Fortvilet.. uplanlagt gravid.. mann ønsker abort

[Anonym bruker]

Vi har funnet ut at vi er gravide.

Jeg ønsker sterkt dette barnet, og han ønsker sterkt ET barn om 5-6 år..

Jeg er ferdig utdannet, han skal begynne på sin utdannelse.(har tatt sin tid å finne ut hva han vil)

Jeg har et barn og vi har et felles barn fra før.

 

Han visste at jeg ikke gikk på prevensjon denne mnd pga utredning.

 

Så nå sitter vi i klisteret..

Han ønsker abort, og jeg vil ikke ta abort. (KLassisk situasjon)

Hvis jeg tar abort, steriliserer jeg meg, for dette vil jeg ikke ta stilling til en gang til. Og jeg ønsker ikke 8 år mellom yngste og neste. Jeg vil bli ferdig med småbarnstiden en gang jeg også.Samt havner kvinner i min familie tidlig i overgangsalderen, så det er ikke sikkert at det er mulig om 5-6 år.

 

Jeg skjønner ham så godt. Han frykter for utdannelsen og fremtiden. .

Men samtidig sier han han skulle ønske vi kunne beholde dette barnet.

 

Tanken på å ta livet av noe ønsket.. er GRUSOM!

Jeg er redd jeg vil få vanskelig med å forholde meg til ham hvis jeg gjennomfører dette kun etter hans ønske..

 

Dette er SÅ VANSKELIG.. Noen råd? Noen som har vært i samme situasjon?

[Anonym bruker]

Hvis han også ønsker seg et barn men "bare ikke nå" så synes jeg så avgjort du har det sterkeste argumentet. Hos oss var det omvendt og jeg lot meg overtale til å beholde - noe jeg på ingen måte angrer på i dag

 

Lykke til og ikke la deg presse til noe du ikke ønsker.

[Anonym bruker]

Jeg er redd han vil forlate oss eller ikke starte på utdannelsen hvis jeg velger å beholde.

 

Sukk.. ikke noe skal komme lett her i livet..

[Anonym bruker]

Hvorfo skal han ikke ta utdannelse selv om dere får dette barnet?

[Anonym bruker]

han tror det blir for tøft.. I hvertfall økonomisk. Og som han sier: Man har aldri noen garanti for at man får et friskt barn..

 

Jeg har gått over økonomien nå, og ser at vi sitter med 10000 til mat og andre utgifter etter hus, telefoni, strøm,kommunale avgifter, forsikringer, barnehage, sfo mm er betalt..

 

Synes det er mye penger jeg..

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ham ikke i det hele tatt. Er han klar over hva han ber deg om å gjøre? Bare pga at det ikke passer akkurat nå. Kjenner jeg blir forbanna på ham! Behold barnet siden det er det du ønsker. Forlater han deg etter det viser det hvilket menneske han er. Et menneske du godt kan klare deg uten.

[Anonym bruker]

Du må ikke la deg presse til å ta abort, du kommer aldri til å tilgi hverken deg selv eller mannen din. Det kommer til å ligge som et udyr og ulme mellom dere bestandig!

 

Når dere allerede har to barn i huset gjør det da ingen forskjell for studiene hans at det blir en liten en til. Du kommer jo være hjemme i permisjon og han kommer til å være på skolen. Dere har allerede to barn å arve fra, det er ikke så stor økonomisk forskjell på å ha to og tre barn i kosten.

 

Skjønner godt at dette er vanskelig, men han har selv vært med å lage dette barnet, han kan ikke drepe dette for å lage et nytt om 5 år!

 

For å du skal kunne leve med deg selv senere, tror jeg du må presse gjennom din vilje her. Kanskje trekker han seg unna en periode og må furte og tenke litt, men forhåpentligvis kommer han over det og ser hva for en glede et barn til kan bli.

 

Man angrer aldri på de barna man får, men man angrer på de man ikke fikk!

[Anonym bruker]

han krever abort.. og i dag har jeg sagt han skal få viljen sin.. Jeg har grått i 2 timer. Gråt meg i søvn..

 

Er så uendelig trist og ulykkelig nå..

Livet føles så urettferdig.

 

Gruer meg til å ringe legen på mandag. Gruer meg til undersøkelsene..

Gikk igjennom dette med mitt første barn.. og det skjønne vesenet sitter nå i stua og er så ekymret fordi mamma er så trist.. Føles som om jeg velger henne bort på nytt..

[Anonym bruker]

Du tar ikke abort hvis du ønsker dette barnet!!!....om så paven sa det.

