Hjelp! dillemma! Hva ville dere ha gjort?

[proud mama]

 

 

Vi er førstegangsforeldre og har en 2 måneder gammel baby..

 

ved et par anledninger (som i kveld) så skal pappaen ta kveldsstellet og så legge babyen, men før han får lagt henne, så slår hun seg skikkelig vrang å gråter hysterisk og hikster. hun slår over til å gråte så hysterisk som hun aldri har gjort hos meg...

(de aller fleste kvelder tar jeg kveldsstell..)

 

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. pappaen vil ikke ha hjelp/råd for han mener at han må lære seg å roe henne ned selv, og jeg sitter å hører at babyen skriker høyere og høyere og blir mer og mer giret i gråtinga..

 

prøver jeg å hjelpe (les: ta babyen fra han) blir han sint på meg..

 

etter 15 min med intens gråting leverer han en fortsatt gråtende og hikstende baby til meg med beskjed om å gi henne mat..

 

jeg sitter på gråten nå å vet ikke hva jeg skal gjøre..

På den ene siden synes jeg det er flott at han vil ha tid med babyen og avlaste meg litt, på den andre siden føler jeg at alt blir feil og at det ikke er avlastning å skulle roe ned en baby som er helt hysterisk etterpå!

 

 

får ondt i mammahjertet mitt!

 

han igjen blir såret over at jeg ikke lar han få bruke den tiden det tar på å roe henne.. det skal sies at vi har utrolig snill baby som gråter skjeldent, og de gangene hun gråter vet jeg hva som skal til for å roe henne ned sånn at hun ikke eskalerer og blir hysterisk!

 

 

hva gjør jeg?

rett av meg å ta babyen når jeg merker det går for langt?

rett av meg å la han prøve og lide meg igjennom forsøket?

 

 

vær så snill å komme med råd og evt erfaringer!

 

 

mvh førstegangsmammaen

 

 

 

[gerd]

Jeg tror du gjøre deg selv en bjørnetjeneste ved å ta barnet fra ham..

De må lære hverandre å kjenne. Det er ikke farlig for barnet å være sint.

Om du vet hva som skal til kan du jo fortelle det til far - om det er noe annet enn pupp. Og da må du jo si det en måte som ikke sårer han.

Løsningen er kanskje å la han legge henne hver kveld så barnet blir vant til det.

[Gjest]

Har aldi ammet, så jeg vet ikke helt hvordan det funker, men vi tok aldri "kveldstellet" når de var to mnd... Da sovnet e på en av oss nede i sofaen, så bar vi de i seng når vi la oss. Mannen min var litt sånn som du beskriver med førstemann, men i og med at jeg ikke ammet, kunne han da gi han melk, og ikke "gi opp"

 

Det som vi har opplevd med begge to er at om de ikke roer seg hos en av og, så bytter vi, det funker ofte!

 

Er jo flott at han vil bidra, men går det ikke an å gjøre det mer på dagtid, og ikke akkurat på kvelden...?

 

Lykke til

[FrøkenSprøken]

Å, dette er ikke lett, og det er ett av de største dilemmaene med å oppdra barn sammen med noen andre.

 

 

Det vi pleier å gjøre når vi er uenige om hvordan en situasjon bør håndteres, er at vi setter oss ned og snakker om det.

 

Av og til må jeg bite tennene sammen og godta at han gjør noe på en annen måte enn jeg selv ville ha gjort, og av og til må han jenke seg, og godta at jeg er mer "hønemor" enn ham.

 

 

JEG (les:personlig synspunkt) mener at man skal lytte til morsinnstinktet, og at hvis noe gjør vondt i mammahjertet ditt, og du føler at det strider mot innstinktene dine, så er det som regel galt.

 

Hva mannen din mener, blir noe helt annet.

