herremin hvor jeg gruer meg til jobb:(

[Anonym bruker]

så var det sagt, har ikke mange å si det til, så må sutre litt her i stedet.

 

For er nok flere som meg her. Gruer meg intenst til jobben og vil så gjerne begynne på ny utdanning fra høsten av, men må belage meg på restetorget. Kan ikke ligge å grine meg i søvn nesten hver kveld før jeg skal på jobb:(

[Anonym bruker]

Sutreunge!

[Anonym bruker]

og det vet du?

[Anonym bruker]

MERR!

[Anonym bruker]

Herregud så barnslig, alle må jo på jobb...ingenting å grine for vel!

[duracellmamma]

Herregud. Til dere enkelte anonyme: Voks opp, er ikke alle som sikkert har det like perfekt som dere...

[Anonym bruker]

Hvorfor gruer du deg slik da?? Mistrives du, har du dårlige kollegaer??

[Anonym bruker]

Mistrives. Med både jobb og arbeidsmiljø. Og ikke enkelt å få byttet jobb heller, for jeg vil bort fra hele jobben. Satser på skole fra høsten og en annen jobb mens jeg går skole.

 

Men akkurat nå er jobben ett rent helvete. Flere ganger måttet virkelig ta meg sammen og gå alene for å ta meg sammen og ikke begynne å stortute på jobb.

[Tinemoren]

Huff, høres ikke bra ut. Er så utrolig viktig å trives med den jobben man har! Jeg har valgt den utdannelsen jeg har kun fordi jeg fallt helt for jobben jeg begynte i som 18-åring. 10 år senere er jeg der fremdeles, og gleder meg til å gå på jobb hver dag. Sånn skal det være, Kan tenke meg at dette går skikkelig utover privatlivet å ha det slik som deg. Lykke til med utdannelse, og krysser fingrene for at du finner en jobb du trives med.

[Anonym bruker]

Huff, ikke noe kjekt når det er slik. Man tilbringer mye av livet på jobben, så det er viktig at man trives. Men du må ha inntekt vet du. Du må bare bite det i deg, husk at det blir sommerferie, og at du bare skal holde ut til høsten!! Skole er alltid en god ide :-)

[Anonym bruker]

Jeg var 1337.. og 2029

[Anonym bruker]

Takk:)

 

Ja, det går mye utover privatlivet. Heldigvis har jeg en mann som støtter meg og er her for meg, men det er tøft ja. Jeg har forandret meg drastisk det siste året, iflg han. Og det er kanskje sant. Før var jeg mye gladere, nå er jeg ofte hissig, sint og trist.... Høres ut som en koselig person å leve med, ikke sant?

 

Tar meg jo sammen da, og har det relativt greit når jeg har fri. Den første dagen greier jeg tom å vaske og ordne her, men tvert det begynner å nærme seg jobbedager igjen, synker jeg ned i ei dyp grøft. Heldigvis er vi en relativt ryddig familie.

 

Men håper på en lysere fremtid om jeg får meg skoleplass og etterhvert dermed vil kvalifisere meg for en jobb innen det jeg vil jobbe med:)

[Anonym bruker]

Takk:) problemet mitt er at jeg ikke fikk søkt det jeg ville pga jeg viste ikke at 1 skole i hele landet tilbyr den utdannelsen jeg ønsker meg på deltid:( Hadde jeg vist det 10 dager før... Men men:)

[Anonym bruker]

Kanskje du blir positivt overrasket? Uansett så er det ikke holdbart for verken deg og familien din at du har det så vanskelig på jobb. Det virker jo som du er seriøst deprimert når det nærmer seg jobb igjen etter fridagene. Slik kan du i allefall ikke ha det!!

[Anonym bruker]

Nei, jeg kan ikke det. Men er jo selvsagt avhengig av inntekta. Og hadde jeg bare vist om den utdanningsmuligheten litt før, hadde kanskje ting vært endel annerledes, for da hadde jeg hatt noe å se frem til. For jeg ahdde nok hatt stor mulighet til å komme inn på "rettmessig" opptak. Men nå må jeg forholde meg til restetorget:(

 

Blir det ikke skoleplass fra høsten, må jeg for alvor skaffe meg en annen jobb. Dersom jeg ikke får napp på en av jobbsøknadene jeg har sendt inn.