Sånn kom min lille gutt til verden :D (langt...)

[Mammaaaaaa]

Begynner heilt fra begynnelsen.

 

Var på føden mandagen pga regelmessig rier heile natta. Dei var ikkje så veldig vonde, men vonde nok, og kom ganske ofte. Fekk sjekka åpning, da var det 3 cm og veldig modent, fikk valget om å reise heim eller bli innlagt, men valgte å reise heim å vente. Jordmor var sikker på at baby kom til å komme innen 1-2 dager:)

 

Så da reiste eg heim, venta og venta, men riene stoppa heilt opp! Kom igjen dagen etter, men ikkje regelmessig, ligna vel meir på kynnere, og sånn var det heilt til fredagsnatt. Då kom dei igjen, vonde og regelmessige. Reiste på føden på natta, for jordmor meinte det var best, målte rier. Regelmessige, kom ganske tett, men ikkje sterke nok, så var der natta over, og fikk igjen valget om å reise heim eller bli innlagt, men valgte å reise heim igjen.

 

I helga skjedde det ingenting! Fikk barnevakt til ungene så eg og samboeren min kunne slappe heilt av! Riene ga seg heilt! Var skikkelig frustrert! Søndagen henta me ungene, då hadde eg gitt opp håpet om at babyen kom til å komme av seg selv... Dette var på termindagen.

 

La meg om kvelden, samboeren min lurte på om han skulle bli heime dagen etter i tilfelle det skjedde noe, men var ganske sikker på at ingenting kom til å skje, så han sendte mld til sjefen og sa fra om at han kom..

 

Kl 03 på natta var eg på do. Tenkte at her skjer det ingenting så var fortsatt ikkje redd for å sende samboern på jobb (han har lang reisevei..)

 

Kl 0330 våkna eg igjen av mageknip. Lurte på kva eg hadde ete dagen før for å få så vondt i magen. At det faktisk var den føste skikkelig sterke ria falt meg ikkje inn ein gang! Før eg våkna igjen ca 15 min seinere av samme smerten. Fant ut eg skulle på do ein tur igjen, og då eg reiste meg gikk vatnet!! Trudde ikkje heilt på det så gikk på do og sjekka, og det var ikkje tvil!!

 

Vekte samboeren min og sa at vatnet hadde gått, ringte barnevakten, og føden. Jordmor sa at eg skulle gå å legge meg og ringe når riene kom med 10 minutts mellomrom eller mindre. Så fant masse håndklær og gikk å la meg, men så kom det ei rie til. Tok tida, og det var litt over 10 minutt mellom. Men plutselig kom dei tett! Først 2 minutt i mellom. Då ringte eg føden og sa me var på vei. I bilen på vei til fødeavdelingen gikk det ikkje an å ta tida lenger, dei kom så tett og var så vonde!

 

Når me endelig kom fram klarte eg ikkje å gå lenger. Samboeren min støtta meg inn på fødestua. Målte åpning og den var 6 cm! Spurte om å få epidural, men det var det ikkje tid til :S Tok et bad, og det hjalpt litt, men ikkje lenge. Så kom eg meg i senga og fikk lystgass og da begynte pressriene. Det var så vondt, klarte ikkje konsentrere meg om å puste eller presse. Turte ikkje sei at eg hadde pressrier ein gang for var så redd for å begynne å presse...

 

Til slutt måtte eg gi meg og hylte ut at eg måtte presse! Først sto eg på knærne, og det var håpløst, fekk ikkje til å presse. Etter ei stund fekk eg velta meg på ryggen, fikk beina opp i sånt stativ og tok tak i håndtakene på senga og pressa skikkelig. Først da gikk det opp for meg at pressriene var mye mindre vondt når eg faktisk pressa! Pressa noen få ganger, og når eg kjente hodet stå i åpninga tok eg et godt drag av lystgassen og pressa alt eg kunne og plutselig kom gutten ut, og fostervannet spruta i veggen og på jordmor... Fikk gutten bort til meg og smelta med ein gong. Nydelig stor gutt! Der og då var alle smertene glømt;) Sying etterpå gikk som ein drøm.

 

Så no sitt eg her med verdens nydeligste lille gutt og koser meg

 

 

[2010 Mammaen]

Gratulerer med gutten :-) Høres ut som noen frustrerende dager før fødsel, så all ære til deg! Du har vært flink! Kos dere med det nye tilskuddet til familien :-D

[Mammaaaaaa]

Takk =)

 

Ja det var noen frusterende dager! Prøvde alt av kjerringråd for å få i gang fødsel, men fekk vel egentlig berre enda meir kynnere av det

[tilletull]

eg har akkurat som deg vore inne med rier men blitt sendt heim igjen.. Hadde 2 cm åpning,, no har riene komt og gått i fleire dagar men uten å bli regelmessige.. Sperra augene litt opp når eg leste innlegget ditt her no, fordi eg akkurat no har sterke mageknip,, kanskje det skjer noko meir snart då..

Har og sendt mannen på jobb i dag fordi eg ikkje har tru på at noko kjem til å skje,, morsomt for det var nesten som eg skulle ha skrevet innlegget ditt sjøl,,, manglar bare slutten hehe

[tilletull]

og gratulerer selfølgelig..

[LittLykkelig]

Gratulerer! Heldig du er da som endelig er ferdig