For en suppe!!! :(

[Anonym bruker]

Regner med å få en del "pes" nå, så velger å være anonym, for en gangs skyld...

Jeg har samboer, og sammen har vi en hærlig liten krabat på 2 år. Problemet er at samlivet mellom meg og min mann, har vært heller labert det siste året, og spesielt nå de siste månedene.

Jeg har utviklet følelser for en mann jeg jobber sammen med, og er usikker på om jeg bør fortsette å forsøke å få nåværende forhold til å fungere, for lillegutt sin del, eller om jeg skal ta et egoistisk valg - og satse på min "nye flamme."

 

Denne mannen på jobben, har sagt at han har følelser for meg. Vi har småkysset litt¨på en fest, men har ikke gått videre da vi har familie begge to. Han er på vei ut av et ekteskap, men har presisert at det ville skjed uavhengig av følelsene han har for meg. Han sier at han ikke har noen forventninger, og at han vil skygge banen om jeg velger å fortsatt være sammen med samboern min.

 

Problemet mitt er at jeg ikke vet hva jeg vil!! Tenker jo at jeg må finne ut av ting på hjemmebane først, og at de følelsene jeg har for "han andre" ikke skal påvirke denne avgjørelsen. Men det er ikke lett - da jeg helst bare vil ringe han, tekste han eller treffe han hele tiden (Det har jeg ikke gjort.. vi treffest bare på jobb, og da forholder vi oss til hverandre som kollegaer..)

Noen som har vært i lignende situasjon???

[Anonym bruker]

Har vært i maken situasjon. For noen år siden gikk jeg fra mannen og familien min for å være sammen med en storsjarmør jeg jobbet sammen med. Han gikk også fra familien sin (trodde jeg).

 

 

Mange runder med snørr og tårer, depresjoner og ufattelig mange tragiske hendelser, var jeg så heldig at mannen min tok meg inn i varmen igjen. Har sikkert lært masse om meg selv (og andre) i denne prosessen, men det har vært en dyrekjøpt erfaring for meg og mine nærmeste, ikke minst barna.

 

Vet det er vanskelig å tenke seg om mens man er midt i en slik setting, men for din egen del bør du prøve å søke om det kan finnes noe å bygge på der du er. Gresset er ALDRI grønnere på den andre siden av gjerdet. Aldri!

[Anonym bruker]

Dere utro folk får bare holde sammen dere!

[Anonym bruker]

Synes ikke det virker som noen god ide å tenke mer på denne mannen. Du er forelsket i en ide, ikke i mannen selv.. Hvis du bare treffer han på jobb og dere snakker som kolleger så kjenner du han ikke en gang. Du bør ikke la denne flingen avgjøre om du skal bli hos familien din, men hvis du gjør det så er du utrolig egoistisk og ikke minst korttenkt..

[Anonym bruker]

Helt seriøst, gresset er aldri noe grønnere på den andre siden. Hadde jeg vært deg hadde jeg byttet jobb, tilbragt mer tid med mannen du har, oppsøkt kjærligheten på en måte... Reist bort sammen og bare vært romantiske

[Anonym bruker]

Takk for konstruktive svar.. dere som fikk til det Men var jo forberedt på at enkelte ikke kunne motså fristelsen til å bare "slenge med leppa.."

Er vel egentlig den løsningen jeg har tenkt selv også, men når man står midt opp i en slik suppe, er det ikke alltid like lett å lete frem den fornuftige siden av seg selv.

Må nok bare ta en prat med kollegaen min, og fortelle han at det ikke er aktuelt med noen "romanse" nå - og heller gjøre som dere foreslår, og prøve å finne tilbake til mannen min.

Er på ingen måte sikker på at det kommer til å ordne seg mellom oss, det har som sagt skrantet lenge. LENGE før jeg fikk varme følelser for kjekkasen på jobb,

Men får ta ting i riktig rekkefølge her.. først fokus på hjemmefronten, og prøve å fikse det. Så får det andre bare legges bort.

Og OM det ikke er håp for bedring hjemme, så får man heller se om jeg og kollegaen min fortsatt har følelser for hverandre da.

 

Kanskje er jeg bare betatt av forelskelsen.. og ikke mannen??

 

HI

[Anonym bruker]

Det hørtes ut som en god plan Lykke til!

[Anonym bruker]

Vet du, jeg har vært i samme situasjon som deg i et års tid nå-. Småkysset, flørtet som to tenåringer osv. Det er et par ting med hans samboer, som gjør at han ikke kan forlate henne så lett, bla mister hun oppholdstillatelse- ja i det heletatt- innviklet.

 

Jeg vet at vi begge bare vil være hos hverandre, men vi vet at vi ikke kan. (jeg er singel).

Han har vært sykemeldt fra jobben siden februar, pga depresjon..

[Anonym bruker]

Misunner deg absolutt ikke. Har ikke vært i denne situasjonen selv, men har en som står meg nær som er i denne "suppa" akkurat nå.

