Gå til innhold

Fortvilet.. uplanlagt gravid.. mann ønsker abort


Anbefalte innlegg

Skrevet

HI her:

takk for svar alle sammen. Og jeg skjønner at det kan være provoserende for noen at jeg spør om erfaringer. Selvsagt sitter mange av de som har svart tidligere på erfaringer fra like situasjoner.

 

Dette er utmattende. Slitsomt. Han gråter for utdannelsen sier at livet hans er slutt hvis han ikke får tatt den, jeg gråter for det ufødte barnet. Jeg vet hva jeg har. Jeg elsker familien min over alt på jord. Og jeg vet at den aldri vil føles komplett hvis jeg gjennomfører dette.

 

De to andre kom mens jeg var student. Men jeg studerte og jobbet opp mot 80% samtidig. SÅ vi stod økonomisk sterkere da enn vi gjør når han studerer.

Nei livet vil ikke bestå av råflott luksus. Men det trenger jeg ikke. Jeg handler mer enn gjerne billigprodukter på butikken, Kutter middager, handler brukt tøy mm.. Jeg trenger bare familien min. DE ER ALT FOR MEG.. dette barnet skulle jo være en del av det. Så for meg hvor komplett familien kom til å bli.. Hvor rike vi ville være på kjærlighet..

 

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Om du kunne studere og jobbe 80% er det nå hans tur.

Det er lettere for han siden han ikke er gravid i tilegg.

 

Skrevet

"han krever abort.. og i dag har jeg sagt han skal få viljen sin.. Jeg har grått i 2 timer. Gråt meg i søvn.. "

 

Jeg blir skikkelig forbanna av å lese dette! Dere hadde sex uten prevensjon, og så skal han få "viljen sin"?

 

JA, jeg har vært i samme situasjon, JA, forholdet gikk til helvete, men NEI, jeg har ikke angret ett sekund!

Skrevet

Hvorfor i alle dager skulle ikke han klare utdannelsen sin fordi dere får et barn???!!! Du tar permen (antar jeg, høres slik ut??) og han studerer fulle dager. Etter et år er minste i bhg og hverdagen blir jo slik den er nå, dere har jo alt barn i bhg!!! Hva er forskjellen? nattevåk, amming- det er vel for pokker ikke han det går ut over. Egoistiske mann, vis ham denne tråden. Som sagt: jeg gikk løs på en hard master etter at barnet vårt var et år, to år etter var jeg ferdig- som den eneste på mitt kull med barn og toppkarakter! Man tvinges nemlig til å bli strukturert når man har barn, får mye mer ut av lesetiden. Ikke ta vekk barnet om du ikke vil.

 

Jeg svarte deg lenger opp- vi beholdt barnet vi fikk som studenter. Jeg fortalte ikke at jeg også tok en abort, bare 6 mnd før jeg ble gravid m barnet vi beholdt. Ingen god opplevelse, men det som trøster meg er at om jeg ikke hadde tatt den aborten hadde jeg ikke fått eldstejenta vår i stedet. Hadde jeg ikke fått noen på rett etterpå (begge "uhell"), ville det nok vært verre å takle..

 

Abort er vanskelig. Jeg hadde ikke barn fra før da jeg gjennomgikk min. I ettertid har jeg tenkt at det hadde jeg aldri greid å gjennomføre om jeg hadde hatt barn fra før. Når man vET hv slags under man bærer på- for å bli litt svulstig så er det jo bare et mirakel å bære frem et voksende nytt menneske..

 

Ønsker deg lykke til og håper du velger den veien du ikke vil angre på !!!!

Skrevet

han mener jeg skal bestille legetimen i morra..

 

I dag ble jeg sint og sterk og nekter å la noen utføre noe jeg ikke vil på min kropp.

JEG bestemmer at hvis alt går bra de neste ukene, så blir vi foreldre til 3 barn til vinteren. Han skal pent få ta utdannelsen sin, så skal jeg holde styr på resten. Jeg har hovedansvar for det meste allerede, så nr 3 må nok bare gli inn i rutinene som fungerer så bra nå.

 

Jeg er veldig klar for å ha denne samtalen med ham i morgen kveld. (han sover nå etter en lang natt med diskuasjoner natt til i dag)

 

HI

Skrevet

Åååh, tomlene opp for deg, HI! :) :) :) Lykke til!!!

Skrevet

You go girl!!

Jeg og mannen fikk ikke bare ett, men to barn under utdannelse. Ett i første året hans og ett i tredje. I tillegg hadde vi to fra før, så det var livlig kan man si. :-)

Utdannelsen hans gikk allikevel på skinner og han gikk ut med svært gode resultater.

Lykke til!

Skrevet

Du er flott HI. Man skal ikke gjøre noe man er ukomfortabel med! Det er snakk om et barn tross alt. Et liv, et menneske. Dere har laget det med åpne øyne, siden dere begge visste at du ikke brukte noe.

 

Hvis du følger hjertet ditt så gjør du det rette, ingen tvil.

Skrevet

Så godt å lese at du ikke tvang deg selv til noe du i utgangspunktet ikke ønsket.

BRA!

 

Store klemmer sendes din vei:-)

 

Av og til skjer det ting i livet som vi ikke er forberedt på, av og til har alt en mening:-)

Skrevet

Kjempebra!!!!! Sånn skal det låte! Ingen andre skal ta valg som omfatter deg, dit liv, din kropp og dine barn. Ikke en gang barnets far!

 

Lykke til med samtalen, du vet i hjertet akkurat hva som trengs å bli sagt! <3

 

Mye bedre å få barnet nå enn om noen år, slitsomt å strekke ut småbarnstiden sånn. Det kommer til å gå bra, og etter en tid- når han får vennet seg til tanken så vil nok også han glede seg!!! :)

 

 

Skrevet

Så bra! :D

 

Vil bare komme med min erfaring med det samme jeg sitter her og leser innleggene her.

 

Jeg ble gravid når vi var 18 år. Jeg ville beholde, men ikke han. Vi var begge under utdannelse. Jeg besto ikke alt i min utdannelse, og hadde kun 1 mulighet for å gjøre den ferdig (dette var praksis for min del. var med i det nest siste kullet før den nye reformen kom, så hadde bare året etter på å gjøre utdannelsen ferdig)

Jeg ville virkelig ikke ta abort, men ble overtalt av både typen, stemor, pappa, mamma OG stefar til å ta abort. 18. mai 07 gjenomførte jeg inngrepet.

forholdet mellom meg og typen ble veldig anstrengt. Jeg slet mye med aborten og angra fryktelig i over 2 år.

 

for vår del kom vi sterkere ut av erfaringen. Det har vært mye vondt de siste årene, men jeg vet med meg selv at om jeg hadde beholdt det barnet, ville jeg ikke sittet her gravid i 3.tri med en aktiv gutt som er ønsket av oss begge og våre familier. Barnebarn nr 1 på min side og nr 3 på bf sin familie, men første gutt :)

 

Det var noen fryktelige år frem til denne graviditeten tok sted. Jeg kommer bestandig til å ha en liten engel ekstra i hjertet, men jeg hadde ikke hadd min store engel i magen nå, hadde det ikke vært for min lille engel.

 

Ble fryktelig rotete dette, men det passet liksom så bra med tanke på at det er nøyaktig 3 år siden til meg og at jeg i skrivende stund for 3 år siden ble skrevet ut etter inngrepet.

 

Jeg må si jeg er kjempeglad for at du står på ditt! :-D

Masse lykke til og gratulerer :)

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...