Nikkamoren Skrevet 14. mai 2010 #1 Skrevet 14. mai 2010 Nå har jeg akkurat holdt på i 3 timer med vindusvask og hagearbeid. Har grått og styrt på siden jeg er alene om det. Sambo gjorde hagearbeidet hos oss, etter at jeg hadde "nevnt det" så mange ganger at jeg ble sur, han tok hagen så tok jeg vinduene. I dag har jeg stått alene med vindusvask og en del hage og terrassearbeide for min mor som er kreftsyk og for svak til å gjøre disse tingene selv. Skulle det bli gjort før 17.mai så måtte jeg gjøre det selv. Griner og styrer på samtidig som jeg jobber for jeg er så redd for at jeg overbelaster meg, kjenner det godt nede i magen i sidene nå etter 3 timer. I 6 år har jeg slitt for denne graviditeten og jeg vil gjøre alt for at dette skal gå bra, samtidig så sliter jeg med dårlig samvittighet for vet ikke hvor lenge min mor har igjen å leve og da blir det til at jeg hjelper henne med alt jeg kan. Jeg blir så deppa, jeg har ikke lyst til å overanstrenge meg, men vet ikke hvordan la være. Samtidig synes jeg at det er uutholdelig å drive å mase på andre siden jeg er vant til å gjøre ting selv, også går det så jævla tregt når man skal drive å vente på at andre skal få fingeren ut. Ødelegger jeg denne graviditeten så kommer jeg aldri til å få sjansen igjen. Beklager syteinnlegg. Men jeg vil gjerne vite om dere andre gjør hagearbeid og slikt eller om dere holder dere unna. Klem fra meg, 19 uker på vei.
septembertwins Skrevet 14. mai 2010 #2 Skrevet 14. mai 2010 hei.. jeg er 20 uker på vei med tvillinger. vi har rett og slett ansatt en hushjelp som kommer 3 timer annen hver uke. hun tar det groveste i huset. ellers er det mannen som jobber ute... jeg holder han med selskap... kan dere ikke få tak i en snekker eller betale en venn til å ordne med terrassen til mor?? jeg hadde ikke overanstrengt meg om jeg var deg... sett deg ned, og la vinduene være skitne... det er nok ingen andre enn deg selv som bryr seg om de er skitne likevel:)
høstbarn:) Skrevet 14. mai 2010 #3 Skrevet 14. mai 2010 Jeg er i uke 19, og har alvorlig bekkenløsning. Men klarer likevel å gå med krykker ute i hagen, sitte på en campingstol og røske opp nødvendig ugress. Med påfølgende natt uten søvn pga smerter. Men er strålende fornøyd:) Fordi det ene blomsterbedet vi har ser bra ut. Mannen min gjør nesten alt hjemme, men enkelte ting makter han ikke. Jeg orker ikke å stå å peke på hvert et gresstrå som skal vekk liksom. Men holder meg stort sett unna arbeid altså. Men nå er det jo 17 mai, og da MÅ det være fint:)
The_Baby_Container_4Trimester Skrevet 14. mai 2010 #4 Skrevet 14. mai 2010 Jeg er 40 år, skulle operert kneet men ble gravid, har bekkenløsning men i dag har jeg vært flere timer på IKEA og fylt opp en diger tralle med hyller, stoler, rammer, pluss pluss, dyttet, flyttet. løftet inni bil, ut av bil etc. I kveld har jeg stått og skrudd sammen møbler. Forrige helg vakset jeg vinduene i 1 etg, tok vel ca to timer. FORRIGE gang jeg var gravid, for 2 år siden var jeg skikkelig pysete og løftet ikke en finger. Jeg mener ikke å skryte altså, på ingen måte. Jeg er bare så glad for at jeg orker så mye. Jeg har og hadde bekkenløsning, men det er ikke like ille nå som sist. Men jeg har en samboer som er veldig flink til å bidra i hjemmet. Han er like arbeidsom som meg. Gudskjelov. Hadde jeg bodd sammen med en som ikke gadd å gjøre sin del av husarbeidet så hadde jeg blitt j forbannet. Ikke bekymre deg over at du overarbeider deg, Det går sikkert kjempefint og er sunt. Men gråt gjenre dine bitre tårer over en slask av en mann som ikke gidder å bidra.
Checkit Skrevet 14. mai 2010 #5 Skrevet 14. mai 2010 Du har ikke vondt av å gjøre disse tingene, tror heller det er det psykiske hormonene som er "problemet" ditt? Fortell din kjære rett ut åssen detta er for deg!!Men ikke vær redd for bebisen, den har det bare fint når mor rører på seg!!
leirbål Skrevet 14. mai 2010 #6 Skrevet 14. mai 2010 Hei. Jeg skjønner at du har det veldig tøft nå, med alt for mye å gjøre, og masse dårlig samvittighet. Og redselen for å overanstrenge seg så det går utover barnet er forferdelig. For meg virker det som om du forsøker å være superkvinnen og superdatteren i tilegg til å skulle ta vare på barnet ditt. Er det mulig for deg å leve med skitne vinduer til 17. mai? Og at hagen ikke blir luket før denne dagen? Jeg vet at det er gjort, men det jeg forsøker å si er at kan du vurdere å senke kravene dine? Du må velge imellom å ha alt så perfekt og fint som du vil ha det, og å ta vare på deg selv og barnet ditt. Jeg er ikke i tvil om hva jeg ville valgt. Du bør også sette deg ned og snakke rolig med samboeren din, og moren din. (En av gangen.) Fortell han at du ikke liker å mase, men det er enkelte ting som er veldig viktig for deg at blir gjort. Du må ta vare på barnet dere venter, og du trenger hjelp. Så spør du om han kan ta ansvaret for noen konkrete ting, som må være gjort innen en dato. Om han velger å ta det natten før er hans sak. Skriv en lapp hvor det står at .... skal gjøre .... innen .... . Det er hans ansvar. Heng den opp et sted dere begge ser den jevnlig. Det vil hjelpe deg å slappe av, og han å ikke glemme det. Moren din: fortell henne at du er veldig glad i henne og ønsker å gjøre alt du kan for henne. Men du er nødt til å ta mere hensyn til barnebarnet hennes. Så du kan godt hjelpe henne med noen ting, men desverre ikke med alt hun trenger hjelp til. Alle disse tingene kan være vanskelige å gjennomføre, men det er verdt det for barnet du bærer. Det trenger en uthvilt mamma, ikke en superkvinne.
Mamma'n til Martin & Mille :) Skrevet 14. mai 2010 #7 Skrevet 14. mai 2010 Jeg er i uke 38 og gjør alt selv Mannen jobber stort sett 24 timer i døgnet, så jeg sitter her med en AKTIIIIIV 2åring og 14 dager til fødsel og ordner opp selv Han gjør ting ute som jeg ikke klarer eller skjønner dah
Nikkamoren Skrevet 14. mai 2010 Forfatter #8 Skrevet 14. mai 2010 Hei jenter Takk for gode svar. Den beste var å høre fra dere at jeg ikke trenger å bekymre meg for å overarbeide meg og at det bare er bra at jeg er i aktivitet. Det er vel psyken min som spiller meg et puss. For formen er ganske bra den, blir bare veldig "sliten i magen" på en måte etter en stund. Det er ikke det at samboeren er en slask heller. Han gjør sitt han også, selv om jeg synes han kunne gjort mer. I dag var han på jobb og er unnskyldt. Jeg skal prøve lappesystemet, kanskje det kan funke. Stor klem
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå