Flere som er litt melankolske/triste nå mot slutten?

[LittLykkelig]

Sikkert hormoner, men ble litt trist nå ikveld når jeg tenker på alle endringene som kommer. Er man virkelig klar? Vet man hva man går til? Vil det gå ut over parforholdet? Sånne spørsmål svirrer rundt der oppe nå.

 

Innså plutselig at neste helg er siste langhelg der vi er bare oss to. Resten av livet er det barn med i bildet. (Og SELVFØLGELIG må svigermor komme reisende akkurat denne helga!! Men det er en annen historie.. Blæh.) Får litt fødselsangst også nå. Alt virker så absurd, og man går rundt med en følelse av at noe skikkelig alvorlig skal skje. Kanskje er jeg også litt trist fordi graviditeteten nærmer seg slutten (selv om jeg har klagd og sutret over alle ondtene og plagene). Tenk snart skal lille babyen ut i verden. Forsvarsløs. Uff, hørtes ut som et dagbokinnlegg dette, sorry. Sikkert vanlig å freake litt når livet skal inn i en ny fase..

 

Synes vi skal gi oss selv en klapp på skuldra for å ha gjort verdens største jobb. Går spennende tider i møte..

[Lillegull-juli2010]

Jeg har ikke vært gravid før, men jeg vil tro at det er ganske vanlig å kjenne på disse tingene. Herlighet...hele livet blir jo forandret med et barn og ansvaret som medfølger. Tror allikevel at gledene er større enn ulempene. Det er jo helt fantastisk å få bære frem et nytt liv...en blanding av en selv og sin kjære. Kan ikke tenke meg noe vakrere!

 

Jeg er i utgangspunktet følelsesmessig stabil, men har nå en del hormon-/humørsvingninger... Små bagateller kan fremkalle tårer og fortvilelse. Ikke rart om tanken på de store endringene som møter en også preger oss.

 

Du og jeg er ihvertfall utrolig heldige som får lov til å oppleve det å ha et barn i magen, det å sette et liv til verden og det å bli mødre!

[LittLykkelig]

Ja det er vi Gleder meg 90 % av tida. Men så kommer det noen stunder der man får litt noia. Som ikke akkurat blir hjulpet av at alle sier "sov mens du kan osv".

 

Tror bare det å bære fram liv trigger mange viktige store spørsmål. Man ønsker å ordne opp i eget liv, være et bedre menneske, få klarhet i fortiden osv. Typisk at alt kommer på natterstid også.. Har heller ikke vært så veldig ustabil humørmessig i svangerskapet før nå mot slutten. Blir ikke bedre av at man sliter med spørsmål som "skal vi flytte hjem der alle kjente og kjære er?", "har jeg tatt feil utdannelse, orker jeg virkelig å jobbe med barn når jeg selv skal ha?" osv. Blir så heavy med mye forandring på engang. Men tror egentlig de fleste gravide blir mer obs på fremtiden og hvilke valg man skal ta.

 

Jaja, tusen takk for at du svarte meg sent denne natta. Skal legge meg nå og se på babysenga slik at jeg begynner å glede meg igjen

 

 

[nicki82]

Jaaaa....foler meg veldig trist jg naa!!! Angrer at jg ble med paa 30 aars festen til en kompis til samboer....

Det var saa koselig i starten,ogsaa ble folk fulle. Den fulleste av dem alle fikk oppfordring/lov av hans noksaa fulle dame og typen min til aa be meg paa en dans. Det var noksaa ubehagelig aa avvise han siden han er utrolig koselig. Samboeren min skjonte at det var en tabbe aa gi han lov til aa danse med meg, men jg ble skikkelig lei meg naar dama til han fulle kompisen foreslo han aa danse med meg rett etter aa ha avvist han selv en gang til.

Skal nok sies at det var 5 aar siden hun var gravid selv, men seriooooost?????

 

Har egentlig snakket ut om det, men foler ikke at jg har kommer over episoden. Fatter ikke at jg ikke bare gir slipp paa dette...

 

Naar det kommer til tankene rundt det aa bli mor snart foles det ofte at man alltid maa unskylde det for aa ha "feile" folelser.

Jeg mener at det ikke er feil aa ha litt blandede folelser. Det aa bli en mor skal man ikke se lett paa. Man vet overhodet ikke hva man gaar til og det er ikke bare babyutstyr som er greit aa ha orden paa, men ogsaa tanker.

Det er greit aa vite at det aa ha litt angst til tider er ikke du alene om. Jeg har to mnder igjen og foler at jg har goood tid, men jg vet at tiden gaar litt vel fort:) er bare et tidssporsmaal for jg blir den som skriver inn lignende innlegg;)

 

Sender det en stooor klem!!! Tviler ikke paa at du blir verdens beste mamma

 

[LittLykkelig]

Man vet ikke hvordan man reagerer i forskjellige situasjoner. Dumt av dem å ikke respektere at du ikke ville/klarte. Har ofte opplevd å bli presset inn i situasjoner jeg egentlig ikke føler at jeg klarer eller orker. Så vil man ikke såre noen, og sliter seg dermed ut. Dersom noen er veldig påståelige og presser på er det vanskelig å si nei.. Reagerer også på hvor lite hensyn folk tar, f.eks på bussen. Ingen ofrer meg et blikk og jeg må stå hele veien. Jaja.

 

Takk for støtten i allefall. Håper du får 2 fine mnd på slutten. Som du sier, det går ganske fort