Hva når mor??

[Anonym bruker]

vill ha minst mulig med barnet og gjøre??

 

Jeg og min samboer har vært sammen i 5år. Min samboer har en sønn på 6år. (starter på skolen til høsten) Det er en aldeles fantastisk gutt og jeg er like glad i min stesønn som i min egen (vårt felles barn).

Etter mors eget ønske flyttet gutten hit for 2år siden. Han trives kjempe godt her sammen med oss og sin lille bror på 19mnd. Men han savner mamma noe veldig i perioder.

 

Problemet er bare at mammaen hans vill ha minst mulig med gutten og gjøre. Hun har ett barn til med en annen mann som også er der annen hver helg. (samme helg som min stesønn har samvær) Mamma jobber ofte de helgene hun har samvær, stort sett både lørdag og søndag. Å den lille tiden som er igjen må da de to barna slåss om mamma, ja jeg mener slåss. Å det er stort sett det andre barnet som er yngre en min stesønn som vinner kampen. Hun skriker høyest, og blir derfor lagt merke til. Vi har prøvd og snakke med mor om dette, å spesielt det faktum at gutten trenger alene tid med mamma. Men det ser ikke ut til å hjelpe. Jeg får så vondt i hjertet mitt når jeg ser hvordan en mor kan behandle sine egene barn.

 

Hun har aldri sønn sin uten om avtalt samvær. Som i helgen da er det jo helligdag på mandag, vi spurte om hun kunne ha gutten frem til mandag. Men det kunne hun ikke. Da hadde det jo blitt en dag mer en hva hun MÅ. Å det kan jo være farlig.

 

Nå skal mor flytte enda lenger unna oss. (er en times kjøring i dag, vill bli 5t) Vi har da fått anbefalt av skole, ppt og barnehage at samvær kuttes ned til en helg i mnd. Da de mener det blir for langt og reise. Noe vi er enige i.

 

Noen ganger har jeg mest lyst til å sette meg ned og gråte, når denne "lille" gutten på 6år står og ser på meg med tårer i øynene og sier hvor mye han savner mamma. Hva skal man svare da. "mamma vill ikke ha deg". Noen ganger har jeg lyst til å svare det, men tar meg sammen og sier "jeg vet du savner mamma **** og noen ganger så er det sånn. Men jeg er kjempe glad i deg".

 

Nei, jeg forstår ikke hvordan en mamma kan være så klad når det kommer til sine egene barn.

 

 

Hilsen en frustrert og sliten stemamma.

 

 

[nasse nøffen]

uff så trist.. vet ikke helt hva jeg skal si.. men du er i allefall en fantastisk stemor, som din stesønn kommer til å sette pris på hele livet..

[Anonym bruker]

hadde i grunn ikke noe mål med innlegget, annet en å få ut litt frustrasjon og tanker. Som jeg skrev, jeg forstår bare ikke hvordan en mor kan gjøre sånnt mot sitt eget barn.

 

Sitter og leser om alle som klager på barne far her inne (aleneforeldre siden). Og følte vell egentlig behovet for og skrive om en håpløs mor. For desverre er det ikke bestandig det beste for barnet og bo hos mor, og det er ikke bestandig far som er den håpløse parten.

 

 

HI

[Gjest]

Hei

 

kjente jeg fikk skikkelig vondt i mammahjertet mitt nå, når jeg leste innlegget ditt. Og jeg må si gutten er heldig som har deg!!

 

De få periodene som vi reiser bort fra poden, så er vår felles sønn hos "tante-mamma"... Og det synes vi er bra at han kan ha en slik tante-mamma. En tante som sier at hun elsker ham, tar vare på ham som om han var sin egen etc. Det gir ham en følelse av trygghet, og meg som mamma ro på at han har det bra. Og det funker.

 

Kan ikke du snakke med 6 åringen - og spørre om det er greit for ham å kalle deg for bonus-mamma da? Så får han kanskje følelsen av å ha en ekstra mamma, som ser ham oftere enn hans egen mor.

 

Du trenger ikke forklare et gutten noenting når han savner moren sin. det viktigste er at du gir ham en aksept på at han har det savnet, og kanskje foreslå å ringe mammaen? Kan det hjelpe å snakke med henne?

 

Vi bruker msn og videosamtaler med besteforeldre og annen familie som vi ser alt for sjelden. det er gøy, samtidig som de får en anledning til å se og snakke med den de savner...

 

Jeg forstår din frustrasjon og engstelse, men jeg oppfordrer deg egentlig til å vise forståelse, kjærlighet og medfølelse for gutten. Han trenger deg nå! Og du gjør allerede en fantastisk jobb...

[Anonym bruker]

Tusen takk for tilbakemeldignene.

 

Dette med msn og tlf.samtaler er noe vi har prøvd, men mor er liksom ikke så interesert. Føler at vi bryr henne når gutten får ringe. Hun ringer aldri. Sender en sms om når de kommer og henter i forbindelse med samvær dagen før samvær skal finne sted, det er alt vi hører fra henne.

