Andre som har blitt plaget av bv pga fødseldep??

[Gjest]

??

Vet ikke hva mer jeg kan si, vet bare at jeg er virkelig lei, og at forholdet holder på å rakne pga det.

Var deprimert for over 2 år siden, og nå kommer bv å holder oss for ap. Er friskmelt av psykolog, lege og helsesøster sier at alt er bra men bv klarer ikke å gi slipp på oss. Vi sliter virkelig nå:(

 

[Tabitha]

Det gjelder å huske at Barnevernet driter i oss voksne, og tenker kun på barnet. Min jordmor virket veldig hyggelig, og interessert i meg. I ettertid viser det seg at hun kun spilte medfølende for å kunne skrive til barnevernet at jeg hadde vært deprimert.

 

Hvis forholdet deres ryker, vil det garantert være en konfekt for Barnevernet, og de kommer til å bruke det mot dere for alt det er verdt. Husk, de bryr seg ikke om vi voksne tryner eller har det vondt. Derfor vil jeg anbefale å vise selvbeherskelse, og holde fasaden utad for Barnevernet.

 

Krangler dere, eller hva er det? Dere bør ikke få en hjemmehjelp eller miljøarbeider i huset, for da vil kranglingen rapporteres til BV. Er det en 3-måneders undersøkelse de har gående, eller har de utvidet den til 6 måneder?

[Guttemamma75]

Kjære vene - tror dere ikke barnevernet har bedre ting å gjøre enn å "plage" nye foreldre???? Om barnevernet er involvert er det jo levert en bekymringsmelding av noe slag og barnevernet har plikt til å undersøke om det er hold i bekymringsmeldingen og evt igangsette tiltak... Mener du at bekymringen er ubegrunnet har du alt å tjene på å samarbeide med barnevernet for å få saken ut av verden..

Nei, barnevernet bryr seg ikke om voksne tryner og om de har det vondt - det er ikke deres jobb, deres jobb er å sørge for at barna har det bra - hvordan man kan være uenig i det er det vanskelig å skjønne..

[Gjest]

Kjære deg over som bare har positive erfaringer med bv, eller ingen i det hele tatt?

 

BV gjør ofte en flott jobb, men er sammensatt av vanlige mennesker som representerer mange forskjellige holdninger og måter å jobbe på. De fleste oppegående mennesker vil på det grunnlaget forstå at det ikke er alle som alltid gjør en god jobb.

 

Mange menesker innenfor helsesektoren, barnevern og lignende instanser leter etter feilene og "elsker" å "hjelpe" andre ved å analysere og tolke alt de ser og så notere seg sine personlige meninger og oppfattelser om dette som overhodet ikke er myntet på fakta eller faglige objektive observasjoner. Det er ikke til å komme unna at mangen mennesker ser ned på andre som gjør ting annerledes enn seg selv og dermed ikke klarer å være objektive.

 

Selvfølgelig er barnas beste det viktigste, men det må da være å kunne se ting med åpne øyne uten å være forutintatt og prøve å finne ut hva som er best for akkurat det barnet med de ressursene som finnes rundt det.

 

Tenk om fagkompetansen og profesjonaliteten hadde vært høyere i barnevernstjenesten, da hadde nok mange mange barn fått veldig mye bedre hjelp.

 

-tidl. b.verns-barn, mor, b.verns-arbeider, og pårørende til barn med god og barn med dårlig hjelp fra b.vernet-

 

[Tabitha]

I en del tilfeller mottar Barnevernet bekymringsmeldinger om at en bestemt forelder er deprimert, uten at melderen har vært hjemme hos familien eller møtt barna. Det er altså IKKE observert noen mishandling, dårlig hygiene eller annen omsorgssvikt forut for meldingen.

 

I slike tilfeller er det galt av Barnevernet å kjøre familien gjennom den omfattende undersøkelsen på 3 måneder, som innebærer stor grad av mistenkeliggjøring og stress. Dessuten ofte totalt tap av privatliv. Ikke få foreldre har fått psykiske problemer og måttet oppleve samlivsbrudd pga denne langvarige invaderingen av familielivet.

 

Det burde vært et lavterskeltilbud som tilbød kun hjelp i de tilfeller der omsorgssvikt ikke var observert, uten denne dyptgravende etterforskningen.

 

Alle oppegående personer ønsker et fungerende barnevern i alvorlige tilfeller. Problemet er hvis Barnevernet overkjører uskyldige og påfører folk store psykiske påkjenninger.

[Gjest Antarctica]

Det barnevernet VET er at barnas beste er å bo hos voksne som har det bra. Og det verste de kommer ut for er omsorgsovertakelser, fordi de ikke har hundrevis av kjekke fosterforeldre på lager som kan overta...

 

Jeg er ofte skeptisk til disse BIM-mødrene som snakker som om en barnevernsansatt bare slang innom fordi hun så lys i vinduene deres en ettermiddag og deretter strevde hardt for å finne noe å beskylde foreldrene for. Jeg syns det virker som lav selvinnsikt hos noen. Om du selv ikke ser hvordan din depresjon både direkte og indirekte påvirker den lille, kan det være en smal sak for enhver utenforstående å se.

 

F eks har tungt deprimerte mennesker ha lavt tempo, lite mimikk og lite dialog. Det er ikke grunnlag for et godt samspill med en nyfødt, som trenger umiddelbare reaksjoner på sitt kontaktbehov, som dessuten trenger småpludring, kroppskontakt, smil og nærhet for å utvikle sine sosiale egenskaper.

 

Å bli oppdratt av en taus og tung person som sjelden smiler, koser eller snakker, som har mer enn nok med seg selv, som kanskje sover mye og er tung å vekke (vanlig symptom på depresjon) kan være skadelig for en baby, selv om ungen verken sulter eller fryser. Menneskelig kontakt i spebarnsalderen er et basalbehov for ikke å bli kvestet på sjela med livsvarig effekt.

 

Dersom denne omsorgspersonen i tillegg er alene med barnet, sier det seg selv at det trengs støtte utenfra, f eks å bruke nettverket aktivt (venner, besteforeldre osv) eller å skaffe avlastningsfamilie, støttekontakt, rådgivning osv.

 

Så om du føler deg "uskyldig " i dette: husk at andre ser ting som du selv kanskje ikke oppdager før om mange, mange år...