Hvis det blir slutt mellom mor og far midt i permisjonstida...

[Anonym bruker]

får far sine 10 uker da?

[Gjest ->>-]

Forutsatt at mor har hovedomsorgen for barnet etter samlivsbrudd, er dette opp til mor. De kan bli enige om at far tar permisjonen som planlagt, eller hun kan beholde også de ti ukene.

[Anonym bruker]

Ok:-) Takk

[Anonym bruker]

Stakkars far!

[Anonym bruker]

JA!!!!!!!!!!!!!

[Anonym bruker]

La far få sine uker! Det båndet som blir mellom barn og far i permisjonstida er viktig for ansvarsfølesen og tilknytninga seinere!

[Anonym bruker]

Det høres så enkelt ut; la far få sine uker. Jeg vet ikke bakgrunnen til hvorfor hi og mannen flytter fra hverandre, men her var det ene og alene mannen som valgte å flytte ut mens jeg hadde permisjon. Når han flytter ut for kun å dekke sine egne behov i en slik periode, hvorfor skal han ha det privilegiet (for det er det) å være hjemme med babyen? Hvorfor skal jeg ta alt morgenstell, pakking av mat/skift, morgenstress og kjøre babyen til ham (etter at jeg har levert største i bhg), hente babyen etter jobb, lage middag, vaske og rydde alt jeg har fått med hjem av barneglass, skjeer, smekker og klær, legge to trøtte unger, mens han får de herlige timene mens babyen er opplagt, blid og fornøyd. Nei, her blir ingen uker overført til barnefar. Den retten ga han fra seg den dagen han byttet oss ut.

[Anonym bruker]

Barnet må da vel ikke sove hos mor?

[Anonym bruker]

Eh, mener du at babyen rett og slett skal tas vekk fra moren, som er hovedomsorgspersonen, og flytte til far i permisjonstida? Når far flytter ut, er ikke han lenger en av barnets hovedomsorgspersoner. Det beste for en baby er å se pappa hyppig, men ikke lenge av gangen. Hvis babyen skulle bo hos far i disse ti ukene, ville dette oppleves som en krise, og barnet ville fått store problemer senere.

 

Ville du latt babyen din bo en periode hos dagmammaen?

[Anonym bruker]

Når barnet er så lite som det nødvendigvis er når man er i permisjon, så anbefales det ikke hyppig overnatting borte fra hovedomsorgsperson, det vil som regel si mor.

 

Er i den situasjonen som beskrevet over. Når jeg begynner i jobb må jeg ta stort sett all nattevåk og de stressende ettermiddagene, mens eksen min får ungen ferdig påkledd og levert på døra om morran og kan slappe av hele ettermiddagen. Urettferdig? Ja, kanskje det, men jenta vår har godt av tid med pappaen sin også og skal få lov å knytte bånd med han, selv om vi ikke klarte det som par.

[Anonym bruker]

Hahaha, stakkars far my ass! )

[Anonym bruker]

Den skjønte jeg ikke...