Jeg er gift og har et forhold til eksen min på siden... (Litt langt..)

[Anonym bruker]

Ekteskapet mitt vaklet før vi tok opp kontakten igjen og jeg hadde ikke vært utro om ting hadde vært ok hjemme. Vi har vært gift i fem år og hatt like mye sex som jeg og eksen min har hatt de siste to mnd. Det sier litt. Jeg og min mann oppdrar to barn sammen, men er som søster opg bror når det kommer til omsorg, kjærlighet og sex.

 

Jeg og eksen har alltid elsket hverandre og vi har hatt jevn kontakt siden det ble slutt for 14 år siden. Men, ting har kommet i veien for oss begge og vi har ikke hatt et seksuellt forhold helt til nå i år. Han betrodde seg til meg for et år siden om at elsket meg og alltid har gjort det og jeg har følt det samme, men vært redd for å ta skrittet å si det til ham pga mitt ekteskap og to barn. Han er også gift og har ett barn.

 

Det viser seg i ettertid at det ble slutt mellom oss pga en misforståelse og begge var for stolt til å løse opp knuten. Noe vi selvfølgelig angrer på i dag.

 

Så nå har vi blitt elskere og vi lengter etter hverandre hele tiden. Vi er sjelevenner og er ekstremt like med samme behov for nærhet og omsorg. Det jeg gjør mot min mann og hans kone er et annet tema, så det vil jeg ikke diskutere i denne tråden. Men, jeg har selvfølgelig en samvittighet. Så det er sagt.

 

Vi vil at det skal bli oss, men føler begge at vi må ta hensyn til barna. Jeg vil ikke at mine barn skal vokse opp langt unna sin far og han vil ikke bo langt unna sitt barn. Vi kommer fra samme sted på vestlandet og har flyttet nordover og bor bare 30 min unna hverandre. Vi ønsker begge en fremtid sammen på vårt hjemsted, men pga de vi er gift med og barna er dette vanskelig.

 

Er det noen som har vært gjennom det samme og funnet en god løsning for alles del. Vi vil helst gjøre dette på best mulig måte for alle parter. Spesielt barna.

 

Setter stor pris på svar fra kloke damer. Og vær snill å ikke døm meg. Jeg vil bare ha litt hjelp i en fortvilet situasjon....

[Anonym bruker]

Fortvilet situasjon? På hvilken måte? Enten skiller du deg eller så kutter du ut å være utro, enkelt og greit.

 

 

[Sa-Nata-Ana *med bestemorpupp*]

Så lenge forholdet vaklet så er det jo helt greit!!

[Anonym bruker]

Jeg tolker det som om dere vil ha i pose og sekk eller ingenting. Løsningen må vel være å bryte ut av forholdene dere er i, være sammen og vurdere samboerskap i nærheten av der dere bor nå. Jeg tviler på at de dere er gift med ønsker å flytte til deres hjemsted for å få drømmen deres til å gå i oppfyllelse. Ergo, dere må fire på kravene.

[Anonym bruker]

Hvorfor ikke gå fra mannen din FØRST? Så ta det andre etterpå..

 

Hvordan tror du barna vil reagere om dere går rett fra den ene til den andre?

 

Gå fra mannen din, bo litt alene, tenk på barna dine. SÅ kan du tenke på deg selv.

[Libido-]

Hvordan kan man la være å dømme? Hva med å ordne opp i det forholdet du har, før du innleder et nytt? Og vil du virkelig det beste for barna, ja så bedrar du ikke faren deres.

[Anonym bruker]

Jeg skal selvfølgelig ikke flytte fra mannen min og rett inn med eksen. Og ja jeg skulle ha avsluttet ekteskapet før jeg innledet et forhold til eksen, men det skjedde bare. Jeg hadde jo ikke planlagt at det skulle bli slik som dette. Jeg er bare et menneske og har gjort mer enn EN feil...

 

[Anonym bruker]

Men det er jo ikke forsent å rette litt opp i det.

Dvs, du kan slutte å være utro NÅ, så får du finne ut av dette med mannen din.

Ting skjer ikke bare, du har hele tiden ett valg. (nå snakker jeg såklart om valg man kan ta, som utro/ikke utro osv)

Du kan ta valget om å slutte å være utro nå, flytte fra din mann og ta ting videre derfra etterhvert.

Du kan være ærlig med din mann om hva som har skjedd, gå til rådgivning sammen om dere vil finne ut av det videre osv.

Du har fremdeles mange valg og du kan ta valg nå som kan gjøre alt lettere for deg siden.

[Anonym bruker]

Jeg skal på rådgivning med min mann, men jeg vil ikke fortelle om utroskapet foreløpig. Jeg tror det er bedre å separeres og ikke si noe om det. Grunnen til at vi går fra hverandre er jo ikke pga min eks, men pga problemene i ekteskapet. Dette var jo noe jeg hadde tenkt å gjøre FØR jeg var utro. Takk for et seriøst svar. Det setter jeg stor pris på!

 

HI

[♡ A & E ♡]

Jeg tror at det beste du kan gjøre for deg selv, barna og din mann er å være ærlig med deg selv. Da mener jeg at vil du ut så si det, ikke hold hverken deg selv eller din mann for narr. Du kan jo da prøve å finne et sted nær barnas miljø (hvis du ikke skal bo der du bor nå) slik at de har det samme rundt seg. Som du sier, å flytte rett sammen er nok ikke det lureste. Selvom du føler han er din sjelevenn er det kanskje lurt å stable seg på egne bein og ordne alt det praktiske og gi barna en trygg base og ikke altfor mye nytt å forholde seg til på en gang. Så er det jo å komme frem til en god løsning på samvær men det er det vanskelig å gi gode råd på for alle mennesker er jo så forskjellige.

Håper det ordner seg for dere, det kommer ingenting godt ut av å leve sånn som dere gjør nå ihvertfall,ikke for noen av partene.

Lykke til.

 

[Anonym bruker]

Ja om du allerede har bestemt deg for at du vil skilles uansett, så er jeg enig med at du ikke bør si noe om utroskapen.

Det sparer han for mange vonde følelser & dere 2 for kanskje mange krangler i fremtiden som vil gå utover barna deres.

 

Du får ha lykke til videre

[Anonym bruker]

Jeg antar at dere skal ha 50/50 fordeling hvis du bryter ut, da kan du jo bruke "friuka" din sammen med nykjæresten.. Om det bare er 30 minutters kjøring mellom dere er det vel ikke så stort problem med avstand?

Men få avklart forholdet med din mann før du fortsetter å være utro. At forholdet deres hangler er ingen unnskyldning for å være utro, uansett om det er din soulmate!

[Anonym bruker]

Takk for hjelpende svar, Alexander & Eliza og anonym 20:53! Jeg ser at ting ikke kan fortsette slik de er nå. Jeg blir utslitt psykisk av det og det går utover barna det også.