Hvordan legge opp økonomien mest mulig rettferdig?

[Villa Perlesukker]

Må bare spørre dere som tjener langt mindre enn deres menn eller omvendt. Hvordan legger dere opp økonomien?

 

Jeg har i mitt forrige forhold vært den som tjente mest og vi fikk alt inn på en konto og levde av det sammen. Er dette det som skjer mest rundt om?

 

Nå er min inntekt en brøkdel av min kjære sin og synes kanskje at det er noe man tar hensyn til når man skal kjøpe hus sammen etc?

 

Eller deler man utgifter?

 

hvordan gjør dere det?

 

 

[Ugl@]

Mannen tjener mer enn meg, men vi har løst det slik at vi har felles regningekonto og vi har begge kort på hverandres forbrukskontoer og tilgang via nettbanken på alle kontoene begge veien.

Vi er gift og det er våre penger, ikke mine og dine penger. Men igjen så står vi begge ganske fritt til å unne oss litt uten å måtte spørre om lov. Men vi har en gjensidig avtale om at større kjøp og faste utlegg skal diskuteres oss i mellom.

Synes det er naturlig når vi tross alt er gift og har barn sammen, samtidig som jeg synes det er uaktuelt at vi har alt på en og samme konto, synes det er greit at vi har delt det litt opp. Er to individer selv om vi deler det vi har :-)

[Verbena]

Her går en lik sum fra hver av kontoene våre til en felles regningskonto der alt som har med lånet å gjøre trekkes automatisk.

Alt annet blir betalt av den som har penger ganske enkelt. Har jeg mest og vi er å handler mat så betaler jeg, har han mest så betaler han.

 

Jeg betaler barnehagen til ungene (siden de er mine og ikke hans) og han betaler alt som har med bilen å gjøre + alle forsikringene utenom ungene sine. Utgjør ca den samme summen pr mnd!

[Verbena]

Han har forresten ca dobbelt så mye som meg i året!

[Gjest Sekretøsa]

Jeg tjener laaaaaaaangt mindre enn mannen min. Vi har felles regningskonto og matkonto. På matkontoen setter vi inn likt beløp, men på regningskontoen setter han inn sikkert 5.ganger mer enn meg. Jeg har ikke mulighet til å bidra på lik linje som han der. Jeg har igjen sånn ca 1500 kr når alt er trekt fra min konto, til dill og dall. I dill og dall går også diesel, lunsj på jobb (en dag hver 3.uke) og annet jeg "trenger".

[&#4326Bellღ&gullet&#4326]

Lik sum blir jo ikke rettferdig - må jo ta det i prosent. Eks du betaler 60% av din inntekt inn på felles konto og han betaler 60% av sin inntekt.

[Villa Perlesukker]

Ja jeg tenkte også på prosenter men var redd det ville bli litt teit å si....

 

 

[McMom med to gutter ♥♥]

Eller at dere sitter igjen med like mye i "lommepenger" etter at det er satt over penger til regninger og mat. Sånn skal vi gjøre det hvis vi ender opp med å tjene ulikt

[Mamma83 ♥♀08♂10♥]

Her har det variert litt hvem som tjener mest. Vi har gjort det slik at vi beholder en sum på hver vår bruksoknto hver måned, resten går til felleskonto, mat og div. Den summen vi har igjen er den samme for oss begge. Men, om en av oss blir tomme, er det ikke verre enn at vi overfører fra felleskontoen. Det høres kanskje litt teit ut, men den summen vi har igjen er "lommepenger". Det er godt å ha litt penger å bruke bare på seg selv eller det en har lyst til.

[NormaJean]

Mannen min tjener dobbelt så mye som meg! Han betaler mer enn meg, det er mest rettferdig. Og det har aldri vært noe issue heller, det har bare vært naturlig for han også.

Jeg har betalt inn en viss sum på kontoen hans hver måned, så betaler han alle felles regninger fra sin konto. Utgifter ellers betaler vi om hverandre.

Men nå har vi funnet ut at det blir enklere hvis hele lønnen min går inn på han sin konto og alle trekk blir gjort derfra. Jeg har tilgang til alle våre kontoer uansett.

