Uff...alle vennene mine kjøper seg hus nå..

[Anonym bruker]

Alle mine nærmeste venner flytter nå fra leilighet og over i hus. Sammen med mann eller samboer, noen med og noen uten barn.

Og her sitter vi...jeg og min samboer med verdens vakreste sønn på 1 år, i en liten leilighet på 70 kvm. Jeg kjenner at jeg blir så innmari sjalu.

Jeg har også lyst på hus såklart,men det kan vi nok se langt etter. Selv om jeg i mine øyne har verdens beste samboer, har vi hatt en del "startproblemer", hvorav en av tingene var økonomien hans, Uten å gå nærmere inn på det,så har vi måttet starte helt fra bunn av, mens vennene våre nå har klart å spare seg opp egenkapital og nå i tillegg har klart å selge sine leiligheter med godt overskudd. Igår fikk jeg vite at det det siste paret av våre venner hadde kjøpt seg hus.

Kjenner selvtilliten min synker mer og mer etterhvert som jeg ser hvor bra de rundt meg klarer seg. Vi har ikke engang råd til å pusse opp her vi bor engang fordi alt som går inn av lønn går rett ut til faste utgifter hver måned.

 

Beklager surmuling, men måtte bare få ut litt frustrasjon.

Noen andre som kan "trøste" meg med at de har det like trangt som oss?

[Anonym bruker]

Håper for din del at du ikke driver å betaler ned på en samboers gjeld. Det er å kaste pengene dine ut vinduet.

Hva om det blir slutt. Har dere skriftlig og bevitnet kontrakt på at han skal betale deg tilbake pengene?

 

Kunne ikke falt meg inn å betalt en annens private gjeld.

Du kunne spart opp til egenkapital.

[2 Sommerbarn]

Det snur etterhvert, om noen år vil dere klare dere mye bedre og komme godt etter ;-) Vi hadde det likt for 6 år siden og er nå eier av hus :-)

[Anonym bruker]

Du har det bare kjipt fordi alle de du kan sammenligne deg med har det bedre. Men sånn sett fra verdensbasis så har du det jævlig bra. Kjipt at vi mennesker sammenligner oss kun med de nærmeste, jeg vet hvordan det er for jeg er den som er på bunnen av alle sammenligninger i min vennegjeng og det er teit.

 

Leier eller eier dere leiligheten?

[Anonym bruker]

Til første anonym:

 

Nei,han har ikke noen personlig gjeld lenger, kun lån på leiligheten som vi har sammen.

Men ettersom vi måtte låne 100% på leiligheten i tillegg til litt ekstra til møbler o.l når vi flyttet inn så har vi mye gjeld i forhold til hva vi eier. Er det jeg mener med at vi har så mye utgifter hver måned.

Mens andre kanskje har klart å spare seg opp en egenkapital over tid så har ikke vi mulighet til det pga alle utgiftene.

 

HI

[Anonym bruker]

Takk for litt oppmuntring

 

Vi eier leilighet.

 

HI

[Anonym bruker]

Men om dere eier leiligheten vil dere ha EK etter hvert.

 

Hvor gammle er dere?

[Anonym bruker]

Jepp, har det på samme måten som dere. Alle andre vi kjenner eier fete eneboliger, vi bor i et rekkehus fra søttitallet.

MEN vi drømmer og venter på at drømmehuset skal dukke opp. Det skjer, og imens så koser vi oss uten å bo oss ihjel...

[Anonym bruker]

Da kan du tenke hvor heldige dere er som faktisk betaler ned på deres eget lån i stedet for å måtte betale til en eller annen utleier sin bankkonto! Dere har faktisk råd til å EIE deres eget sted. Så selv om alle andre har hus så har dere deres egen leilighet. Og dere har hverandre! Kan hende at noen av deres venner føler seg så presset at de har tatt altfor høye lån eller lever på forbrukslån og kommer til å møte veggen om noen år. Hvem vet.

 

Prøv å sett pris på det du har, og ikke det du ikke har. Det er vanskelig når man føler man er den eneste utenfor, men ser man forbi det så ser man at man slettes ikke har det så ille.

