Blitt gravid 6 ganger men bare fullgått ett....er 7+5 i dag.

[Going strong]

Hei:) Min lille men tunge historie(som jeg nå håper ender godt).

 

Jeg ble først gravid i 06,men hadde da blæremola:( Fikk beskjed om å vente med å prøve igjen etter 6mnd. Ble da ganske fort gravid med min sønn som nå er 3:)

Når han var 3mnd ble jeg ved et uhell gravid igjen men mistet i SA ganske så raskt. Nå har vi prøvd i ca 2 år med å bli gravide med nr to. Ble gravid med dobbel pergo. Hadde da to i magen,men mistet i uke 6-7(husker ikke helt. Gikk et halvt år på pergo uten hell. Men så ble jeg gravid helt uventet men da jeg kom på tidlig ul da jeg selv trodde jeg var i uke 7-8 fant de bare fostersekken men ingen fosteranlegg.De trodde jeg var tidligere på vei,men syndes ting skurret veldig. De ba meg vente i to laaange uker til men fikk bekreftet da på neste ul at det ikke var noe der. Altså en MA om jeg har forstått det riktig?

Nå er jeg gravid igjen. Og er kjempe bekymret. Er i 7+5 og jeg var veldig kvalm og måtte spise ofte da jeg var i uke 5 og 6. Metallsmak i munnen og masse murringer + ømme pupper. Men nå denne siste uken sitter jeg bare tilbake med ømme bryster og de har blitt mye tyngre,men alt det andre har gitt seg. Og er da døds bekymret for enn MA til. Skulle bare ønske at denne kroppen kunne ordne opp selv om det var meningen om at vi skulle miste,enn å få den slengt i ansiktet nok en gang på ul.

Skal inn på ul til onsdagen. Gruer meg helt forferdelig! Stakars samboeren min som jeg gråter mye til og sier at jeg hele tiden er bekymret. Og alle disse analyseringene av symptomer!

 

Noen som går igjennom det samme eller som har en go`-historie og fortelle:)?

 

[Going strong]

ingen erfaringer å dele?

[Maddemor-1 gutt+1 jente:)]

Først og fremst gratulerer:)

Vi gikk vel sammen her inne for 3 år siden også vi tror jeg.... Har en sønn som blir 3 i juni jeg.

Etter han skulle vi begynne prøvingen igjen når han var 15 mnd. Begynte da rertt på pergo og ble gravid etter 8 pp, emn endte i exu når jeg var 6+0. Den gangen følte jeg bare enorm kvalme men lite ømme pupper og øvrige tegn. hadde også lav hcg den dagen exu ble konstantert (1080) så der var forklaringen på lite symptomer. Ble gravid igjen 2. pp etter exu, men det endte i MA når jeg var 8+4. hadde mer symptomer da, men fortsatt lite ømme pupper, men mye kvalme og oppblåst mage og bekkensmerter faktisk. 1 uke før MA ble konstantert så hadde jeg hcg på 18000 som var bra.

Måtte ha utskrapning og forbud mot prøving i 2 mnd. Ble deretter gravid igjen etter 2 mnd prøving, men endte i SA 4+3. hadde da også enorm kvalme og litt ømme pupper, men ellers lite symptomer.

Ble gravid igjen etter 2 mnd og hadde nå ingen kvalme å snakke om, men sinnsykt ømme pupper. Ellers ingen symptomer..... Var sikker på at dette også kom til å ende galt og klarte ikke å tenke tanken på at denne gangen blir det baby..... Vel, nå er jeg snart 26 uker på vei og alt ser bra ut. Symptomer kommer og går og for å trøste deg så var jeg symptomfri fra uke 7-10 og var heeeeeelt sikker på ny MA, men den gang ei:)

Dette kan gå helt fint ser du, men skjønner bekymringene dine, men som regel er de helt tullete:)

Ønsker deg masse lykke til!

 

[maxime75]

Hei,

Hørers ut som meg det. Mistet 5 ganger før vi fikk en liten prins i 08. er i gang igjen nå litt over 8 uker, men ser ut som vi får bra oppfølging senne gangen og. Men er så mye kvalm og kaster opp at jeg ikke orker å tenke fremover.

Men som de sier det har jo godt bra 1 gang. Da er store murligheter for at det gjør det en gang til;o)

 

Lykke til

[Going strong]

Huff,så mye greier psykisk og fysisk man skal igjennom. Men vet det er verdt det neste gang den sitter og vi vet jo hva det endelige herlige resultaten kan bli. Vi som har fra før:)

Gratulerer med snart i 26 uke:D herlig å høre! Mener jeg kan huske jeg så det her inne for en god stund tilbake da vi prøvde begge to.

 

I dag har jeg kjent sikkelige strekk på begge sider av bekkenet. Nesten konstant. Blir bekymret da å,hehe..Huff.Bruker du Maddemor-g07,m spire igjen:) blodfortynnende eller progresteronkrem denne gangen, eller går det helt fint uten noen ting?

Vel, klokken 14 i morra får vi se på ul. Vil liksom få det overstått men vil ikke like vel.

