Gå til innhold

jeg går ikke overrens med min manns bestemor


Anbefalte innlegg

Skrevet

jeg liker ikke dama. jeg gjorde det helt til vi fikk vår føste unge for snart 2 år siden.

 

da starta ho alt på sykehuset med å si sårende ting til meg.

 

2 uker etter vi kom hjem fra sykehuset krevde hun nærmest at vår unge skulle sove over hos henne.

 

hun er oldemor som tror hun er bestemor til vår unge.

 

hun spør oss ikke før hun gir godis eller noe mat, drikke til vår unge.

 

vi har til nå ikke gitt vår unge godis pga sukker og ungen vår har reagert med å bli utrolig hyper og rampete etter å ha fått godis.

 

hun ga vår unge en godteri gummi etter at jeg sa klart og tydelig nei 3 ganger og min mann brøt inn og sa nei ganske hardt til henne.

etter det snakket hun ikke til oss før 3 måneder etter. og er enda furten for dette.

 

dama er så barnslig.

 

i bryllupet vårt tok hun med seg egen dekor til bordene som vi sa før selskapet at vi ikke ville ha..

 

dåpen til ungen vår da tok hun over med mat, tok med egne duker, vi hadde lånt duker av min mor som hun hadde stryket. men ifølge min manns bestemor var de ikke bra nok. noe som sjokkerte min mor og såret henne litt da hun dyttet min mor helt unna.

 

dama er gal og dytter unna de som er iveien for ho.

vi venter unge nr to og jeg ønsker å sette denne dama på plass.

 

noen som vet ossen jeg kan gjøre det.??

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Oi, for en oppførsel. Antar at ungen ikke fikk sove over hos dette mennesket? du kan jo unnlate å invitere henn i dåpen og si rett ut at hun ikke får komme pga den ufyselige oppførselen i forrige dåp?

Skrevet

har du ikke en mann da som kan ta igjen med henne.

Sånne mennesker må bli satt på plass.

Minner meg litt om mamman min hu der.

De tror de vet best og alle har sånn smak som de. Sier man noe at man ikke liker det osv så blir de drit sure....

 

Eneste rådet jeg kan gi er og ta igjen og stå på ditt. Ikke la hu styre ... da har jo hu vunnet .

 

Er selv 35 år, men hos mamma tror jeg at jeg er 3,5 år.

 

Ringer å forteller at jeg må huske å sette på ullundertøy under bunaden, husk bare dampe kjolen.... på vranga..hehe

blir faktisk lei meg pga det får meg til å føle meg dum og ikke kan noe.

Sånne mennesker trenger ingen i livet sitt.

 

 

man kan velge sine venner men ikke sin familie... sies det jo, men man kan velge hvilke personer man vi ha i livet sitt...

Skrevet

jeg som la inn innlegget.

 

vi lot henne ikke ha vår unge på overnatting.

 

hun har ikke fått gjøre noe mer enn å passe vår unge en gang.

 

da spolerte hun lysta til å ha hun som barnevakt igjen..

 

ungen var oppe hele natta og hadde vondt i magen..

 

så hun er ikke et alternativ som barnevakt lengre for oss.

vi lar henne ikke være alene på rommet med ungen vår engang.

 

hun dytter i ungen noe så fort hun tror vi ikke ser.

 

slitsomt.

 

 

Skrevet

Vondt i magen? Hvor gammel var ungen da? Hun hadde sikkert dytta i han et eller annet.

 

Slitsom dame som må settes på plass. Få din mann med på laget og ikke la henne drille deg.

 

Om hun tror hun kan gjøre hva hun vil med deres unge så hadde jeg nok ikke dratt på besøk dit serlig ofte. Hadde heller ikke invitert henne.

 

Hun har sikkert ikke et liv, hun har sikkert heller ikke sosiale antenner så å bli oldmor er nok det viktigste for henne nå. Hun vil vel dominere til seg en plass i frykt for å være oldemor i lenestolen. Hun har sikkert ikke skjønt eller ikke vil skjønne at det er deres tid nå og at hun kan slappe av å nyte livet.

Skrevet

Jeg har hatt en sånn også. Min manns farmor. Hun viste tydelig at jeg ikke var god nok for familien og brukte enhver anledning til å ydmyke meg og latterliggjøre meg. I tillegg kunne hun finne på å knipe meg når andre ikke så det og nekte mine barn i selskaper, mens våre (som jeg har sammen med min mann) var velkomne.

 

Det endte med at vi droppet kontakten og kun så henne når vi "måtte", som 17. mai osv.

 

Det viste seg at hun var svært dement og etterhvert fikk resten av familien også oppleve hennes negative sider. Heldigvis, for i mange år trodde jeg at det kun var meg hun hatet og forstod ikke hvorfor. Hun utviklet seriøs Alzheimers og døde til slutt på hjem. Jeg kan ikke si at hverken jeg eller mannen min syntes et var trist.

 

Du får enten konfrontere henne eller unngå henne. Det kan jo hende at hun tar seg sammen om hun forstår problemene hun skaper og avstanden hun lager til barnebarn og oldebarn.

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...