskje en som har født selv), søster eller mor. En person du stoler på, og som kjenner deg godt. Få noen til å ta bilder, så kan mannen din få se dette etterpå. Kanskje det blir mindre skremmende for ham da, og kanskje han vil bli med hvis det blir en neste gang!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje barnefaren burde fått seg en samtale med jordmor uten at du er der? Det er en mulighet for at han kanskje blir mer på gli da, for da kan han jo få svar på alt mulig.

 

Jeg tror mange menn kvier seg til fødselen ikke bare på grunn av alt de ser, men mye for at de ikke kan gjøre så mye fra eller til. Jeg har gitt en liten liste(he-he) til min kjære for hva som kanskje kan være til hjelp for meg under fødselen i slutten av juli. Denne fyller jeg mer ut etter hvert hvis jeg kommer på noe/får gode tips fra noen. Han satte veldig pris på konkrete tips for hva han kanskje kan bistå litt med under veis. Samtidig som at han bare må forstå at han likevel ikke kan gjøre all verden av praktiske ting når fødselen er i full gang. Hovedsakelig er de der bare for å støtte oss.

 

Håper mannen din skifter mening. Hvis ikke finner du sikkert god støtte i å ta med en nær veninne eller kanskje en nær slektning? Søster eller noe?

 

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde prøvd å legge frem for ham at det faktisk er du som skal gjennomgå en fødsel her, og at han praktisk talt bare skal være der for å holde deg i hånden. Vil han at du skal ligge der i smerte alene?

Mannen min var også veldig skeptisk i begynnelsen. Forstod liksom ikke hva han kunne bidra med der og ville helst bare vente utenfor.

Fikk satt litt perspektiv på tingene og forklart ham at det er faktisk ikke han det dreier seg om denne gangen, og at jeg har behov for å ha ham der som moralsk støtte.

Hold meg i hånden og stryk på meg hodet har jeg sagt, og for guds skyld ikke kom med noen gode ideer. Han syns det var en grei avtale og når han nå har vendt seg til tanken gleder han seg litt. Mer enn jeg gjør i alle fall;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avtale om at han holder seg i hodeenden:) Mannen min slo til med stjerneutsagnet "du vet at jeg har vokst opp på gård" da jeg uttrykte forsiktig skepsis til om jeg virkelig ville at han skulle se alt som foregikk i den andre enden, så det var mitt krav...

Men ellers har det vært godt å ha ham med på våre to fødsler, han har blandet drikke til meg og skaffet varme risposer og massert meg i korsryggen - og holdt kjeft og trukket seg unna når han ser at jeg ikke vil ha noen i nærheten. Det er vel faktisk han som kjenner meg best gitt:)

 

Hvis han absolutt nekter ville jeg bedt ham sitte på gangen og bedt med meg en venninne/mamma/søster som sto meg nært. Støtte må man jo ha!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:) Takk for svar:

 

Jeg har prøvd å forklare han at det kan være kjekt med litt støtte under fødselen. Prøver også å si at han ikke kommer til å være i veien i det hele tatt og at det er helt vanlig å føle at man ikke strekker til. Har sagt at det er nok for meg at han bare er der, stryker med på ryggen,henter drikke osv.

 

Han sier han føler mere tvang i forhold til å være med på fødselen enn lyst til å være med.

 

Må få sagt det også at han svimer av hver gang han skal ta blodprøve eller ser blod. Så han er vel litt redd for å ta for mye plass hvis han får panikk/svimer av. Slik at fokuset blir på han istendenfor meg. For det ønsker han ikke...Men får han panikk så får han det...

 

Jeg har familie men de bor mange timer unna. Så det blir vanskelig å ringe å få med seg søsken eller mor når de bor 8 timer unna..

 

Han gleder seg kjempemasse til å bli pappa. Han er kjempespent.

 

Har fått han med på fødselsforberedende kurs om noen uker. 4 timer. Er det noen som har vært med på det??? Eller blir ting bare værre,,,

 

Takk for gode råd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hei:) Takk for svar:

 

Jeg har prøvd å forklare han at det kan være kjekt med litt støtte under fødselen. Prøver også å si at han ikke kommer til å være i veien i det hele tatt og at det er helt vanlig å føle at man ikke strekker til. Har sagt at det er nok for meg at han bare er der, stryker med på ryggen,henter drikke osv.

 

Han sier han føler mere tvang i forhold til å være med på fødselen enn lyst til å være med.

 

Må få sagt det også at han svimer av hver gang han skal ta blodprøve eller ser blod. Så han er vel litt redd for å ta for mye plass hvis han får panikk/svimer av. Slik at fokuset blir på han istendenfor meg. For det ønsker han ikke...Men får han panikk så får han det...

 

Jeg har familie men de bor mange timer unna. Så det blir vanskelig å ringe å få med seg søsken eller mor når de bor 8 timer unna..

 

Han gleder seg kjempemasse til å bli pappa. Han er kjempespent.

 

Har fått han med på fødselsforberedende kurs om noen uker. 4 timer. Er det noen som har vært med på det??? Eller blir ting bare værre,,,

 

Takk for gode råd...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

 

Samboeren min ville i utgangspunktet ikke være med han heller, da han ble livredd og traumatisert under fødselen til vår førstefødte. Det var en fæl fødsel, og han fikk ikke gjort noe som helst for å hjelpe. Han sa hele tiden etter dette at han kom ikke til å være med på noen fødseligjen. For meg var det helt greit, for jeg skulle aldri føde igjen.....Men det ble nå sånn at vi skal ha en til likevel da.

 

Jeg var lei meg fordi han ikke ville være med, siden jeg denne fødselen har fødselsangst og belastningen ble enda størra av at jeg måtte gå gjennom det alene, men ville ikke tvinge ham. Heldigvis kom han fram til,helt av seg selv, at jeg tross alt har det verre enn ham og at han skal være med for å holde meg i hånden - selv om han fortsatt ikke har lyst.

 

Han skal også på samtale hos angstjordmoren min (jeg har gått til samtaler hele svangerskapet) for å få luftet noen tanker. Uansett så er vi enige om at han går ut av fødestuen hvis han ikke klarer mer, da er han jo uansett ikke til noen nytte for noen. Kanskje det hadde vært noe for din samboer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære deg!!

 

Jeg syns du er voksen og reflektert når du sier at du ikke vil tvinge ham igjennom det!!

Tror nok mannen din i ettertid kommer til å angre, for det er jo en stor og minnerik opplevelse. Så hvis fødselsforberedende kurs kan sette ham på tanken om i allefall å bli med ei stund, eller å gå litt ut og inn på fødestua hadde det vært en opplevelse og ett minne som han også fikk ta del i.

Min første mann gikk mye til og fra, men bestemte seg for å bli med på den siste delen da han så hvor god støtte han var. Jeg syns det var greit at han vandret litt før roen kom over ham....han hadde tross alt gruet like mye som meg på første fødsel. Dessuten tror jeg han trengte litt luft og en liten gåtur mellom riene. Men stoltere mann, da fødselen var over, fantes ikke!! Og i ettertid har han støttet andre menn som har vært redd og ukomfortable med fødsel. Den andre fødselen gikk som en drøm, han var der hele tida og var litt tøffere.

Pappan til denne babyen gleder seg....så folk er forsjellige.

 

Lykke til, med eller uten pappa på føden......håper du får en fin opplevelse og at du får med en tillitsperson som kan gjøre det lettere for deg. Trenger ikke være slekt.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...