 

Syns det er merkelig når man skal dele 50/50 på utgifter hvis den ene tjener betydelig mer enn den andre. Felles økonomi er jo det mest naturlige når man er familie (syns nå jeg da)

[morromor]

Dere er utrolig heldige dere synes nå jeg (-; jeg og mannen tjener ganske likt, men jeg betaler all husleia 8000,- i måneden siden huset er mitt, (men han bor her jo han og!) betaler også mest av mat, alt av klær til lille, bensin på bilen, og regningene... Han betaler en regning av og til om jeg er helt blakk.. Han bruker pengene sine på og betale ned sitt eget forbrukslån, og da jeg spurte om han kunne betale mindre på det og begynne å betale husleie blei han bare sur og henviste til en strømregning han betalte for 2 måneder siden! ellers sa han at om han skulle betale meg 4000 i huseie i måneden måtte han bare finne seg en an plass og bo, for det hadde han jo iallefall ikke råd til! Akkurat som om han kommer til å finne en billigere plass og bo! blææ, jeg begynner og bli så utrolig fustrert! like før jeg selger huset mitt og flytter hjem til foreldrene mine, så kan han stå der og se hvor utrolig greit han har hatt det! men da må jeg jo bo aleine da, ikke sjangs i havet om han flytter inn der ): og er jo glad i mannen min selv om han er ubrukelig da...

 

Huff, sorry, måtte bare få ut noe fustrasjon....

[Lektor Doppler med tillegg]

Nå er vi gift da, men vi kjører alt som kommer inn på samme konto, har hvert vårt kort til den. Fra den trekkes det penger til sparing, regningskonto og andre faste utgifter. Det som er igjen går til mat, klær og alt annet vi måtte trenge. Ingen av oss trenger å spørre om lov før vi kjøper noe, men vi informerer hverandre så klart dersom vi kjøper noe dyrt. I øyeblikket tjener jeg mest, men det har vært perioder hvor han har vært den eneste med inntekt.

[~sjiraff~]

Hos oss er alt felles. Men da vi kjøpte hus så spyttet vi inn hver vår egen kapital, og i og med at hans var større enn min så har han fler eierprosenter enn meg i huset.

[Gjest]

I perioder har jeg tjent mest (alt) og nå er vi inne i en periode der mannen min tjener noe mer enn meg. Nå har vi vært samboere i 9 år og gift i 5, og har to unger sammen, så vi tenker at alt er vårt, uansett hvem som tjente hvilken krone.

Vi får riktignok pengene inn på hver vår brukskonto, men fordeler alle utgifter mellom oss, og lever etter prinsippet "den som har nok betaler".

Dersom jeg nærmer meg tom konto mot slutten av lønna går jeg bare inn i nettbanken hans og overfører litt eller tar bankkortet hans om noe skal betales. Det samme gjør han med "mitt".

 

Så vi har helt og holdent felles økonomi og det er ingenting som heter mine og dine penger. Dersom vi skal kjøpe noe dyrt til oss selv er det såklart avtalt på forhånd. Trenger jeg en ny bukse, ja så kjøper jeg det ... med våre penger.

[McMom med to gutter ♥♥]

Men alle dere som har alt felles og bare setter over eller bruker kortet til hverandre --> har en av dere en hobby som koster litt penger? Selv driver jeg med scrapping og handler inn til det, som kan bli noen kroner og tenker at han skal slippe å betale for min (dyre) hobby

[trollmamma]

Min mann tjener omtrent 3 gonger meir enn meg. Me gjer det sånn at me sitt igjen med like mykje i "lommepenger" kvar. Dvs at han betaler mest. Det er heilt ok for oss begge. Me er jo eit par og vil kvarandre det beste, og driver familien a/s sammen ;o)

 

Eg som driv økonomien her i hus. Setter opp månedsbudsjett, og lager faste trekk utfra det kor mykje som skal gå til kvar konto. Har trekk som går til regningkonto, matkonto, sparekonto, feriekonto og ein diversekonto.

 

Ja, eg er kontrollfreak ;o) Synst faktisk sånt er gøy hehe

[Mamma´n til lillemor]

Vi tjener omtrent det samme, men det har ikke alltid vært sånn. Men vi har nesten alltid delt likt på pengene. Jeg er økonomisjef i huset, og han vet godt at hvis det ikke var for meg så hadde han fått inkassosaker og sløst bort penga på tull og tøys. Jeg trikser og mikser fra kontoene som det passer meg så blir regningene betalt og så opplyser jeg bare han om hvordan det ligger an. Noen ganger koster hans hobby penger og i andre perioder er det meg og mitt. Men begge får unne seg litt av de pengene som blir til overs og vi er enige om det vi bruker penger på.

