Blir så sliten og gal av barnet mitt!!

[Anonym bruker]

Har en seksåring med mild autisme. Egentlig så mild at han er kjempeflink til å tilpasse seg på besøk eller på skolen. Så der merker de i grunn ingenting på han.

 

Hjemme derimot, da trenger han så og si en person på seg hele tiden. Han prater og skal ha oppmerksomhet konstant! Han er redd og nervøs og tør ikke være i ett eneste rom i leiligheten alene. Ikke engang på dagtid og når vi er naborommet. Til og med når han skal tisse må vi være med.

 

Om han og søsteren er ute 15 min alene så har de garantert funnet på noe bøll. Og det er leit å si det, men det er alltid bare når eldste er med og det er han som finner på alt. Feks går de gjennom naboen sine busker, spør dem om kjeks, setter seg med picnic på deres plen, løper og ned naboens trapp, kaster naboens småstein oppover trappa dems og ut i hagen osv osv. Det er helt håpløst.

 

Annenhver uke er jeg alene med dem hver ettermiddag og kveld og det er så slitsomt. Jeg kan ikke ha dem ute og lage middag samtidig, så alternativene er å lage middag og tvinge dem til å være inne i finværet eller være ute og ikke spise middag..

 

Vi bor i en tomannsbolig og har ikke grenset opp noen hage enda, så vi deler med de over. Det er derimot enn så lenge bare vi som bruker hagen (ganske nyinflyttede i begge leil). Problemet oppstår der, sønnen forstår ikke hva som er vårt og dems og hvor grensene går. Vi funderer på å markere opp hvite streker i hagen for hvor de får være (bare rett utenfor så vi kan se dem).

 

Men jeg blir bare så sliten og trøtt av å alltid, hele tiden ha øyne og ører med seg for å se hva de gjør. Man går på do og kommer tilbake til kaos eller at de gjør noe rart.

 

Flere som har det sånn? Hvordan overlever dere?

[Anonym bruker]

Kan du ikke få noen avlastning av noe slag? Kjenner ikke systemet så godt, men va med bup? eller kanskje det heter ppt? Støttekontakt eller lignende?

 

Sender en klem, fra en annen sliten mor

[Anonym bruker]

Jo, vi har søkt om det og skal få besøk om noen uker av en som skal vurdere behovet. Det hjelper nok litt å ha en helg iblant hvertfall der man kan være en "normal familie".

[Anonym bruker]

så lenge han oppfører seg fint på skolen og på besøk er det jo kanskje heller oppdragelsen hjemme det er noe galt med? på skolen har de regler og retningslinjer og konsekvenser og dermed gjør han ikke noe galt men hvordan er dette hjemmer? har nemlig en nabogutt med samme greia, og der er det diagnosen som for all skyld selv om det for oss som bor rundt her som ser hvor snill han er i skole og inne hos oss, men som overhodet ikke eier hemninger og foreldrene aldri prater til han annet enn å sitte på veranden å roper "ikke gjør sånn" og aldri får noe konsekvens.. om du hadde tatt han inn å gitt han husarrest/time out hver gang han gjorde noe galt fra han var liten hadde du ikke hatt desse problemene nå,,,,

[Anonym bruker]

Les litt om temaet du, før du uttaler deg.

 

Det er utrolig vanlig at barn med denne problematikken klarer å "holde seg" blant andre, vårt barn sier feks at det er "pinlig" å få sinnesutbrudd blant andre. Når de skjerper seg så mye gjennom en hel dag så er det også veldig vanlig at alt bare skjærer seg hjemme. At barn er stille og rolige på skolen betyr ikke at de har det bra. Vår sønn oppfører seg kjempebra på skolen, men han går gjennom hele dagen full av angst og "gjemmer seg bort" blant de andre barna for å synes minst mulig. Dessuten er skolemiljøet preget av mange mennesker, mange ting som skjer og mye lyd = et forferdelig sted for barn med autisme. Det gjør at han blir kjempesliten og ikke orker å konsentrere seg like mye hjemme!

 

Dessuten tror jeg ikke mange av de som har kunnskap om autisme hadde anbefalt å innføre time-out eller lignende for ting som barnet egentlig ikke har spesielt med kontroll over. For på et punkt har du rett og det er at det ikke er barnets feil at disse episodene skjer, det er vi som ikke har gitt beskjed om at det eller det ikke er lov. Men man kan ikke alltid forutse slike episoder. Hvem tenker på å si til barnet sitt at det ikke får dra ut alt dopapiret eller ødelegge vasken på badet? Det skjer hele tiden nye ting.

Dessuten er ikke vanlige opplæringsmetoder effektive for barn med autisme, og det er vanskelig å alltid prøve å finne alternativ som gjør at han får med seg beskjeden. Et barn med autisme som feks har lært at man ikke får kaste stein på plenen ett sted, klarer ikke alltid å ta med seg den lærdommen til et annet sted. De har store problemer med generalisering, hvilket gjør at man må lære barnet akkurat det samme i alle miljøer det besøker.

 

Her kan du lese litt om hvordan det er med disse barna som er så ulike i oppførsel i forskjellige miljøer.

 

http://www.autismesiden.no/Page.aspx?id=100

[Anonym bruker]

Har du lest boken kjære Gabriel? Syns den var veldig fin, en far som har skrevet bok til (om)sønnen sin som har en autisme diagnose.

 

Håper du får innvilget noe avlastning. Folk uttaler seg om mye her inne de ikke har forutsetning å uttale seg om. Desverre.

 

Broren til samboeren min har autisme, nå er han voksen- vet ikke helt hvordan barneoppdragelsen kan gjøres på best mulig måte. Jeg tenkter at alle barn er forskjellig og man må tilpasse seg deretter. Jeg tenkter også at det er viktig for dere som familie å få litt hjelp i hverdagen.

 

Vet ikke om jeg har noen gode råd å komme med, men jeg synes du er tøff som står på slik du gjør!