hvordan forklare barnet at pappa ikke er " pappa " ?

[Anonym bruker]

jenta mi er ikkke oppvokst med den biologiske faren sin, jeg kjenner han ikke og vet ikke hvem han er.

når og hvordan begynner vi å fortelle henne sannheten?

vil ikke at det skal komme brått på...

hun er 1 år nå og skjønner selvsagt ingenting enda, men

[Anonym bruker]

Gjør henne oppmerksom på det så tidlig som mulig og på en naturlig måte. Da vil det ikke bli et sjokk, det vil være naturlig for henne og hun vil alltid vite dette.

 

Hilsen ei som også er vokst opp med "pappa" som ikke er pappa

[Noah 08.]

Jeg har også lurt litt på dette. Jeg har data min nåværende samboer siden sønnen min var 6 mnd. Nå er han 2 år og sier "pappa".. Bio pappaen er ikke inne i bildet så vi lar han si pappa til min samboer så forteller vi det etterhvert. Kanskje begynne å snakke med han om det om 1-2 år.. alle rundt oss og i barnehagen hans vet at det ikke er den "riktige" pappaen.

[Anonym bruker]

synes det er så utrolig sårt... men vet ikke helt hvordan jeg skal vinkle meg innpå det... vil jo heller ikke at det skal komme som et sjokk.

skal man si det hver dag? " egentlig har du en annen pappa " ?

 

snufs.. feller mange tårer pga det her, det er så utrolig vondt

[Anonym bruker]

Det er nok en stund før du blir nødt å snakke med henne, men jeg syntes jo at man skal være ærlig og fortelle aldersadekvate sannheter. Hva du skal si og når er noe du må kjenne på, men jeg mener at når barn er voksen nok til å stille spørsmål så skal de få fornuftige svar...ikke bortforklaringer og halvsannheter.

 

Datteren din har bare en pappa, og det er ham hun forholder seg til nå. Det er den biologiske faren som er fraværende, men hun har i høyeste grad en pappa sånn som jeg ser det.

 

I England har de ett ordtak som sier:

Anyone can be a father, but it takes a man to be a dad.

 

Så i min ordbok er det stor forskjell på det å være pappa og det å være far. Pappa er den voksenpersonen som er til stede i det daglige livet til barnet. Som stiller opp og viser omsorg for ham/henne. Når det er snakk om far, så tenker jeg på det biologiske...

 

I dette tilfelle kan det være "han kjæresten mamma var sammen med før hun ble kjæreste med pappa, og han som mamma ble gravid med før hun traff pappa".

 

Har ikke tenkt så veldig nøye igjennom dette før jeg skrev det, men det kan være et utsagn å jobbe videre med. Jeg kjenner selvfølgelig ikke dine barn og din måte å kommunisere med barna på, men dette i en eller annen form ville funket for meg. Nå er mine tvillinger knappe tre måneder gamle, men vi snakker ofte om denne faren som bor i UK og som vi sannsynligvis ikke kommer til å ha et nært forhold til noen gang. Har snakket om ham mer eller mindre siden de ble født, og prøver å forholde meg noen lunde nøytral i måten jeg omtaler ham på...selv om han har sviktet "big time".

 

Lykke til!