 

Tusen takk for svar fra dere begge:)

[ambumamma]

Kjenner meg godt igjen i historien din. Vi mistet tre ganger før vi fikk første mann, og er nå gravide igjen. 6+6 idag. Første gang jeg ble gravid mistet vi i sa ganske med en gang. 2 gang skulle vi til syden og ville ha ul bare for å sjekke åssen det lå ann. (tok på volvat) Vi så et lite hjerte som slo og var stor fornøyd med det. Var kvalm og elendig heeele tiden. I uke 14 kom en pitte pitte liten blødning. Jeg ble livredd og fikk ul. Der viste det seg at fosteret hadde dødd i uke 8. 6 uker hadde jeg gått med dødt foster inni meg. Da var det bedre å miste i sa og skjønne at det var over. 3 gang fikk vi tidlig ul i uke 6, så hjerte slo og fikk fortalt at nå ville det gå bra, fikk ny time om to uker og da hadde hjerte sluttet å slå.... Jeg gikk helt i kjelleren. Skulle det aldri bli vår tur lissom? Men så neste gang satt spiren og ble der.

Er nå som sagt gravid igjen og veldig spent på hvordan det vil gå denne gangen.

 

Men det jeg ville frem til er at selv om symptomene dine har gitt seg litt bør det ikke bety at noe er galt, jeg hadde like mye sympromer selv om det hadde gått galt, så jeg tror nok vi som har opplevd dette analysere alt som du sier...

 

Håper du får vite at alt er bare vel på ul, og at spirene sitter som de skal på oss alle sammen

 

Det er en fattig trøst, men nå som jeg sitter her med en frisk gutt tenker jeg at det kanskje var kroppens måte å ordne opp i noe som ikke kunne blitt bra (hvis du skjønner) uansett

 

Huff dette ble langt, men hvertfall Lykke til!!!!!

[Going strong]

hei Oss 2+1=4

 

Man går virkelig ned i kjeller når man kommer på denne "hersens" ul og får det slengt i ansiktet at det ikke er noe her denne gange heller. Jeg har også sett hjerte banke i uke seks men da på neste ul ca to uker etter var det en tom fostersekk der:( Det var egentlig den verste gangen.

Jeg er så utrolig takknemlig for den perfekte lille gutten jeg har fra før:)

Kunne vi være så heldige en gang kan vi være det igjen:)

Men verden er urettferdig mange ganger. Krysser fingrene for oss:)

Takk for at du delte din historie:)

 

[aprilprinsesse2011]

Detter er meldingen eg sendte rundt til mine venner igår...

 

Da må eg desverre komme med enda en crappy melding....

E vist ikkje meininga at ting skal gå som eg vil....

 

Var på tidlig UL idag, pga d som skjedde ved nyttår.

Der såg ikkje gynekologen liv.... D han fant tilsvarte et foster på 7,5 veke (fosterets telling), noke som ikkje stemme med mi rekning, men intet liv.

Skulle vært 12 idag...(mi telling)

Fikk beskjed om å komme tilbake om ei veke for å være 100% sikre før dei gjere noke meir. Men gynekologen var 99,9% sikker idag...

Dei tok ei blodprøve av meg og skulle ringe meg på ettermiddagen med prøvesvara, noke dei ikkje gjorde... Eg ringte dei og dei hadde ikkje fått svara på prøvene enda, so skulle få tlf i morga.

Skulle komme tilbake med en gang, om eg fikk blødninger e.l.

 

Får ikkje ting og tang til å stemme i d heile tatt.... Har tatt blodprøver en gang i veka i 5-6 veker, der stigninga på hcg har vært som den skulle, bortsett fra den siste, som hadde sunket, men d fikk eg beskjed om var normalt på den tid.

Mage har eg oxo begynt å få, og puppane mine skulle en til tider tru eg hadde knabba med Pamela ( i forhold til min "normale" str), har ikkje følt meg dårlig bortsett fra kvalmen som jo e normalt...

 

Tårene har trilla i so og seie heile dag, og dei melder sin ankomst til tide og utide enda, og prøva å få samla tanker og følelser, og prøva å forstå heile greia, men d e faen ikkje lett...

Akkurat no virka alt helt håpløst, men veit at i sånne tilfeller e d fordi ting ikkje va som d skulle... Må bare bruka tida til hjelp for å samle seg, so får vi fortsette som før, og prøve igjen.

For no har eg fått blod på tann og nekta å gi opp!!!

Men akkurat no e alt bare crappy...

 

So d går bra med meg og mine, men tida kjem til å bli brukt med omhu, for eg merka at ihvertfall psyken min begrensa seg til kor masse den kan klare å takle over kort tid.

No vil eg ha et skikkelig svar så fort som mulig, sånn at eg kan komme meg videre, for no har eg fått nok og e mektig lei motgang.

Men eg veit eg overleve dette oxo;O)

 

No har eg snakka mykje for min egen del, men veit at d har gått hardt inn på dei to andre rundt meg oxo.

 

E foreløpig sjukmeldt til 4/5, so får vi sjå korleis stoda e når den tid nærma seg.

Veit at eg no skal nyte ferien så til de grader!!

 

Stor klem fra meg og mine

 

Hører oxo med til historien at eg 18/12 fikk beskjed om at eg hadde en SA, noe som 14 dager senere viste seg å være et svangerskap utenfor livmor. Ble sendt på sykehus etter rakettene på nyttårsaften, og operert 1/1....

 

Har fra før en datter på snart 13, med min tidligere samboer.Han flyttet fra meg etter 11 år, noe som resulterte i skikkelig depresjon og vektnedgang (15 kg på 2-3 mnd).

Etter 1,5 år fikk eg meg ny samboer,som nå deler denne skjebnen med meg...

Merker at d oxo tar på min datter oxo.

Men vi holder sammen alle 3, og vet dette er noe som vi kommer over til slutt. Og vi tar tiden til hjelp.