Noen som bor i Oslo og synes folk tar lite hensyn?

[LittLykkelig]

Blir så irritert. Hadde alltid sett for meg masse positiv oppmerksomhet når jeg var gravid, at folk skulle tilby meg plass på bussen, smile til meg og kanskje la være å røyke meg rett oppi trynet. Men neida. På bussen ser de bare en annen vei når jeg står der og må holde meg fast, på oslo city er det umulig å få en stol å sitte på når man er så sliten at man tror man skal svime av.. Da sitter folk bare der selv om de ikke egentlig er på cafe. Og på kino skal folk absolutt presse seg forbi meg enda jeg nesten ikke klarer å reise meg fra setet. På butikken MÅ de absolutt gå forbi akkurat der jeg står enda det er full klaring rett vet siden av. Holder på å bli sprunget ned av folk når man går ut av bussen rett som det er. Men det aller, aller verste: når folk står å røyker meg rett oppi trynet i busskuret. Er det logisk at den som IKKE røyker og er 37 uker på vei skal stå ute i regnet? Virker jo nesten sånn. Fuck blir så sint. Selv tok jeg hensyn til slikt når jeg ikke var gravid. Dustemennesker! I tillegg føler man seg nesten som en byrde når man går inn på en av de knøttsmå butikkene. Det er rett og slett ikke plass til høygravide mennesker der inne. Nei, av og til savner jeg hjembyen min!

 

 

[Snartmamma10L2<3*har født*]

jeg er så enig så enig!!! Jeg var å besøkte faren min i oslo forrige gang jeg var gravid. Prøvde meg på et par runder rundt i byen, og det var helt forferdelig!

Spesielt oslo city, som jeg MÅTTE på for å få handlet julegaver. Det er den værste shoppingturen jeg noen gang har vært på! Det finnes jo ikke sitteplasser der! Ikke en eneste benk!

Og det at folk røyker en oppi trynet er jo helt grusomt :/ jeg mister helt pusten når jeg får en røysky midt i annsiktet. Jeg skjønner ikke hva som går av folk..

Bussen tør jeg ikke å ta dette svangerskapet, for jeg opplevde det samme som deg forrige gang. Og det er virkelig ikke bare bare å holde seg fast stående i svinger på bussen med stor mage og ekstra kilo..

 

Men det er ikke bare sånn i Oslo. Det er nok av røykere og folk som prøver å gå igjennom deg (skulle man hvertfall tro) her jeg bor i Trondheim også

 

Jeg tror det beste er å holde seg rundt husveggen og nærbutikken så lenge man er høygravid Jeg har hvertfall fått nok av byvandring på en stund..

[LittLykkelig]

Ja jeg sverget at det var siste bytur før babyen blir født. Tungt nok som det er, men byen er rett og slett ikke lagt opp slik at gravide kan ta pustepauser.. Men man føler jo at man måå ut å gå litt, ellers legger man jo så mye på seg. Og kjeder seg ikke minst.

 

Av og til får jeg også fornemmelsen av at folk ler litt av meg (ungdom da) siden jeg er høygravid. Men meget mulig at det er i midt eget hode

[Snartmamma10L2<3*har født*]

Ja det er klart :/ Jeg trener på sats jeg da, så får beveget meg der, og det hjelper meg masse! Føler ikke at det belaster kroppen som en gåtur i byen gjør. Jeg blir mye mer sliten av å vandre rundt enn en spintime. Da blir jeg sliten på en god måte i stedet for å bli helt brutt ned

Anbefaler deg å bli medlem på treningsstudio, så kan du ta rolige yoga/pilates timer eller bare gå en tur i bratt bakke på tredemølla, så slipper du bykaoset..

Så holder du vekta, og får rørt deg så ofte og mye du vil samtidig som du er rett ved hjemme. =)

 

Jeg føler også at folk stirrer på meg, men i går kom det et par jenter i 20årene bort til meg og sa at de misunte meg som er gravid, og at det er mange som kunne ønske at de var i samme situasjon men at de ikke er i et fast forhold osv. Og da ble jeg litt stolt =)

Så jeg vedder på at folk bare synes du er fin, og er misunnelige på magen din. Før jeg ble gravid så kunne ikke jeg heller la være å stirre på gravidmager, rett og slett fordi jeg drømte om å bli gravid selv (jeg har hatt lyst på barn siden jeg var 14) =)

 

klem

[bamali 2rosa og 1blå]

Er egentlig 2 trimesterinne, men bare måtte svare på denne.

Det er nok ikke bare i Oslo det er sånn, jeg bor i Drammen og opplever dette. Jeg er selv sånn som flytter meg for eldre og gravide og hjelper til med barnevogner inn og ut av bussene, så kanskje det er derfor jeg blir så frustrert.