Jeg tror heller ikke at gresset er grønnere på den andre siden. Det er fort gjort å bli revet med når man får så mye positiv oppmerksomhet fra en annen person. Herlig med litt spenning i hverdagen igjen...en ny mann som faktisk SER deg. Hvorfor ble du sammen med samboeren din i utgangspunktet? Er det mulig å hente fram de samme følelsene for han som du hadde i begynnelsen?

Det er ikke noen vits i å holde sammen bare på grunn av barna. Det blir man ulykkelig av, og barn er ikke dumme heller. Men man skyller barna et skikkelig forsøk. Det finnes proffe folk på dette området; samlivsterapi tror jeg kan gjøre mye. Ofte er det kommunikasjonssvikt som gjør at forhold går i dass. Man må våge satse på hverandre igjen, men det nytter ikke om ikke begge parter er villige til å dra lasset.

Så gi det forholdet du er i en skikkelig sjanse til før du kaster deg ut i noe som kanskje bare viser seg å være en flørt

Lykke til!

 

[Anonym bruker]

Det er så godt å få noen reflekterte svar Takk damer!!!!

Dette er ikke akkurat noe jeg kan prate med noen om... selv om det absolutt hadde vært godt å få luftet det med noen som kan se situasjonen utenifra!

Kjenner meg veldig godt igjen i det som blir skrevet over her, om å flørte som fjortiser. Det er akkurat slik jeg føler meg, som en 14-åring.. hehe.. Hjertebank bare jeg møter blikket hans.. off..

Men som jeg skrev over her, så tror jeg at jeg har landet på at jeg må legge bort denne "romansen", slik at jeg får tatt en fornuftig avgjørelse i forhold til hva jeg vil gjøre på hjemmebane. Følelser for en annen er et veldig tynt grunnlag å avslutte et langvarig samliv på, spesielt med tanke på at det er en liten en inne i bildet. Hadde det ikke vært for han, så hadde nok situasjonen sett annerledes ut.

Blir selvfølgelig vanskelig å "glemme" disse følelsene i og med at vi er kollegaer, og jobber tett på hverandre. Men har vel ikke annet valg. HVIS jeg skal avslutte forholdet med han hjemme, så må det være fordi der ikke er mer å bygge på... uavhegig av hva som måtte "friste" mer..

Håper bare jeg klarer å tenke de samme fornuftige tankene når jeg møter kollegaen min igjen- fornuften har en tendens til å forsvinne når vi treffes :/

Litt godt å se at det finnes andre i samme situasjon, selv om jeg selvfølgelig ikke unner noen av dere dette...

[Anonym bruker]

Jeg hadde det som deg, et forhold uten gnist. Traff en flott fyr på nettet, og falt pladask. Traff han noen ganger bak min eks rygg, og ble superforelska! Han var alt jeg noensinne kunne drømme om, noe min daværende samboer aldri kom til å bli.

 

Jeg valgte å gå fra han jeg bodde med, for å satse på denne mannen. Nå er vi sammen på 4.året, har hus bil og barn. Alt fungerer helt supert. Den fjortiss-forelskelsen har jo såklart lagt seg, men det er en gjensidig respekt i vårt forhold som jeg aldri hadde med min tidligere samboer.

 

Så jo, noen ganger er gresset grønnere på andre siden.

[Anonym bruker]

Gå for den nye kjekkasen du.. om du har et barn på 2 år - så er du kanskje ikke så gammel selv heller??? Tenk deg da HI, hvor mange år du må leve i et kjærlighetsløst forhold om du skal være "stuck" med din nåværende!!

Løp, løp før det er for sent!!!

[Anonym bruker]

Jeg gikk pga en mann på jobben, trodde det var den store kjærligheten, men etter bare to år sammen tok det slutt.. Etter ytterligere to år fant min første eks(faren til datteren min/vår) og jeg tilbake til hverandre. Jeg angrer ikke egentlig på at jeg dro, jeg lærte mye om meg selv både i forholdet sammen med han andre og som singel, men kanskje hadde jeg lært mye om meg selv om jeg hadde blitt også..? I'll never know! Problemet mitt er jo at datteren vår snart er ni år, og fortsatt enebarn, og det er mulig hun kommer til å forbli det.. Jeg som ønsket med to barn med liten aldersforskjell..

[Anonym bruker]

Utroskap er vel litt uheldig å legge ut om, som skryteinnlegge vel??

[Anonym bruker]

Update...

Har nettopp fortalt min nye flamme at det ikke kan bli noe mellom oss nå. Og jeg føler meg ærlig talt helt tom innvendig - tom og trist.

Kan ikke tro at avgjørelsen min var riktig, når det føles så ille.

Får vel bare mote meg opp, stå for det jeg føler og tror på, og avslutte ting med han hjemme på en ordentlig og ryddig måte.

Vet uansett ikke hvordan ting vil bli med kollegaen min, men føler det er falskt og uriktig av meg å fortsette forholdet til barnefar når jeg sitter her og sutrer (jada tårer og hele pakka...) over en annen mann.

 

HI