[Anonym bruker]

Jeg er 24 og han er 32.

[Anonym bruker]

Ja,jeg håper at vi vil få egenkapital når vi selger en gang, men det blir nok noen år til. Er mye som må gjøres her før vi kan selge, og som sagt så har vi ikke råd til å pusse opp

 

Kanskje vi skal satse på å vinne i lotto..hehe

 

HI

[Anonym bruker]

Hurra, så jeg er ikke alene om å sitte med den kjedelige følelsen...!? Vi bor også 3 stk på 70 trange kvm...og har såå lyst på hus, men som dere mangler vi egenkapital - satser stort på å vinne i Lotto! ;-) Vi kan nok heller ikke selge før om noen år, og jeg får helt klaustrofobi av å tenke på å bo her i enda flere år. Vet vi selvfølgelig er kjempeheldige i forhold til mange andre, både her til lands, og i forhold til ufattelig mange andre i andre land...prøver å fokusere på det, men er ikke alltid like enkelt når sjalusien svir som verst... :-/ Men som noen skrev over her; Vi betaler iallfall ned på egen bolig, og hiver ikke pengene ut i lufta ved å leie. Lykke til videre framover, en vakker dag blir det nok deres tur også! :-)

[Anonym bruker]

Det høres ut som om livet ditt måles ut fra hvordan de perfekte venneparene deres lever, og det høres ulidelig snevert ut.

 

Når du får dårlig selvtillit fordi vennene deres kjøper hus og du "bare" eier leilighet så er det på tide å utvide horisontene dine litt. Begynne å innse at livet er mer enn det fineste huset og de peneste barna og den flotteste fasaden.

 

Det må være uutholdelig å ha et sånt målegrunnlag på lykke i livet sitt.

[Anonym bruker]

Da må jeg si at dere er heldigere enn oss! Dere eier jo leiligheten deres!

 

Vi må fortsatt leie vi, sambo har for stor egengjeld til at vi får noe lån. Og det er ingen vits for meg å få lån alene, det blir ikke nok til å få kjøpt noe.

 

Men vi skal nå flytte inn i en flott enebolig som en i familien eier, og får leie billig. Så vi koser oss med det enn så lenge.

 

Og vi er eldre enn det dere er

[Anonym bruker]

Jeg skulle veldig gjerne eid noe som helst, jeg. Et rekkehus fra syttitallet hadde vært fantastisk!

 

Alenemor

[Anonym bruker]

Vi eier også "bare" rekkehusleilighet, har 3 vennepar med barn som alle har flotte eneboliger. Men jeg har også et par single venninner som leier leilighet da. Hender jeg blir litt småmisunnelig når jeg ser på de store, fine husene deres (spesielt det ene paret har DET huset), men prøver å heller tenke på alt vi faktisk har..

 

Tenk så heldige vi er som faktisk eier noe eget, vi har fin utsikt, terasse og liten hage, barna har hvert sitt rom, jeg har en kjekk mann, snille barn. Hva mer kan en ønske seg?!

 

Og om noen år er det kanskje vår tur til å kjøpe enebolig, og da kommer vi til å sette stor pris på det etter å ha bodd i leilighet over lang tid.

[Anonym bruker]

Jeg blir også sjalu =( og er flau over det. Men trøster meg med at det ihvertfall er bedre å innrømme det. Noen ganger må det være lov å være litt overfladisk...

 

Prøv å gled deg over det du har, det gjør jeg... Dessuten er det utrolig mye arbeid med hus, spes om man kjøper gammelt. Tenk på fine sommerdager når du kan bare nyte sola på stranda el.noe. Så står mang en huseier å beiser verandaen ;o)

 

Har venner med konstant dårlig samvittighet for plenklipping, maling og diverse.

 

Har dere ett budsjett som fungerer? Kanskje dere kan gjøre noen prioriteringer som gjør at det ikke føles så trangt?

 

Sett av 100-200 kr mnd til oppussing. Da er du i "gang", selv om det tar tid!