Tenker på adopsjon

[Anonym bruker]

Jeg har i mange år hatt lyst til å adoptere. Jeg har to sønner på 15 og 4 år (med to fedre). Er gift på 6 året. Vi har lyst på en jente.

 

Er det noen som kan fortelle meg litt om dette med adopsjon, kan man velge kjønn?

Er det for "sent" for oss når vi er 37 år og 42 år (mannen eldst)?

Og kan det by på problemer at han er noe overvektig?

Hva koster en adopsjon?

 

 

Drømmer om en liten jente med kjoler og hårspenner.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

[Anonym bruker]

Øvre aldersgrense ved adopsjon er 45 år. Det vil si at adopsjone må være ferdig før man fyller 45. (Ventetid fra man starter prosessen varierer fra ca. 1 til 3 år)

 

Man må ha god helse og fremvise helseattest, så når det gjelder overvekt så er det grenser for BMI for søkere til kina f.eks. Det er strenge krav på helseattest.

 

En adopsjon koster mellom 100 000 og 200 000, alt etter hvor dere adopterer fra og hva det koster med reise til landet og hvor lenge dere må være der før adopsjonen er i orden.

 

Ellers må jeg nevne at jeg synes det høres rart ut at grunnen til at dere vil adoptere er at dere vil ha ei jente med kjole og hårspenner...høres ut som en merkelig grunn.

 

 

[Anonym bruker]

Takk for svar.

Sa ikke at grunnen til at vi vil adopterer er fordi vi vil ha ei jente med kjole og hårspenner. Sa at jeg drømmer om ei jente med kjole og hårspenner. Er forskjell på det.

 

Jeg har alltid hatt lyst på en datter. Har to herlige sønner og har lyst på ei jente også.

 

Grunnen til at vi tenker på adopsjon er at jeg sleit fælt med å bli gravid siste gangen og vil ikke gå gjennom det en gang til. I tillegg har jeg hatt to tøffe fødsler som begge har endt med keisersnitt. Det å kunne hjelpe et barn veier også tungt. Og jeg vet at vi vil elske det barnet like mye som vi elsker de andre to.

 

 

 

[Anonym bruker]

De fleste land har ikke valg av kjønn som et alternativ.

 

I Norge kan dere bli fosterforeldre selv om han er over 45, da kan dere velge kjønn også.

[Anonym bruker]

Man kan ikke velge kjønn på adoptivbarnet uansett hvilket land man adopterer fra. Hvis man oppgir "vi øsnker oss en jente" så spørs det også om dette holder som grunn til å adoptere, dere blir da antagelig underkjent da adopsjon innebærer så veldig mye mer....Kina har overvekt av jenter, men også der kommer det flere og flere gutter fra nå og trenden vil nok fortsette. Kina har også strenge helsekrav bla. på BMI så antagelig vil det ikke gå hvis mannen din er sterkt overvektig å adoptere derifra.

[Anonym bruker]

Det finnes aldersgrenser for adopsjon, det ser jeg at du har fått opplysninger om allerede. Hans overvekt kan eller kan ikke være et problem, det kommer an på hvor overvektig han er. Prisen varierer også noe, men det er viktig å huske på at dette er ikke en stor regning som må betales med en gang, det er flere utbetalinger over tid.

 

Når det gjelder det med kjønn så kan du, svjv, skrive på _ønske_. Men du har _ingen_ garantier for at ønsket blir oppfylt, og du må også tenke godt gjennom hvordan det ville bli for en evt adoptivsønn i fremtiden og gå rundt og vite at dere ønsket dere jente. Sjansene for å få velge kjønn når man adopterer er omtrent like store som når man blir gravid og føder selv, med andre ord: ca 50 % sjanse for det ene kjønnet, og ca 50 % for det andre.

 

Det enkleste måten å finne ut mer på er å ta kontakt med en av organisasjonene og få tilsendt brosjyrer og opplysninger.

[Gjest Filifjonka]

Jeg har lyst til å skrive litt om jenter. Jeg er kvinne, og har altså selv vært jente. Det er ikke alle jenter som liker å gå med kjoler, vil ha langt hår og strikker og hårspenner.

 

Selv om dere skulle få ei jente, kan dere altså "risikere" å få ei som er sånn som jeg var: Ei guttejente som vil ha kort hår, trives best i bukser og sparker fotball med skrubbsår på knærne. Sånne jenter fins også. Jeg likte meg best sammen med guttevennene mine, jeg klatret høyest i alle trær, dokkene mine lå urørt på rommet mitt. Jeg syntes det var en plage å gå med kjole, de hindret meg fysisk. Og heldigvis og takk lot min mor meg være som jeg var. Hun ga aldri med ett ord uttrykk for at hun ønsket seg ei lita prinsesse med langt hår og kjoler. Jeg følte meg akseptert og elsket for den jeg var.

 

Jeg tror det er viktig at du tenker gjennom dette. Hva om du får ei slik jente? Ei jente som ikke fyller dine forventninger om hvordan jenter skal være? Ei som går brødrene sine en høy gang når det gjelder å bråke og bli møkkete? Ei som helst vil ha bukser og kort hår, og ikke vil dolles opp og pyntes?

[Kristi*trebarnsmor*]

Det er så sant, så gripende og så utrolig viktig det du skriver Filifjonka!

Og, det burde vært postet på langt flere forum enn her...

[Anonym bruker]

Ser den. Det er ikke sånn at en jente MÅ bruke kjole og hårspenner og det er ikke sånn at jeg MÅ ha en jente. Hadde blitt glad for en gutt også. Men ja, jeg ønsker meg en datter, men blir like glad for en sønn til.

ønsker meg et barn til, men vil ikke være gravid en gang til. Hadde problemer i begge svangerskapene mine. Desuten så er det så mange barn der ute som trenger foreldre og familie. Hadde vi fått et barn til hadde barnet fått like mye kjærlighet som de andre to.

[Gjest Filifjonka]

Jeg skjønner det, og jeg tviler ikke på at du vil elske barnet. Grunnen til "advarselen" min, eller hva du vil kalle det, er vel basert på en del egne erfaringer. Jeg passet ikke inn i mønsteret, jeg var ikke slik jenter skulle være, og det kan faktisk være tungt. _Selv_om_ min mor som sagt aldri lot meg føle på at _hun_ forventet at jeg skulle være mer, vel, mer jente.

 

Det jeg vil fram til her, er at det er viktig å tenke gjennom slike ting. Ikke at jeg sier at du vil gå i fella, jeg kjenner deg ikke, men bare at jeg ønsker at du skal tenke på dette. Særlig ettersom du nevner i det første innlegget det med kjole og hårspenner. Kjønnsrollemønster kan føles som et fengsel, spesielt dersom forventningene overhodet ikke stemmer med den man er inni seg.

 

Og dersom press fra omgivelsene blir kombinert med en ikke uttalt, vag følelse av at foreldrene ikke er helt fornøyd, da blir det nesten umulig for et barn å være lykkelig.

 

Igjen, jeg sier ikke at du kommer til å gå i den fella, men tenk på det.