 

 

Dere må nesten sette dere ned og bli enige om hvem som skal gi seg denne gangen, for dere har like "rett" begge to. Og tro meg, slike situasjoner vil det komme flere av

 

 

 

(Men akkurat i denne situasjonen, kanskje det ville hjelpe å gi mannen din noen andre "oppgaver" med barnet? Å stå opp om morgenen e.l.?

Trille en lang tur om dagen? Få ham til å forstå at hvis han og barnet skal få et godt forhold, så er ikke dette veien å gå. Barn knytter nære bånd med mennesker som tar bort ubehag, som å mate, skifte bleie, bysse, bære eller kose. Ikke til mennesker som "tvinger" seg på dem. For her er jeg helt enig med deg!)

 

 

 

Lykke til:)

[proud mama]

 

gerd:

 

takker for svar!

 

det er nok ingen hemmelighet at jeg kjenner henne best nå.

Skulle gjerne ønske at han kunne ha tatt kveldstellet oftere men pga arbeidstid frem til 24.00 på 7 av 10 arbeidsdager så går ikke det så bra:(

 

vi er oppegående, rolige og fornuftige folk til vanlig, men vi blir ikke enige på dette..

 

huff.. vanskelig å være tålmodig når det høres ut som barnet sitt har det helt forferdelig!

 

mvh HI

[Odine!]

Hva med å la ham gjøre andre ting enn kveldsstellet? La ham gjøre mest mulig som går bra, så går nok legginga bra etterhvert den også.

[proud mama]

takk for svar alle sammen!

 

 

må nok sitte oss ned å ta en prat..

(sist gang jeg prøvde på det etter forrige hysteriske anfall, ble jeg anklaget for å kalle han en dårlig far fordi jeg sa at jeg kjente barnet best og at hun aldri gråter på den måten hos meg)

 

han tar som oftest et stell om dagen og leker litt med henne før han drar på jobb, men kan virke som dette ikke er nok tid sammen til å knytte sterke bånd av.. han har kun helt fri annenhver helg og da kan han tre litt mer inn i flere oppgaver..

 

må nevnes at han har stått opp et par ganger på morgenen med henne, å da er det ofte at begge sover på sofaen store deler av tiden..

 

huff.. ting skal ikke være enkelt altså!

 

 

kan fedre som er så mye borte få et sterkt knyttet bånd til babyer når de er så små?

 

forresten: med kveldstell mener jeg siste bleieskift og på med pysjamas når det nærmer seg leggetid. hun sovner som regel i mitt fang før hun legges i senga. noen ganger blir hun lagt når hun nesten har sovnet for å venne henne til å sovne i senga. vil bare ikke at dere skal tro at vi legger henne bastant ned på et bestemt tidspunkt:)

 

 

 

mvh HI

 

 

[Lilje Sille ♀♀♂]

Gå en tur neste gang han skal legge ungen. Da stresser han ned, du slipper å høre på eventuell gråting, og så lenge han ikke stresser fordi han vet at du hører på og stresser, så hyler ikke ungen heller.

 

Det er ikke bare mamma som duger vet du.

 

[proud mama]

 

 

ps:

 

har for lengst roet henne ned nå altså og hun ligger å sover søtt i armene mine:)

 

pappaen derimot er så sint på meg for at jeg brøt inn å ville ta henne istad at han har flyktet fra stua..

[proud mama]

 

 

Lilje Sille:

 

hehe! sikkert ikke!

men det er sånn det føles!

 

[Gjest]

For det første hadde jeg også blitt skikkelig lei meg og skuffet dersom noen kom og tok ungen midt i stellingen med beskjed om at jeg gjorde en for dårlig jobb. Så jeg har all mulig forståelse for mannen din som blir både sint og lei seg.

 

La dem bruke den tiden de trenger. Hvis hun hyler fælt undervegs kan han jo pakke henne inn i et håndkle og kose masse og gå litt rundt så kanskje hun roer seg.

Sørg for at barnet er mett og fornøyd når han skal stelle.

