Det er få som irriterer meg så mye som

[Anonym bruker]

de gravide som ikke har en eneste plage i hele svangerskapet og som er ute av fødestua et par timer etter fødsel og tripper av gårde på høyhelte sko fra sykehuset - OG ikke evner å prøve å sette seg inn i/har forståelse for at andre har svangerskap som ikke er like lette, men tror at alle har det som dem, men klager og syter og blir "slitne" likevel.

Jeg tror dessverre jeg var litt sånn i mitt forrige svangerskap, men etter dette svangerskapet har jeg endret holdning ganske drastisk.

[Anonym bruker]

Jeg har motsatt "problem" og føler at jeg hele tiden må unnskylde at jeg hadde et lett svangerskap, en enkel fødsel og har fått et barn som sover godt, skriker lite og som er en fryd.

 

[Anonym bruker]

Er nok det samme som fordømmelsen av psykisk syke. Om man blir psykisk syk selv er det plutselig ikke like enkelt "å bare ta seg sammen og se livet i hvitøyet"...