Barnas aktiviteter

[Gladgutt76]

Vet ikke helt om dette er foraet for akkurat dette, men jeg prøver:

 

Har to gutter med barnemor, som ikke er helt "ferdig" med meg enda. Det er to år siden vi gikk fra hverandre, og jeg har fått ny kjæreste siden den gang. Vi har egentlig et veldig godt samarbeid, og prater veldig bra sammen når det gjelder barna... men det er jo alltid noe som dukker opp:

 

Ved barna sine aktiviteter vil jeg gjerne at min kjæreste skal være med, men barnemor nekter dette. (jeg har aldri hatt med meg kjæresten min på barnas aktiviteter før) Jeg og barnemor hadde en lang lang diskusjon om dette i jan/feb i år, der hun forklarte hvorfor hun ikke ville at jeg skal ha med kjæresten min...

 

greit nok...

 

Tre-fire uker senere tar barnemor med seg sin nye kjæreste på et skirenn der begge guttene mine var med...

 

vanligvis får jeg mail om alle disse aktivitene guttene deltar på fra mor, ettersom det er hun som står på mailinglisten... men denne ene gangen hadde hun ikke gitt en eneste lyd fra seg om dette skirennet... "heldigvis" visste jeg at det var skirenn, så jeg gikk jo selvsagt for å se på guttene...og der sto min ex sammen med sin nye mann...

 

Fra da av sa jeg til barnemor at nå er hele "avtalen" lagt i grus, og fra nå av kan jeg ta med meg min kjæreste hvis jeg vil det, den uken jeg har guttene...

 

I dag skal eldstemann spille kamp, og siden kjæresten min skal passe guttene etter kampen, så skal jo hun naturlignok være med... Snakket med barnemor tidligere i dag, og hun lurte på om hun kunne være med oss, noe jeg selvsagt sa ja til, men at kjæresten min skal også være med.. da vil ikke barnemor være med..

 

og så sier i samtalen også at barnepsykologer anbefaler at mor og far ikke bør dela på aktiviteter sammen, ettersom barna kan få forhåpninger om at far og mor skal flytte sammen igjen....????? Dette var det barnepsykologer anbefaler...??? Det kan da vel virkelig ikke være sant??

 

Finnes det noe som tilsier at far og mor ikke skal delta på barnas aktiviteter sammen????????

 

Jeg synes det høres helt hårreisende ut!!!

[Gjest]

Jeg er ingen barnepsykolog, men dette høres litt spesielt ut ja.... Jeg vil jo tro at så lenge du har med din kjæreste, vil ikke barna få store forhåpninger om en gjennforening.... Men er kan ikke du prøve å ringe fastlegen for å få en henvisnig til familiekontoret eller en barnepsykolig....?

 

Håper det ordner seg for dere =)

[MadamMim]

Hei du!

 

Jeg har ingen erfaring på dette området, men svarer allikevel.

 

Jeg kan ikke skjønne at det skal være noe som tilsier at mor & far ikke kan delta i sammen på sine felles barns aktiviteter - så lenge de kan forholde seg til hverandre (OG hverandres nye kjærester) på en voksen og grei måte.

 

I deres tilfelle så høres det ut som om det er barnas mor som fortsatt har problemer med å takle at du har møtt en annen dame, noe som gjør det vanskelig for henne å delta på ting hvor din nye kjæreste er med. Dette bør hun prøve å jobbe med, for denne situasjonen vil mest sannsynlig bli permanent i årene framover.

 

Du skriver at hun også har en ny venn, og da mener jeg (akkurat som du) at dere må stå på lik linje her; Kan hun ta med kjæresten på aktiviteter, må hun også godta at du gjør det. Hun velger foreløpig da å ikke delta selv, noe jeg som sagt synes at hun bør "heve seg over" for barna deres skyld.