 

Onsdag og torsdag denne uken var jeg så heldig og få lov og følge "gutten min" til skolen for førskole dager. Jeg var så stolt av gutten at jeg fikk tårer i øynene da hans navn ble ropt opp og han gikk bort til læreren og hilste på helt alene. Han var helt i hundre og gleder seg masse til og starte på skolen. For meg er dette noe en mamma burde være stolt av og få oppleve, Men biomor har ikke gitt en lyd fra seg. Ikke spurt hvordan det gikk, ingen ting. Enda hun var veldig klar over at han skulle på førskole dager. Men jeg er utrolig glad for at Jeg fikk lov og oppleve dette store øyeblikket i guttens liv. (Pappa var selvfølgelig også med)

 

Jeg kommer til og være evig takknemlig for at nettop jeg får lov til og være en del av min stesønns liv. Han er en fantastisk gutt, en omsorgsfull og super storebror som fra dag en har passet på og vært stolt av sin lille bror.

 

Mammaen til "min" go gutt vet virkelig ikke hva hun går glipp av og vi er spente på hvordan fremtiden blir når mor velger og flytte enda lenger unna.

 

 

HI

[Anonym bruker]

Hei!

Jeg sier meg helt enig med det "seier og glede" skriver.

 

Det gjør vondt også i mitt mammahjertet å lese om en mor som ikke er interessert å delta i sønnens sitt liv. Da er det samtidig fint å vite at denne gutten som savner moren sin, er havnet hos nettopp DEG som gir han kjærlighet og oppmerksomhet:-)

[Anonym bruker]

Sprøtt!! Det er akkurat som å lese om situasjonen her hos oss. Mor bryr seg svært lite om barnet, og kontakten er minimal. Det skal egentlig være samvær annenhver helg, men han er heldig om han får komme hver fjerde... Hun er lite interessert, og setter seg selv først hele tiden! Avlyste samværet den helgen han hadde bursdag(!) fordi hun skulle i bursdag/fest til en venn. Lover og lyger hele tiden, sier hun skal ha samvær den kommende helgen, for så å avlyse i siste liten. Gutten er veldig preget..

Jeg fulgte også guttungen på førskole denne uken, mor har ikke gitt lyd fra seg på to uker omtrent. Om man prøver å ringe, tar hun ikke telefonen. Men JEG føler meg veldig heldig som får ha denne fantastiske gutten i mitt liv - veldig stolt over han.

 

Det er dessverre lite å gjøre i forhold til foreldre som ikke er interessert i barna sine. Vi får gjøre det beste ut av situasjonen og gi barna en mest mulig stabil og trygg oppvekst. Om mor ikke viser at hun bryr seg om han, vet han ihvertfall at jeg og far gjør det!

[Anonym bruker]

Har hun et rusproblem?

[Anonym bruker]

hei anonym 21.34

 

Høres ut som dere har det mye værre en oss. Her er det samvær stort sett annen hver helg. Men mor avlyser så fort hun har mulighet eller ikke har noen til å passe ungene. Men hun jobber jo da, stort sett hver helg ungene er der. Så er ikke mye tid gutten har med mamma. Tid som han sårt hadde trengt..

desverre er det ikke mye vi får gjort med det her.

 

 

anonym 18.32

 

Biomor her har ikke noe rusproblem. Hun bare prioriterer ikke sine egene barn. Hun er mer opptatt av sin nye familie, hun har vært samboer med ny mann i snart ett år. denne mannen har også barn fra før. Å denne mannen og hans barn er viktigere en hennes egene barn.. Desverre.

 

 

HI

[Anonym bruker]

.

[Anonym bruker]

Kjenner tårene presser på når jeg leser dette. Gutten er så heldig som har deg, kjenner jeg blir så sinna på hans mor, forferdelig sinna..

[Anonym bruker]

Måtte tørke noen tårer jeg nå! Trist at mammaen ikke ser hva hun gjør mot denne stakkars gutten! Men så heldig denne gutten er som har deg! Blir helt rørt jeg! Du må være en fantastisk person, stå på! <3

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle tilbakemeldingene.

 

Sint på hans mor ja, noen ganger har jeg lyst til å fortelle henne akkurat hva jeg mener om måten hun oppfører seg på. Men av hensyn til gutten lar jeg være. Men jeg skal slutte å være snill og hjelpsom. Jeg har ofte mått forandre på mine planer for at ting skal passe for mor, det er det sutt på nå.

 

Blir spennende og se hva familieværnkontoret har og si til alt det her.

 

I morgen reiser jeg og vårt felles barn på tur, min stesønn skal til farmor (som han ikke har sett på lenge) og være det til fradag, så til mamma'n sin i helga. (som så klart skal jobbe) Mandag drar han og pappa på gutte tur. Å det gleder han seg veldig til. Ordentlig gutte tur med fiskestang og det hele. hehe

 

Ha en god helg alle sammen.

 

HI.