I går tok vi buss til byen, den var full og vel så det. Der sto jeg da med magen (som er begynt å bli ganske stor), flagg og andre 17 mai duppeditter og en fem åring som holdt seg fast i meg. Det var ingen som gadd å løfte på ræva:( Og ble det en ledig plass var det noen som sprang og tok den før jeg fikk pikk pakket mitt med meg. Til slutt ble jeg så sur og sliten at jeg ba datteren min om å sette seg i trappa mot bakdelen i bussen og jeg ba henne ikke om å flytte seg når folk skulle av, så de måtte omentrent hoppe over henne. Vet at det var skikkelig dårlig gjort, men var så sur og trassete at jeg ikke klarte å la være:D

 

[Dagdrømmeren]

Jeg bor i Oslo, og studerer på andre siden av byen enn der jeg bor.. så har hele svangerskapet vært avhenging av t-bane til og fra skolen i rush-tida. Det har vært et mareritt! Flere ganger måtte jeg gå av banen halvveis, for å puste frisk luft, og iblant kaste opp, før jeg kunne reise videre med neste.. Velvel, greit nok når man ikke har synlig mage, men nå, når jeg er i uke 30, burde det være greit å skjønne at jeg er gravid. Likevel.. her en dag kom det på en "enda mer gravid" jente enn meg selv. Ingen reiste seg for henne, og det endte med at JEG måtte gjøre det for at hun skulle få sitte. Sjokkerende mangel på høflighet fra voksne mennesker.

[petite fleur]

Flytt til Tromsø, sånn er det ikke her! :-)

[Corneliuss]

Det er nok ikke bedre i andre byer etter min erfaring. Og velger å tro at folk ikke oppfører seg bedre fordi de ikke tenker så langt. Men må jo si at jeg kjente meg igjen i en del her... Mellom svangerskapene mine var jeg veldig flink til å reise meg for andre i hvert fall. Godt å få en påminnelse om at det er folk rundt en, og at de ikke bare er en "masse".

 

Det beste vi kan gjøre er å være ekstra flinke å si ifra når vi er ferdige med å gå gravide. Har faktisk sagt ifra på en gravids vegne en gang (hadde ikke sitteplass selv men sa at "det ser ut som det er en som trenger å få sitte litt så det hadde jo vært fint om en av dere gav henne plassen deres"), og da var det tre stykker som reiste seg på samme tid, litt flaue... Hi hi. Skikkelig moralpoliti (ups... =/). Men folk enser bare seg selv (og er nok litt der noen ganger jeg også må jeg innrømme).

[LittLykkelig]

ja jeg skal også bli moralpoliti! Vet jo hvordan det føles nå, når ingen tar hensyn. Har lest tidligere at noen synes innvandrerne tar mer hensyn, og slenger meg på den. De er i allefall mer gentlemen enn andre. Ofte. Trist at man ikke skal vise medmenneskelighet, men at alle oppfører seg som en saueflokk der ingen tar ansvar.

 

Synes egentlig røykinga er verst, da slenger jeg en del kommentarer og flytter meg demonstrativt. Vil ikke at mitt barn skal lide på grunn av andres dårlige vaner. Og har forresten vært røyker selv, men hadde alltid anstendighet til å ta vekk sigaretten når gravide, barn og ikke røykere stod ved siden av. Synes i tillegg lukta er skikkelig pyton nå med min ekstra utviklede luktesans..

[mammaløve]

Jepp, der er en del egoisme ute og går! Synes det er rart at folk ikke følger med på hva som foregår rundt dem. Forsøker alltid å være litt oppmerksom, og kunne absolutt aldri falt meg inn å røyke inni busskuret. Eller på et sted der det var masse mennesker generelt. Det som er logisk er jo å trekke seg litt unna sånn at andre slipper å puste inn dritten din. (Røyka selv før jeg ble gravid) Har bare begynt å si i fra, jeg. Blitt den kjipe hormongravide som ber folk gå ut av busskuret for å røyke. Og spør fjortisene på bussen om jeg får sitte fordi det er så tungt å stå så lenge med mage og handleposer. Prøver å være litt humoristisk da, og folk blir litt overrasket, men det virker som om folk tar det helt fint.

 

All ære til innvandrere! Virker som om mange av dem har med seg en helt annen innstilling til mennesker rundt seg, og opplever utelukkende masse høflighet og oppmerksomhet for andre rundt seg. Opplevde for et par dager siden at en mor med to små barn reiste seg for en eldre dame. Det endte med at den eldre damen lo og sa at hun trodde de hadde mer behov for å sitte enn henne.