Takler ikke synet av gravide.

[Anonym bruker]

Vi har nå forsøkt å bli gravide i snart 3 år. Venninner rundt meg har nå fått barn, er gravide og noen er til og med på vei med nummer 2.

Jeg klarer ikke lenger ha noe med dem å gjøre.

Klarer ikke en gang være glad på deres vegne.

 

Andre som har det sånn?

[Anonym bruker]

Buhu!

[Anonym bruker]

Uff.. jeg skjønner deg veldig godt..... Har det ikke sånn selv etter å ha fått barn, men ventet lenge med å få pga samboer hadde barn fra før, og var utrolig babysyk i 2 år.... Men har tenkt på mennesker som sliter, og det må være fryktelig. Jeg håper virkelig dere får det til snart!!!!

[Anonym bruker]

Slutt å stress!! Ikke rart du ikke blir gravid når du er så desperat.

Eksen og jeg prøvde i 4 år. 3 mnd etter det ble slutt, ble jeg gravid etter en one night stand... For da prøvde jeg ikke!!

Trodde ikke jeg kunne bli gravid.

Det er et faktum at stress påvirker det å klare og bli gravid

[Anonym bruker]

JA!!! Føler med deg!!!! Vet akkurat hvordan du har det! Hver gang man hører om nye som har blitt gravide, så blir man bare mer og mer trist.

 

Har dere tenkt på å søke hjelp? Det er ingen skam å søke assistert befruktning, men det er et psykisk lite helvete med nedturer og oppturer...

[Anonym bruker]

En venninne av meg hadde det også sånn.. Ble gravid me en tilfeldig fyr etter å ha prøvd med samboeren i flere år. Da hadde de gjort det slutt fordi det ble for mye stress med hele prøvinga som førte til mye krangling..

[Anonym bruker]

Er fult klar over det. Da jeg ble gravid sist var det rett før vi hadde tenkt å få utredning, så vi prøvde ikke sånn skikkelig.

Men mistet jo da rett etterpå.

Prøver så godt jeg kan å ikke stresse med det. Men det er ikke så lett når alle spør når det er vår tur, osv.

 

 

[Anonym bruker]

20:27 vet nok ikke hvordan det føles å ikke klare å bli gravid. Jeg slet i mange år, jobbet i barnehage og var daglig omgitt av små barn og gravid kvinner. Jeg måtte jo bare takle det, men det som var vanskeligst var alle spørsmålene (sikkert velmenende) fra både kjente og ukjente om når vi skulle få barn, vil du ikke ha barn osv... Jeg forstår deg veldig godt HI, det er tøft å bli minnet på den gleden du ikke har fått oppleve ennå... jeg klarte det til slutt, men jeg har stor forståelse for kvinner som sliter med å bli gravide, og jeg spør aldri andre om de ikke har tenkt å få barn snart...

Lykke til :-)

[Anonym bruker]

Har planer om å starte med utredning etter sommeren.

Så vi skal prøve å slappe av i sommer, og ikke tenke så mye på det:)

 

Vi vet at samboer har litt nedsatt kvalitet på svømmerne, så mulig vi må til med assistert befruktning.

[Anonym bruker]

Huff, så trist. Håper virkelig det klaffer for dere snart.

Jeg forstår godt at du føler slik du gjør....

 

For meg er det litt motsatt nå. Vi skulle egentlig begynne å prøve å få en til etter sommerferien. I sommer hadde vi bare tenkt til å være kjærester, drikke vin, og ha det romantisk nå som datteren min på 19mnd kan være hos besteforeldrene på overnatting uten at jeg føler på det...

Men så fant jeg nettopp ut at jeg var gravid. Blir nok veldig glad så fort et første "sjokket" har lagt seg.

 

Jeg hadde en kjæreste for mange år siden som jeg prøvde å bli gravid med. Takk og pris at det ikke funket, kjenner jeg nå, men det vær jævlig når det stod på.

Vi brukte ikke prevansjon på 5 år, og jeg var til flere utredninger uten at de fant noe galt m meg. Han hadde 2 barn fra før så vi regnet ikke med at det var han som var problemet. 8 år senere og ny kjæreste har det klaffet uten at jeg har rukket å blunke engang, omtrent.

 

Da jeg var til utredning fortalte legen min til meg at i de fleste tilfeller finner man ikke noen årsak til barnløsheten. Men hun hadde sett gang på gang, som i mitt tifelle, at flere par som slet med å bli gravide, som gikk fra hverandre fikk nesten alltid barn med de nye partnerne sine.

Dette var av de som var uforklarlig barnløse.

Råder deg selvsagt ikke til å gå fra typen din, men har dere vært til utredning begge to?

 

Ønsker deg lykke til, og ikke ha dårlig samvittighet for at du føler det slik som du gjør.

 

[Gjest ->>-]

Kan du dokumentere dette "faktumet," 20.28?

[Anonym bruker]

tror det er veldig vanlig å ha det slik når man ønsker så veldig å få barn men ikke får det til. Men det er jo utrolig synd at du ikke klarer å glede deg på andre sine vegne.

 

Har du prøvd pergo?? Det hjalp min søster godt. Nå har hun tre flott barn:)

[Anonym bruker]

20.28: Dette hadde mer trolig med sædkvalitet å gjøre enn med stress. Selvsagt kan man bli gravid selv om man stresser. Tenk på alle de opp gjennom historien som har stresset fordi de IKKE har ønsket å bli gravide. Det hjalp ikke stort!