[Anonym bruker]

Min erfaring er at å ta en abort du ikke vil ta, ødelegger forholdet. Du kan fort bli bitter på partneren og legge skylde over sorgen på han for at han ville du skulle ta bort barnet. Det kan lett ta drepen på følelsene dine for partneren.

[Anonym bruker]

Om du nå tar abort pga press fra din mann når du selv ikke vil gjennomføre det - så kommer du ALDRI til å komme over det - trust me.

 

Så lenge DU er usikker så tar du ikke abort.

 

Hadde valget mitt vært mellom et ufødt barn eller en mann som hadde "tvunget" meg til å velge abort så hadde mitt valg vært utrolig enkelt.

 

Du vil alltids kunne greie å leve uten din mann, det kommer til å være verre å leve videre med den viten at du tok vekk ditt ufødte barn fordi en annen person ville det.

[Voyeur]

Til syvende og sist er det du som skal gjennomføre aborten, og det er du som skal leve med det etterpå. Hvis du ikke vil ta en abort, så gjør du det ikke. Heller ha gleden over et barn man har lyst på, enn å angre seg i maaaange år etterpå.

 

Å få et barn er ikke verdens undergang, og man klarer fint å studere selv om man får små barn. Det at økonomien blir litt trangere for noen år har ingenting å si, det fikser man. Hvis man virkelig vil.

 

[Anonym bruker]

Hvorfor ta hensyn til det mannen ønsker, hvis det han ønsker er helt feil?

[Ugl@]

Hadde aldri tatt abort uansett hva mannen måtte ha ønsket, særlig ikke hvis han selv ønsket et barn om noen år. Har heldigvis en mann som deler samme oppfattning som meg. Du må gjøre det som er rett for deg, det er din kropp, din avgjørelse uansett hva han måtte mene. Han hadde trolig aldri fått problemer med det i ettertid, men som du selv skriver så tror du selv det blir vanskelig for deg å forholdet deg til ham hvis du gjennomfører en abort. Det sier sitt, han kommer trolig over det og blir like glad i dette barnet som i det dere allerede har sammen. Å ta en utdannelse kan man selv om man har noen barn, det blir litt mer utfordrende, men uansett så handler det om vilje og prioriteringer.

 

[Anonym bruker]

Si det som det er. Det er DIN kropp og det er til syvende og sist DITT valg. Enten godtar han det, eller så må han gå. Du klarer deg nok fint, skal du se:)

[Anonym bruker]

Er det noen der ute som har vært i samme situasjon..

 

Noen som kan fortelle utfallet av enten abort eller ikke abort..

Hvordan er forholdet i ettertid?

 

I dag føler jeg bare avsky. Han påstår at valget er like tungt for ham. Men det synes ikke på ham.. Uff.. om klokka kunne skrues tilbake

 

 

[Anonym bruker]

Men herregud, tror du ikke vi som har gitt deg svar her vet hva vi snakker om. Hva mer vil du, dato, klokkeslett og navn?

 

Hvis du velger å gå igjennom dette mot din overbevisning så er du ikke noe bedre enn mannen din.

 

Det er på tide å vokse opp, face reality, og bestemme selv over ditt eget liv.

[Anonym bruker]

Min mamma "måtte" ta en abort da jeg var et drøyt år gammel, det passet ikke med to tette pga bolig og arbeidssituasjon. Nå er dette snart 36 år siden og mamma har fremdeles ikke kommet over det! Hun fikk flere barn etterpå, men det vil alltid mangle en unge i flokken hennes...

[mammaløve]

Jag må bare føye meg i rekkene og anbefale deg til å gjøre det som føles rett for deg. En uønsket abort kan virkelig ødelegge forholdet. Og det er slett ikke så trangt økonomisk om en er student og den andre er i jobb. Er selv i den situasjonen, og det går helt fint! Det blir bare en dårlig argumentasjon, for det nye barnet vil ikke kreve de store ressursene økonimisk med det første uansett.

 

Jeg tror du kommer til å bære nag til denne mannen dersom du lar deg overtale eller tvinge til abort. Har vært igjennom noe liknende selv, og sett flere i samme situasjon. En abort må være det rette for deg også, ellers kan du oppleve både sorgreaksjoner og sinne mot den som har overtalt deg til å gjøre det.

[Anonym bruker]

Ja,jeg har det.

 

Jeg ville beholde,kjæresten min ikke.

Jeg nektet å ta abort. Han ble rasende og fortvilt, og det ble slutt mellom oss.

Innen noen mnd hadde han forsonet seg med tanken, og den dagen barnet ble født var han med og støttet meg, og var glad for å bli far.

 

1,5 år senere ble vi sammen igjen, og vi har nå fått enda et (planlagt) barn og har det flott sammen.

