Parterapi..

[Anonym bruker]

Prøver alle her inne det før de går fra partneren sin? Virker sånn.. Vi har ett barn sammen og har vært sammen i 4,5 år. Forholdet skranter. Vi kommuniserer bedre etter flere krangler. Han tar mer ansvar. Gjør ting som han ikke gjorde før. Står opp med datteren vår, henger opp klær, hjelper meg hvis jeg trenger det.. Allikevel føles det som et eller annet er galt. Jeg vet ikke om jeg lenger har følelser. Tenker på å flytte ut. Jeg er rett og slett usikker på om jeg elsker han. Jeg er glad i han, bryr meg om han, men de romantiske følelsene er borte. Han snakker om at mer barnevakt kan hjelpe, men jeg tror faktisk ikke det! Har kjempedårlig samvittighet. Tenker seriøst på å flytte ut. Kan parterapi hjelpe? Jeg føler egentlig at løpet er kjørt. Vi har prøvd og prøvd så lenge. Jeg er enda ung, og ser dessverre ikke resten av livet mitt for meg sammen med han.

[Anonym bruker]

For meg var det ikke nødvendig med parterapi.. prøvde det en gang tidligere i forholdet... det endte med at eksen min stormet ut av lokalet sint på meg fordi jeg fortalte ting som satte han i dårlig lys... selv om det var sannheten... Den gangen ble jeg sittende igjen alene med terapauten som ganske tydelig ba meg om å tenke på meg selv. Det gikk to år etter det så klarte jeg å gjøre det. Den beste avgjørelsen noensinne!! Jeg hadde nemlig ikke følelser igjen etter mange år med masse krangling og lite gjensidig respekt... var et vanskelig valg tross alt pga tre barn sammen, men det viktigste og beste jeg har tatt både for meg og barna!

[Anonym bruker]

Tusen takk for et reflektert og fint svar. Er nettopp meg og datteren vår jeg tenker på. Vet jeg bør være litt egoistisk denne gangen. Vet det kommer krangler etter krangler og at jeg angrer hver gang fordi jeg har valgt å bli. Føler dessverre ikke at han respekterer meg. Men han spiller sånn på min dårlige samvittighet. Jeg HATER å såre folk! Er en sånn person som helst forteller folk det de vil høre.. Han sa igår: Hvis det hadde blitt slutt mellom oss og jeg ville bodd i denne byen og sett datteren vår noen dager i uka hadde vi helt klart funnet tilbake til hverandre etterhvert. Jeg tenkte i mitt stille sinn at det nok ikke kommer til å skje.. Han tviholder på meg! Jeg slo opp med han for noen uker siden og da gråt han så inni H**********. Jeg sa at vi kunne prøve noen uker til, kun fordi jeg hadde dårlig samvittighet. Leiligheten her er sagt opp, så vi må uansett flytte ut fra denne lieligheten etterhvert.