[Anonym bruker]

Skjønner hvordan du har det. Vi har prøvd i over to år, jeg har pcos, og prøver å slanke meg, for å prøve å få orden på hormonene igjen. Har ei jente på snart ni år, og du kan tro vi, spesielt jeg, har fått mange spørsmål om vi ikke skal få flere unger.. Noen har sågar kallt meg LAT fordi vi har bare et barn!!..

Jeg prøver å ta det pent når venninner forteller om sin graviditet, og blir glad på deres vegne, men mer og mer trist på mine egne..

Vi ga "faen" i fjor, og da ble jeg gravid, men mistet etter bare noen uker, og etter det har jeg rett og slett ikke greid å slappe av igjen, siden den ene etter den andre først ble gravid, og nå begynner å føde..

 

Lykke til med videre prøving!

 

Klem fra ei som vet hvordan du har det!

[Anonym bruker]

Vi har hatt litt utredning begge to. Gyn kunne ikke finne noe galt med meg, alt så normalt ut, fine hormonprøver, osv.

Mannen har hatt en sædprøve, den viste at han hadde litt få svømmere.

Og i og med at jeg har hatt en SA, regnet gyn med at vi kom til å bli gravide igjen snart.

Dersom ingenting skjer, skal vi ha videre utredning i august.

 

[Anonym bruker]

Tusen takk for fine ord:)

 

Jeg blir selvfølgelig glad på deres vegne, men som du sier, blir jeg enda tristere selv. Hver gang temaet "barn/ graviditet" kommer opp, så begynner jeg ubevisst å prate om noe annet.

Jeg klarer ikke å snakke om dette med andre enn samboeren min. Heldigvis at jeg har han:)

 

Pergo, hva er det? har ikke satt meg helt inn i alt sånt:P

[Anonym bruker]

Jeg kan forstå at det må være tungt å frustrerende å se andre bli gravide, når man selv ikke får det til.

Jeg har blitt gravid 3 ganger uten å ønske det, så jeg kan ikke sette meg inn i situasjonen. Men hvis jeg hadde planlagt å skulle bli gravid så hadde jeg sikkert slitt med det.

Hadde også en venninne som første gang ble gravid uplanlagt. Så ville hun ha en til da med samme mannen. De prøvde og prøvde og prøvde, til ingen nytte. Tilslutt gav de på en måte opp å prøve så hardt. Da ble de gravide.

 

En annen venninne strevde i flere år med å bli gravid. Hun fikk tilslutt prøverør og det gikk fint. Plutselig ble hun gravid ett år etterpå igjen, helt uplanlagt.

 

Jeg tror det er noe i det, at hvis man prøver for hardt og stresser for mye med det, så blir det vanskeligere. Men skjønner svært godt at det ikke er lett å stresse ned med det. Det skal ikke være lett. Men hva med prøverør da ???

[Anonym bruker]

det er en hormonkur som gjør at du "slipper" flere egg, altså er det også større sjangs for å bli gravid, men også for å få tvillinger- noe min søster gjorde. (hun var jo bare overlykkelig da=)=))

 

Tror det var et eller annet med svømmerne til hennes samboer også faktisk...

[Anonym bruker]

Jeg vil absolutt anbefale deg å prøve akupunktur!

 

Jeg har ei venninne som har PCO og ikke får eggløsning. Hun venter nå nummer 3! Det gir garantert eggløsning, og selv om svømmer-antallet er få så er det da noen som kommer frem. Om ikke annet så øker dere sjansene betydelig for å lykkes, i og med at du slipper egg hver mnd (vanlig visstnok, at kroppen hopper over litt i ny og ne)

 

Det er også mulig å kombinere akupunktur med homeopati, hvis man tror på sånt.

 

Så lenge du ikke har tette tuber eller PCO, så er det håp!

[Anonym bruker]

Skaff dere hjelp !! Tenker det ordner seg for dere også... )

 

Og angående venninnene dine, så skal du tenke som så:

 

Du vil ikke ha DERES barn, for DITT barn vil være verdens herligste!!

 

Så unn deg selv å glede deg med dem,,, Tror du vil få det bedre om du klarer det

[Anonym bruker]

Syns det er kjempetrist at du ikke klarer å glede deg over andres lykke. Jeg skjønner at ønsket om barn kan bli ganske altoppslukende når man prøver men det ikke klaffer, men om andre får barn så endrer det ikke på deres situasjon. Kanskje du burde prøve å slappe av litt, puste ut og prøve å glede deg over at andre får slippe å slite (har selv slitt med å bli gravid).

Lykke til.

[Anonym bruker]

Kanskje det er en mening med at det ikke skal klaffe. Jeg og min forrige samboer hadde sex uten prevensjon, ble aldri gravid.

Fikk meg ny mann like etter at det ble slutt mellom meg og eksen. Ble gravid med en gang. 1 år etter fødsel ble vi gravide igjen.

Kanskje det er noe med at sæd og egg må matche godt for å bli lett gravid?

Ei venninne ble gravid med eksen sin. Spontanaborterte i 10ende uke. I ettertid viser det seg at den mannen er en tosk. Kanskje det var en mening med spontanaborten?

Bare en svevende tanke

[Anonym bruker]

Dummeste jeg har hørt.. Så om samboeren min og jeg ikke klarer å få barn, så passer vi egentlig ikke sammen? Og ang den spontanaborten; hvis det skulle være sånn, så burde jo ingen idioter av menn bli fedre, og min mann må være en tosk da, siden jeg hadde en SA i fjor..

[Anonym bruker]

Hvis man går til akupunktur, må man si hva man vil med akupunkturen, eller får man samme behandling uansett?

[Anonym bruker]

Okei, skal til gyn igjen i august, skal da snakke litt mer om forskjellige behandlinger:)

Spennende:)