Tankesurr...

[Anonym bruker]

Litt usikker på om dette er rett sted å poste, men skitt la gå..Jeg er eneforsørger for to bar på fem og 1,5. Minste har aldri bodd med fare ( samme far da).I oktober fikk jeg kjæreste, i desember fant jeg ut at jeg var gravid. Ha bor og jobber i en annen by, men er glad for babyen og vil gjerne hit. MEN...om ha ikke finner jobb til babyen er barnehageklar vil han ha 50-50 deling..jeg tror ikke jeg klarer akkurat det. Ikke har han noe spesiell interesse for å flytte sammen med mindre jeg har en jobb, hvilket jeg ikke har nå. Lite sted, lite jobber..(Og jeg prøver!!) nå driver tida og renner ut litt her, 14 uker til termin, og jeg aner jo ingenting!!

Uff, det her ble bare rot..er kjempeglad i manen, og ha i meg og ungene, men likevel skurrer det litt her. Får satse på at det bare er hormonene mine som kødder med meg..vet ikke helt hvor jeg vil med dette, bare godt å få ned skrevet ned et sted.

[Anonym bruker]

Slapp av, han har ikke sjans i havet for å få 50/50 før barnet er minst 3 år. Men jeg må jo si jeg synes det høres litt rart ut at han "krever" 50/50 dersom han ikke får seg jobb...Vet han hvor dyrt barn er? forstår han at han ikke får noe som helst økonomisk støtte? Og hvorfor vil han ikke bo sammen med barnet sitt? Selv om ikke kvinnen han påstår han elsker har en jobb? Nei, må si det skurrer litt her.

[Anonym bruker]

Hovedpoenget for å ikke flytte sammen er vel at han mener den arbeidsløse parten isåfall vil bli å snylte på den med inntekt. Ser argumentet, men...forholdet ellers er jo kjempebra, men etter å vært i forhold med barn før og det har havarert, så har man lagt bort alle de romantiske forestilligene og er realist. Selvsagt håper jeg vi finner en bra løsning, at jeg får jobb etc, me ma vet jo aldri..er ikke helt sikker på at jeg hadde beholdt denne gangen hadde jeg vært klar over hva som kom..ugh, jaja, har satt meg her sjøl, så får jobbe med det og.