Da var jeg blitt alenemor...

[morromor]

I dag gikk jeg fra mannen min.. For noen uker siden fant jeg ut at han ruset seg, det kom ikke som noe sjokk desverre for han har hatt store humørsvigninger den siste tiden. (jeg regnet med de var en slags bipolar lidelse) For noen år siden tok begge foreldrene hans selvmord, og jeg forstår jo at det kan være tungt og leve med. Men det er jo ingen unskyldning for og begynne med stoff. Nå har han jo fått sin egen familie. Og jeg har altid stilt opp for han og hjulpet han både økonomisk og jobbmessig. Rett og slett gjort så godt jeg kan.. Har tilbudt han og gå til avrusning og psykolog for å prøve og få orden på livet hans. Men han benekter at han har et rusproblem. (noe som er VELDIG tydelig at han har) Det er amfetamin og hasj han ruser seg på forresten.

 

Han har også begynt og kjefte og rope høylytt til meg selv om lille er i nærheten, hun skjønner jo ikke hva han sier heldigvis, men hun merker jo at pappa er sinna. I dag truet han meg med og slå meg også! Fordi han ikke fikk ha bilen min (han gjorde det ikke) Men jeg vil ikke at lille skal vokse opp med en far som er sinna og ustabil.

 

Har arvet et stort koselig hus på landet og har nå flyttet ut dit. Huset mitt i byen selger jeg. Har egentlig økonomi til og ha begge husene, men føler ikke at jeg kan betale et hus for han siden han ikke viser noen interesse for og slutte og ruse seg.

 

Elsker mannen min.. Han var ikke slik før. Men har forandret seg helt. Jeg må sette lille først. Hun er det viktigste jeg har. Og ser ikke noe annen løsning lenger. Har sagt til han at han kan komme og besøke oss så ofte han vil. Det kommer jo ikke til og bli noen barnefordelingssak her ettersom han driver på med det han gjør. Phu.. godt å få dette ut.. Håper jeg har gjort det riktige her... hva synes dere?

[Patetica fåkksi]

Utifra det du sier tenker jeg at du absolutt har gjort det riktige og jeg ønsker deg masse lykke til!

 

Samtidig håper jeg han får hjelp.

[tante grusom master of law]

Sterkt gjort av deg! Synes du har gjort det riktige. Barn og narkotika hører ikke sammen. Lykke til videre!

[Emilia m ♥j08, g10+maispire12♥]

Bra gjort av deg!

[PAVEEL]

Tøffa!

 

Godt å høre at du har grepet om ditt og lilles liv:-)

 

Virker som en veldig oppegående dame. Lykke til med fremtiden.

 

Klem fra

[Supermamm]

For en forferdelig situasjon du har kommet i. Jeg synes du har tatt en sterk og klok beslutning. Håper for dere begge at han kommer seg ut av misbruket og at dere kan finne tilbake til hverandre. Om ikke har både du og barnet ditt det mye bedre uten han. Lykke til videre. Sender deg en varm klem.

[morromor]

Tusen takk dere.. Jeg håper også han kan få hjelp. Men det er jo vanskelig og hjelpe noen som ikke vil hjelpe seg selv, eller i det hele tatt klarer og innse at de har et rusproblem.. Utrolig trist, men man må jo bare gjøre det beste ut av det. Arrgh.. hvorfor måtte dette hende meg og den før så sjarmerende mannen min? Helt enig med deg tante grusom master of law, barn og narkotika hører absolutt ikke sammen! Vel får kose meg med tanken på at jeg nå bor på landet og kan få meg noen høner og kanskje til og med en hest når lille blir stor nok (-:

 

Har heldigvis ikke søkt om barnehageplass enda. Hadde tenkt og vente til lille ble 1 1/2 eller 2 år først, må se hva det blir til.. Og her ute på landet er det jo bare og banke på døra så får man plassen. Så heldig med den iallefall...

[Lita tulle & stor gutt <3]

Gurimalla, så tøff du er!!!

 

Synes du har gjort det helt riktige her, ungene er viktigst- og din egen sikkerhet også..

 

Får bare håpe at han får hjelp, slik at dere kanskje kan bli en familie igjen..

 

 

Lykke til!!!

[morromor]

Igjen tusen takk dere. Det var utrolig godt og høre at dere synes jeg har tatt det riktige valget her.. Var så i tvil om jeg skulle fortsette og kjempe for jeg elsker jo mannen min. Men føler det da hadde gått ut over jenta mi om jeg hadde fortsatt når ting ikke ser ut som om de kommer til en løsning.. Har jo tilbydd han mange sjangser de siste ukene om avrusning og psykologisk hjelp.. Og når han ikke vil ta imot så føler jeg nesten det er nytteløst og fortsette. Spesielt når vi har et barn. Hadde vi ikke hatt det hadde det jo vert anderledes, da hadde det jo vert lettere og kjempe for at han skal få et bedre liv..

[Nå er vi seks:)]

Huff, dere har havnet i en veldig vanskelig situasjon. Det er flott at du har tatt grep om ditt og din datters liv.Barn fortjener ikke å vokse opp sånn.

Men alikevel så finnes den "gamle" mannen din fortsatt inni der et sted. Han har opplevd noe veldig forferdelig. Håper han får hjelp sånn at dere kanskje en gang i fremtiden kan bli en lykkelig familie igjen.

Masse lykke til;)

[morromor]

Ja.. jeg håper det går opp for han i fremtiden at rus ikke løser noen av de personelige problemene hans. Han er jo velkommen tilbake men da må han endre seg drastisk og få hjelp. Og selvføgelig aldri true eller noe i den duren igjen. Ellers hadde jeg nok aldri latt han bo hos oss igjen uten at jeg hadde krav på og kunne be om narkotikatest av han når jeg måtte føle for det.. Og det er vel kanskje litt i det meste laget for en voksen mann og finne seg i.. Men man vet jo aldri..

 

Det er helt utrolig trist at en så snill og omsorgsfull person plutselig blir en helt annen. Men har lest en del om amfetamin, og det kan visst føre til STORE personelighetsforandringer.

 

Blæh asså.. Jeg hater rus!!