Hun trenger ikke å "bli bestevenninne" med din kjæreste, for all del, men for sine egne barns skyld bør hun klare å ha et sivilisert forhold til både deg og henne. Din kjæreste har jo tross alt en del med barna å gjøre hun også, så hadde jeg vært barnemor her så ville jeg svært gjerne blitt litt kjent med denne personen.

 

Har ikke noen "hokus-pokus-løsning" på dette her, men nøkkelen ligger vel i at alle de involverte voksne må gå litt i seg selv og tenke på at her må barna komme i første rekke, også får de heller "svelge noen kameler" selv!

 

Lykke til! ;-)

 

 

[Mockanin]

Det kan være en barnepsykolog har sagt dette ja. Men da under forutsettning at foreldrene er uvenner og ikke snakker sammen og ikke kan være sammen under kampen.

 

Jeg måtte selv slutte og gå på min eldstes fotballkamper pga. faren og hans tidligere samboer. Hun likte meg ikke og forlangte at faren (og andre familiemedlemmer) holdt seg langt unna meg. Dermed endte vi på hver vår ende av banen og med en unge som løp frem og tilbake mellom oss. Dette var ikke bra for ungen så jeg sluttet og gå på kampene jeg viste dem var på rett og slett. Vondt som søren, men sånn måtte det være.

Nå er jeg og faren venner og det samme er jeg og samboeren han har nå. Vi ståre sammen på banen og prater sammen og gutten kommer bort til oss alle.

 

 

 

[erteposen + 4]

Det er vel stikk i strid med hva mange som arbeider med barn og skilsmisse skriver og mener. Det er godt for barna at far og mor kan omgås og delta på aktiviteter der det er naturlig sammen. I samtaler med barn med skilte foreldre gir mange uttrykk for at de ofte inners inne ønsker at foreldrene skal flytte sammen igjen, men dere er jo begge etablert på hver deres kant og håpet om en "hel" familie er jo urealistisk.

 

Jeg kjenner bare til hvordan venner som fungerer fint etter et brudd gjør det. Har begge foreldrene fått nye samboere eller mer permanente forhold enn kjærester deltar de først og fremst de ukene de har barna, men det er bare i spesielle tilfeller eller om barna ønsker det t.d. pappa er involvert i fotballen utover vanlig støtte. Har en mange barn som skal følges opp er jo det ofte nødvendig at en stiller opp selv om det ikke er egen uke, og noen få deler aktivteter i mellom seg. Jeg ser at ofte er det flere som bare har bio foreldre med, t.d skoleavslutninger slik det blir en spesiell familiegreie.

 

Mine bror, hans ekskone og deres felles barn gjør noe samen hver 4. uke, selv om de begge har fått nye barn og partnere. En klatretur eller kakaokopp, ikke noe store greie. Min niese synes det er godt og de kan snakke sammen om barndommen, være introverte og slippe å ta hensyn til at ingen skal føle seg utenfor.

 

Det høres jo ut som din eks gjerne vil kontrollere situasjonen, og sannsynligvis vil det gå over. Kanskje en tur på famliekontoret er ok? De kan jo hjelpe dere med å komme fram til en avtale eller enighet om hvordan dere skal gjøre det?

 

Lykke til!

[Verbena]

Her er far (med kjæreste når han har det) hjertelig velkommen til å være med på alt som handler om guttene våre, om han/de kommer er en helt annen sak.

 

Min nye samboer er med på alt og her ytrer gutta ønske om at han skal være med. Eldstemann (6,5år) har gitt klar beskjed om at det er min nye samboer som skal være med når han har fotballtrening og kamper når han begynner med fotball.

 

Jeg lurer litt på hvorfor det var helt feil for deg å ta med kjæresten din på noe som har med ungene å gjøre, men så fort hun får en kjæreste så er det greit at han er med!? Virker ikke som dama er helt ferdig med deg for å si det mildt. Svelg noen kameler. Når du og kjæresten din føler det er naturlig at hun er med så blir hun med, når guttene dine er hos deg. Om moren deres da velger å møte opp får hun tåle at det er flere en hun som har lyst til å følge barna i det de gjør!