[Gjest]

Men det gjør da ikke meg noe at mannen min bruker av "våre" penger på hobbyen sin. Jeg bruker da pengene våre på meg selv jeg også ...går til frisør titt og ofte og gjør mer enn det absolutt nødvendige (han kjører over hodet med maskina), jeg handler myyye mer klær (han er fornøyd så lenge han har rene klær i skapet), og i det siste har jeg begynt å strikke så det har gått ut litt i garn og utstyr også.

 

Poenget er ikke at vi skal bruke akkurat like mye, men at begge to kan bruke av våre felles midler til å leve det livet vi ønsker. Uansett om det innebærer dyre eller billige hobbyer, byturer eller hjemmekvelder med venner osv.

Så lenge alt av regninger blir betalt, og begge to føler vi har råd til å gjøre ting som gjør oss lykkelige er jo ikke noe problem.

 

Vi har felles midler som skal sørge for at vi kan leve det livet vi ønsker. Ikke for at vi skal bruke eksakt like mye. Jeg hadde jo ikke hatt det noe bedre om mannen min brukte mindre penger på hobbyen sin, og dermed gått glipp av noe han synes er kjekt. På samme måte hadde jeg jo syntes det var kjipt om jeg ikke fikk holde på med noe jeg syntes var artig bare fordi mannen hadde funnet en hobby som kostet mindre enn min.

 

Synes det er rart at folk henger seg så mye opp i hvem som bruker hva og hvor mye jeg. Så lenge begge får gjøre ting de liker må det da være det samme hvor mye og av hvem sin lønn det går av. Såklart, har man veldig dårlig råd, og er nødt til å spare så må man jo vurdere hvor mye man skal bruke på hobbyer o.l., men det er da ut ifra et sparingsprinsipp, ikke et fordele-pengene-eksaktlig-likt-imellom-oss - prinsipp.

[Gjest]

Vi er gift, alt mitt er hans og alt hans er mitt.

 

Alt inn på en konto som begge har visakort til. Der går alle utgifter i fra og vi bruker like mye penger på "oss selv" hvis vi vil det. I vårt tilfelle tjener han nå langt mer enn meg og i starten da vi ble sammen var jeg student og tjente liiite. Den gang var jeg veldig opptatt av at vi skulle betale like mye, dele utgiftene til leiligheten i to osv, men som han sa: "jeg trenger en plass å bo, at du også bor der gjør at det er billigere for meg, jeg bidrar med det jeg kan og du bidrar med det du kan"

 

Nå etter over 10 år sammen er jeg 100% enig med ham og viser til mitt første avsnitt. Noe annet ville vert rart - selvsagt også hvis det var omvendt. Det er ikke mine eller hans penger: det er våre. Det er ikke mitt eller hans hus, det er vårt.

[Miss Misantrop]

Vi legger alt sammen og deler søsterlig når dagen er endt.

Bidrar etter evne og motar etter behov er loven som gjelder oss to.

[Miss Misantrop]

Også vil jeg legge til at vi har DYRE hobbyer. Ikke noe scrapbooking budsjett her nei, huff og huff.. men jeg unner han å ha det moro og han under meg det samme tilbake igjen.

[Miss Misantrop]

Mammamorild. Du er tolmodig. Jeg hadde kommet til å fortalt han at han dessverre måtte finne seg et annet sted å bo. Dette er REN utnytting.

[Gjest Sauen og ungene]

Her tjener han mest for øyeblikket, i fremtiden vil nok jeg tjene mest. Vi deler det vi har. Pengene som kommer inn på min konto holder til huslån og endel av regningene, på hans konto går faste trekk ut på lønnsdato (billån, forsikring, sparing) og resten er til bruk. Vi har hvert vårt kort til hans konto. Bruker omtrent like mye i "lommepenger". syns det er greit å dele det vi har, orker ikke telle kroner. Ved evt brudd blir alle verdier og sparepenger fordelt likt.

[Rååååsa på ball]

Jeg tjener en tredjedel av det han tjener, men alle pengene er våre penger og det er faktisk jeg som har kontroll over økonomien her i heimen

Han har aldri gitt noe uttrykk for at han synes han bidrar mer enn meg, og han er veldig på at vi SKAL ha felles økonomi.

Gode gutten min <3