sliter, virkelig.. hva gjør jeg?

[Anonym bruker]

vet ikke hvordan jeg skal legge dette frem på riktig måte.. først kan jeg si at jeg nå er gravid i 5 (snart) mnd.. er sammen med barnefaren, men vi har det vanskelig.. på en eller annen måte så fungerer det ikke mellom oss.. og jeg er usikker på hva jeg føler for han.. samtidig hvet jeg at jeg nå er full av hormoner og dette letter jo ikke akkurat på situasjonen..

 

jeg er ærlig så jeg har fortalt han om dette, det skal sies at jeg tidligere har slitt med depresjoner osv..

 

når jeg sier jeg er usikker på ting, reagerer han med sinne.. og vil ha et klart svar på hva jeg vil.. et ja eller et nei.. noe jeg ikke klarer å gi fordi jeg ene sekundet tenker en ting og neste noe annet.. hvet jo at det er sårt for han..

men føler kansje han ikke ser helt min side av saken også.. han har lett for å putte ord i munnen på meg, å annta at d er det og det jeg mener..

 

nå har han bedt meg om å flytte ut, siden jeg ikke kan bestemme meg..

 

og her står jeg, 5 mnd gravid, hormonell, alt er bare kaos.. hva gjør jeg?????

 

noen andre som har opplevd noe lignende eller kan komme med råd??

 

vet ikke om det noen gang vil funke mellom oss, men for bebien vil jeg at det skal det..

 

sambo lever i den troa at han ikke vil prøve bare for bebien..

[Anonym bruker]

Slet dere før graviditeten også? For om det er tilfelle så kunne dere kanskje ha godt av en "pause" for å finne ut hva du egentlig ønsker.

 

Uansett er par terapi en god ting. Ofte virker "alt" nye verre under en graviditet, spesielt om en ikke prater om tingene.

 

Er enig med samboeren din, at man ikke skal "holde-ut" for barns skyld.

 

Lykke ønskninger fra et skillsmisse "barn"

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ham godt!

 

Jeg hadde heller ikke klart å leve med en som ikke vet hva h*n vil, om h*n er glad i meg eller ikke. Det sliter virkelig på. Da hadde jeg heller funnet som VIL være sammen med meg, barn eller ikke.

 

Hva har depresjoner med dette å gjøre? Du er bare vinglete, og ønsker forståelse for at du vingler. Så drar du inn dette med depresjon, men sorrry, det kan ikke unnskyldes med en eller annen depresjon du hadde tidligere.

 

[Anonym bruker]

selfølgelig har dette noe med depresjonen og gjøre.. ikke svar på noe du ikke har peiling på!

[Hurra133]

Ja, det forrige innlegget virker helt usaklig. Og selv for oss som ikke har peiling på depresjon virker det ganske forståelig at nettopp en depresjon kan være årsak til slike følelser. Man må ha usedvanlig dårlig fantasi og empati for ikke å se det.

Ville bare ha sagt det. Ikke la en sånn kommentar gå inn på deg.

[Anonym bruker]

Dere ser ikke mannens side her altså?