 

I tillegg:

På kveldstid, i stedet for at babyen sovner i ditt fang, la henne sovne i pappaens fang (slik som de gjør enkelte morgener). Å sove tett inntil og kjenne på pappas lukt, pust og hjerteslag er en perfekt måte å bli bedre kjent på!

 

Og la ham kose masse utenom stellingene også.

 

 

Og ... neste gang han skal stelle så kan du jo si noe slikt som:

"Hvis hun begynner å gråte så blir jeg bare sittende her. Dersom du vil komme og spørre om tips og råd er det helt ok, men jeg kommer IKKE til å ta henne fra deg og overta".

 

Om du fortsetter slik du gjør nå så sender du bare signaler til far om at han gjør en dårlig jobb og til babyen om at pappa er ikke noe særlig, mamma kommer og redder deg og gjør alt bra igjen.

Du må la dem bli kjent og gjøre ting på sin måte, så skal du se hun blir like komfortabel med pappaen som med deg.

(To måneder er så bittebittelite ... dere har massevis med tid, og plenty (tilsvarende) utfordringer forran dere. Du kan ikke gjøre deg og babyen avhengig av at du "kommer til unnsetning" hver gang noen andre skal ordne noe med henne). Barnet blir trygg på andre mennesker ved at de barnet stoler på viser at dette er helt ok, dette er trygt, bare ta det med ro lille venn!

 

Lykke til!

[mamman til to gutter]

Det er jo ikke rart hun blir litt lei seg når ting plutselig ikke er som de pleier. Hos oss er stort sett alltid både jeg og samboeren min med på leggingen og det fungerer veldig bra. Hvis en av oss er borte da, så er begge guttene våre vant til at både mamma og pappa kan legge. Jeg skjønner det er vanskeligere når mannen din jobber så mye kveld, men dere kan jo for å venne datteren deres til at begge legger, legge sammen en periode de dagene mannen din er hjemme.

 

Det er nok ikke fordi han gjør en dårlig jobb at hun gråter, men fordi hun er vant til at mamma alltid legger og da blir hun usikker de få gangene du ikke gjør det.

[mamman til to gutter]

Jeg glemte å skrive at du kan la han gjøre alt på sin måte (uten å kommentere at du gjør ting på en annen måte), men la datteren deres vite at du også er der.

[Gjest]

Begge barna mine har vært veldig mammadalter når de skal legge seg for kvelden i den alderen og derfor har det vært greiere for pappaen å bli kjent med barnet med at jeg lar ham passe babyen mens jeg tar meg en gåtur på egenhånd eller en tur på senteret og handler inn det vi trenger til huset. Så tar mor kveldstell og legging. Det blir noe annet når bebisene er litt større synes jeg.

[HerGårDetUnna!!!]

Kjære du!

Jeg gjorde akkurat som du de første mnd, og det resulterte i en vond start for oss som foreldre. Han jobbet skift, og det ble derfor ingen "rutine" på hvem som tok stellet. Han trakk seg en god stund unna, siden jeg alltid var der..

Til slutt, etter den verste ammetåka, så jeg hva jeg gjorde, og beit tenna sammen når når hun skreik og var misfornøyd. Etter noen dager roet dette seg, pappan ble roligere og tryggere i sin rolle.

La ham finne sin plass i barnet deres liv, la de knytte bånd på sin måte.

Som nevnt ovenfor, gå deg en tur når han skal ta kveldsstellet! gjerne med ei venninnne, slik at du får andre ting å tenke på. Fortell ham hvor fint det er å se de ligge på sofaen om morgenen! Ta bilder av dette!

Klart han blir lei seg, akkurat som du blir!

 

Dette ordner seg, gi han litt tid! Å ha en mann som ønsker å engasjere seg i barnets liv og utvikling er gull verdt!! Og senere, når du en dag/kveld trenger tid for deg selv, så blir dette ingen problem om de er trygge på hverandre!

 

Lykke til:)