hun er blitt et monster ved matbordet ... (litt langt)

[....mammatilto... :)))]

Dattera på på 2,5år er blitt et monster ved matbordet - vi gir henne mass oppmerksomhet,tuller og har det gøy når vi spiser. Samtidig som jeg og pappan snakker sammen. Plutselig så kan hele maten gå i gulvet, eller utover hele bordet,et glass kan bli veltet osv ... ikke noe koeselig og spise sammen lengre for alt blir bare et stress da man blir sittende på vakt.

 

I går så tok jeg henne ut av stolen og rett inn på rommet hennes, lukket døra og gikk ut. Hun begynnte og hylgrine og kom etter, men jeg tok henne inn igjen og fortelte henne hvorfor hun måtte være der. Jeg fikk kjempevondt i mammahjerte mitt, og begynnte og tenke om jeg var for streng med henne ??? Hun hylte og ville ha smokken men fikk den ikke. Etter ca 5-7 min så kom hun ut igjen tenkte at det var lenge nok da hun er så lita, og vi snakket med henne. Ved frokosten i dag skjedde det samme igjen og igjen tok jeg henne inn på rommet og lukket døra.

 

Hva tenker dere når dere leser dette, er jeg for streng med henne ??? Hun er ganske vrien til tider og da tenker jeg at hun må tas der og da og at jeg må gjøre noe så hun skjønner det. Så da må jeg kansje være litt brutal,selv om jeg ikke liker det.

 

Når jeg snakker i telefon f.eks så finner hun på masse som hun ikke har love til, så det er ganske håpløst. Som å klive opp å salongbordet,rote i sjenken osv ..

 

Noen ganger så bare gir jeg opp og lar henne holde på ... føler meg totalt misslykka til tider ....

 

[Gjest]

Jeg tenker at det er helt normalt at de tester grenser i den alderen, men at de selvsagt må få beskjed om at det ikke er greit...

 

Å la henne være alene på rommet i 5-7 min syns jeg er alt for strengt. Jeg har ikke sans for time-out i det hele tatt, men hvis du skal bruke det er det vel noe med at antall minutter skal tilsvare hvor mange år barnet er? Dvs at hun må sitte i 2 min.

[....mammatilto... :)))]

2 min holder ikke her ....

[Gjest]

Men da ville jeg gjort noe annet i stedet... Syns de er for små til å forstå poenget med å bli isolert så lenge.

[petite fleur]

Synes det er veldig strengt å stenge henne inne på rommet så lenge, det er heller ikke anbefalt å bruke rommet til straff da de får et negativt forhold til sitt eget rom som de også skal sove på.

 

Hvis du følger reglene for time out, bør det funke.

[Gulosten™]

Hvis du skal gjennomføre time out er det en fordel å følge reglene. En advarsel, og en konsekvens. Ikke plutselig kast henne inn på rommet uten å si fra på forhånd. Kaster hun tallerkenen i gulvet en gang, tar du den opp og sier: Hvis du gjør det en gang til må du sitte i gangen/i trappa/på stolen. Og andre gangen hun gjør det følger du henne dit, setter deg ned og ser henne inn i øynene og sier: Nå må du sitte her, fordi du kastet tallerkenen i gulvet. Hvis hun går fra det stedet, følg henne tilbake uten å si et ord. Gi henne nøyaktig 2 minutter.

 

Jeg ville også prøvd på forhånd, å snakke med henne og belønne god oppførsel. Belønningen bør være noe relatert til "aktiviteten" hun skal oppføre seg i. Premien bør derfor være mat hun liker spesielt godt, is til dessert, litt god kjeks, rosiner e.l. Du kan også velge å overse den dårlige oppførselen. Hun vil tydeligvis ha oppmerksomhet absolutt hele tiden, og det får hun jo i massevis av deg når du reagerer som du gjør - mission accomplished for den lille Du kan ta tallerkenen vekk fra henne når hun kaster den i gulvet, uten å si noe som helst. Hun får ikke mer mat. Neste måltid, når hun tar en bit sier du: ÅÅååå så flink du er til å spise maten din!! ÅÅÅÅÅÅ så stor og flink jente du er!!! Nåååå blir du stor og sterk nå. Overdriv oppmerksomheten ut av en annen dimensjon. Oppmerksomhet og atter oppmerksomhet når hun spiser fint.

 

Noen ting fungerer for noen, og andre ting fungerer for andre. Man må nesten prøve seg fram

[Gulosten™]

Glemte en ting med time out, når det har gått to minutter snakker du med henne igjen om hvorfor hun måtte sitte der, og be henne si unnskyld for at hun oppførte seg på den måten

[Gjest ronja røverdatter]

Enig med Doula når det gjelder "regler" for bruk av timeout. 6-7 minutter innestengt på rommet blir feil for meg av to grunner: Det er for lang tid, barn har ikke tidsperspektiv slik som oss, så de lærer ikke noe mer av å bli værende for lenge, snarere tvert i mot. Dessuten liker jeg ikke å bruke rommet som en straffeplass - og absolutt ikke med lukket dør for en toåring som antagligvis ikke en gang virkelig skjønner hva som foregår.

 

Timeout er generelt ikke min favorit heller - men noen ganger kan det være nyttig å ta barne ut av situasjonen. Men i dette tilfelle ville jeg mye heller ha prøvd å ta situasjonen bort fra ungene - dvs. sørge for minst mulig oppmerksomhet rundt dårlig oppførsel. Kaster hun maten i golvet, og jeg allerede har funnet ut at "kjefting" ikke hjelper, ville jeg heller ha reist meg opp, ryddet bort talerknen og fortsatt å spise og snakke med mannen som om ingenting hadde hendt. Klager barnet på at det ikke får mat, ville jeg sagt at når du kaster maten i golvet, kan du ikke få mer mat.

 

Og uten å overdrive altfor mye, ville jeg heller sørget for positiv oppmerksomhet når hun spiser ordentlig. Setter hun i gang med å hylskrike, så ville jeg latt henne skrike, eventuelt snudd stolen hennes unna bordet og sagt at hun fikk sitte den veien til hun var ferdig med å skrike.

 

Heldigvis går det over, men det er slitsomt mens det står på.

[Gjest ronja røverdatter]

Forresten, en ting til - jeg vil ikke forlange at hun skal si unskyld. Det er viktig at barn lærer å si unskyld, men ikke for alt og ingenting. Da mister det effekten.