[Anonym bruker]

Barnet han ønsker seg kommer nå istedet. Det er en god grunn til det, men det vil han ikke forstå. Du vet hva du må gjøre, ikke vær redd for konsekvenser, det ordner seg!

[Anonym bruker]

Vet han alternativene sine? at det er dette barnet eller ikke noen flere og sannsynligvis en kone som forlater ham? For det er der det ender om du tvinges til abort og steriliserer deg.

[Anonym bruker]

Vi var i samme situasjon når jeg ble gravid for tredje gang. Han ville ikke beholde. Tenkte på økonomi, hva om barnet ikke var frisk, oppfølging og all tid man bruker på et barn.

Jeg ønsket å beholde. Er nå 5 mnd på vei og angrer ikke. Svangerskapet er tøft og det har selvfølgelig gått ut over forholdet oss i mellom. Men satser på at det går seg til når hormoner og alt en graviditet medfører er overstått.

Det er veldig lettvint for mannen og be om en abort. Det er jo ikke kroppen hans som må gjennom hele den fysiske og psykiske prosessen. For min del ville ikke forholdet vårt overlevd hvis han hadde fortsatt å presse igjennom en abort.

Kan selvfølgelig hende at det ikke går nå heller men det vet vi ikke før vi har prøvd og kjempet for det!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke vært i helt samme situasjon, men på en måte likevel. Jeg ble gravid i studietiden- men hverken jeg eller kjæresten ville ha barnet. Vi var unge, forelska og hadde helt andre planer enn barn de neste årene. Likevel- vi visste at det ble oss, og at vi en gang skulle få barn sammen- så da falt all verdens motargumenter igjennom, ihvertfall for meg. Han var litt verre å overtale (jeg innså før ham at vi måtte beholde, selv om jeg i utgangspunktet også var uvillig). Men til slutt ble vi enige om å beholde, selv om han var litt mer usikker.

 

Vi fikk barnet midt i studietiden, levde på studielån begge to i flere år etterpå. Men det gikk helt fint. Vi har nå vært sammen i 10 år og har enda et barn. Flere av våre naboer i studentleilighetene bodde der med 3 barn- og den ene av foreldrene studerte, den andre jobbet. Gikk helt fint det også. Man angrer aldri når man får et barn, det går ikke an. Når livet gir deg et barn så er det en gave, og når du ikke vil velge det bort- da skal du ikke gjøre det.

 

Mannen din vet ikke hvordan det er å bære frem et barn- eller hvordan det er å legge seg inn på sykehus for å ta det vekk.. Han ser bare sin egen verden, sitt studium.. Jeg ser jo heller på det som et topp tidspunkt å få et barn: du er ferdig utdannet og antakelig i passe alder for å få en til. Heller bli ferdig med småbarnsfasen tidligere enn senere, som du sier, og få mindre avstand mellom barna. Han kan studere mens du er hj m barnet- studietiden er i tillegg herlig fleksibel å være småbarnsforelder- vi satte kjempepris på å slippe stress og tidsfrister da eldste avr liten og vi studerte begge to. rologe morgener m levering i bhg halv ti. Med nr 2 har det vært myyyye mer stressende da vi begge var i full jobb.

 

han vet virkelig ikke hva han prater om. "Dette barnet kommer bare noen få år for tidlig" er bare verdens dårligste argument. Man kan ikke si det om et LIV!! Jeg og samboeren min tenkte sånn, et lite øyeblikk, så innså vi at dette er noe vi ikke kunne utsette- det var der for oss, akkurat da. Da måtte vi ta i mot. Vi hadde kjærligheten, og har man det så ordner alt seg!! Kanskje blir finansene litt trangere de årene han studerer, men da er jo minste liten og trenger ikke mye (arver sikkert også). Og når dere begge er ute i jobb igjen er den slitsomme fasen over, dere er ovenpå økonomisk, ferdig med bleieskift og småbarnstid og all is well...

 

Har bare ett råd etter alt dette: velg med H J E R T E T

 

[Anonym bruker]

Dere hadde sex uten prevansjon, og nå kommer han og krever abort fordi du ble gravid???? Han visste at det kunne skje, og nå får han ta konsekvensene av det.

Syns ikke du skal ta abort mot din vilje, tror du kommer til å utvikle mye negative følelser rundt aborten, og mest sannsynlig kommer det til å være mannen din du adresserer dem til.

 

Når du i tillegg har familie som kommer tildlig i overgangsalderen, så hadde jeg tatt det med i vurderingen. I tillegg snakker han om å få et friskt barn, jo eldre man blir, jo større sjans er det for å få barn som ikke er friske (selv om det ikke er store sjanser).

 

Lykke til