mannen min har flyttet ut - holder på å klikke for meg!

[Anonym bruker]

Han har funnet ut at han er usikker på om han vil satse på vårt ekteskap og mener han/vi har godt av at han bort borte en stund. Vi har funnet en løsning på dette som funker sånn tålelig for barna, men jeg greier bare ikke å forholde meg til at han må flytte ut for å tenke på om han vil ha meg!!! Holder rett og slett på å klikke komplett for meg!!! Hjelp hva gjør jeg? Og hva med 17. mai? Da vil han at vi skal være sammen alle sammen, men det blir bare HELT feil for meg å leke happy family da... åååå stønn. Tips mottas med takk!

[Anonym bruker]

Du kan jo benytte utflyttingen til å tenke om du vil ha han... Det er tungt å forholde seg til, og han skaper jo en stor utrygghet for deg. Det er ikke rart at det er vanskelig for deg! Dersom du føler at det er feil å feire 17. mai sammen, så må du snakke med han om det. Det er jo han som har valgt seg ut, og han må ta hensyn til dine ønsker også!

 

Bruk kapasiteten din til å tenk positivt om deg selv! Ikke la han knekke deg, du er god nok! det er han som ikke er det... Stå på!

[Anonym bruker]

Pose og sekk, blir det vanskelig med 17. mai så si nei. Jeg var i et sånn, "la meg vente og tenke meg om mens jeg bor for meg selv slik at jeg får festet fra meg og vært litt ifred, kanskje kommer jeg tilbake, hvem vet" forhold - 3 år! Opp med haka, begynn på kurs i kampsport eller noe helt kokos, opp med selvtiliten. Mitt aller beste råd

[Bidleba*4unger]

Hva med deg, da? Vil DU ha en mann som ikke er sikker på om han vil ha deg? Vil DU feire 17.mai med den samme mannen? Han flytter ut - og så skal du stille opp når han vil ha ditt selskap, da?

 

Jeg skjønner at det finnes mange damer som er langt snillere enn jeg noengang har tenkt å bli.

 

Lykke til, men tenk deg godt om før du slipper han over dørstokken igjen. Denne mannen vil nok ha behov for å tenke (alene) flere ganger.

[Anonym bruker]

Vi har vært gift i over 10 år men nå har han tippet 40 år og begynner å lure på om det virkelig var dette han ønsket med livet sitt osv! Og dermed så reiser han fra meg og barna... Kjenner det bare ikke er greit, selv om han sier at målesettingen er å finne tilbake til alle gamle følelser slik at vi kan være en familie igjen... Men ja, selvtilliten er på bånn, føler meg tråkket på og går rundt som et aspeløv på randen av et psykisk sammenbrudd. ikke lett sammen med jobb, passe på to små barn og skulle holde masken overfor dem...

 

Hi

:-(

[Anonym bruker]

Nei jeg vil ikke ha en mann som ikke er sikker på om han vil ha meg! Men så har vi barn da, så jeg mener jo at vi må kjempe for forholdet og hans måe å gjøre det på er visst dette da... jeg mener heller at vi må være litt mer sammen. Men ikke vet jeg. Hvor langt skal man strekke seg.. og jeg er ikke en jente som finner seg i alt altså.. og er vanligvis sterk psykisk.

 

Men det er barn, hus/hjem, økonomi... ikke bare å gi opp heller..

 

hi

[Anonym bruker]

Jeg leier ut til en mann i en slik "krise". Han har fortalt kona at han må tenke litt. I all hemmelighet har han kjøpt seg motorsykkel. Og rypa som sitter bakpå er IKKE kona.....

 

Den nye er ikke å se de dagene han har ungene, men ellers bor hun her med han. Jeg synes synd på kona som tror at de er på vei tilbake, hun trøster seg med at de skal leke familie på mandag, og har allerede begynt å bake for å imponere mannen.

[Bidleba*4unger]

Nei, det skjønner jeg godt! Men pass på deg selv og sørg for at du ikke må svelge for mye dritt. Du er verdt mer enn som så. Nå synes jeg det er HAN som må overbevise deg.

 

Og du, ungene har det bra med en sterk og stolt mor, enten hun bor sammen med pappan eller ikke.

[Anonym bruker]

Ja, tanken har slått meg... igjen og igjen. Men tror faktisk ikke det er en annen inne i bildet. Vi har hatt lange samtaler hvor mye gruff har kommet opp og vært hos familiterapeut. Men man vet jo aldri...

 

Uansett en haug av tanker som surrer rundt i hodet...

 

HI