Ccathrine Skrevet 11. mai 2010 #1 Skrevet 11. mai 2010 Ja nå har endelig Store Lille Lucas kommet til værden. Det ble en sjokkerende opplevelse. Torsdag 6mai var vi inne på overtidskontroll og ble sendt hjem igjen pga ingen ledig fødestue og fikk beskjed om at vi ble ringt hvis det ble ledig. Fredag 7 mai kom vi inn kl 08.30 for ny kontroll, men ble oversaket med at vi fikk tildelt fødestue med en gang. Kl 09.30 ble første modningspille satt. Da var vi 13dager på overtid. Ble liggende i sengen i 2 timer før jeg fikk opp å gå igjen. Kl 16.00 tok de ny ctg måling for å finne ut om det skulle settes ny pille. De registrerte aktivitet i magen min og bestemte seg for å vente til kl 18.00 for ny måling, så vi fikk beskjed om å ta oss en tur ut i fin været. Vi gikk til butikken som ligger like ved sykehuset, kjøpte oss mat og gikk tilbake igjen. Var tilbake i avdelingen kl 17.00 å da begynte jeg å merke riiene så smått. Kl 18.00 var det ny måling og de bestemte seg for å ikke sette ny pille men se hvordan det går. Hadde riier men ingen regelmessige. Kl 21.00 satte jordmor meg på ny ctg måling for å finne ut hvordan framgangen var. Da hadde riiene begynt å blitt litt mer regelmessige. Kl 22.00 kom det ny jordmor inn (det hadde vært vakt skifte), legen kom også plutselig inn, noe jeg ikke tenke over. Men da var vist lille gutt stresset og de bestemte seg for å ta vannet, noe jeg ikke fikk med meg før vannet fosset ut. Da hadde jeg 4cm åpning. Fostervannet var rent og pulsen til lille gutt stabiliserte seg igjen ganske raskt. Min kjære fikk med seg at Lucas var stresset før de tok vannet men sa ingen ting til meg. Vi bestemte oss for å ta imot epudural for jeg tenkte at dette vil ta tid og jeg vil være utslitt til fødselen hvis jeg ikke tok den. Kl 23.00 var det ny måling, da viste det seg at i løpet av 10 min hadde jeg 6 riier. Ganske harde og intense siden vannet var tatt. Lille gutt sparket også der inne, å det var det rareste jeg noen gang har kjent han lå jo ikke lenger i vann. Kl 00.00 var epudural satt og begynt å virke. Jeg sovnet i fødesengen og min kjære sovnet i en stol ved min side. I 02.00 tiden begynte riiene å dra meg tilbake i verden. Å epuduralen ble økt i styrke. Kl 02.30 var håpet om å sove noe mere gitt opp. Riiene kom, jeg pustet og klaget imens min kjære løpte å gjorde kluten min kald gang etter gang, og holdt meg i hånden imens han følgte nøye med på guttens puls på maskinen. Litt over kl 03.00 følte jeg at noe var alvårlig galt, smertene var intense og beina ristet i ett sett. Jeg bede min kjære ringe etter jordmoren fordi her er det noe som ikke stemmer sa jeg. Jordmor sjekket meg og da hadde jeg 8cm åpning, men hele meg begynte å riste, jeg ristet å ristet. Kl 03.15 ble lege tilkaldt. Noe jeg atter en gang ikke tenkte over, det eneste jeg merket var at min kjære trekte seg tilbake til min fortvilelse. Men smertene og skjelvingen var så intense at jeg tenkte ikke over hva som skjedde irundt meg. Kl 03.22 ble katastrofe alarmen slått på. Det kom 2 personer til inn i rommet, å sengen min kom tilbake, noe jeg ikke tenkte over. Legen sa bare "vi tar den inn igjen i tilfelle vi trenger keiser snitt" å ikke mer en 30 sek etter sier hun "over i sengen NÅ" å jeg karer meg over ifra fødesengen og ned i sengen. Å fort går det. Jeg ser bare min kjære stå igjen ved en veg idet de løper av gårde med meg. På vei ut døren ifra fødestuen tenker jeg bare "jess der får jeg keisersnitte mitt". Å inne i heisa tenker jeg "faen hva nå, hva kommer de til å gjøre med meg og hvor i helvete er typen". Også sier jeg "jeg vil ha full narkose" å legen svarer med at det skal jeg få fordi det finnest ingen andre alterntiver for meg nå, også forklarer hun at når vi kommer inn på operasjons stuen er det bare å komme seg opp på bordet med en gang og legge armene rett ut. På vei inn døren til operasjons stuen tok jeg av meg dynen og var klar til å flytte meg over på bordet før legen var klar, ut med armene, masken over nesa også hører jeg en dame si "kan vi bare starte" å fra ei anna dame kommer det "ja", å i mitt hode farer det "faen jeg er våken enda, men jeg har epudural innabors, håper den funker godt nok til narkosen funker", også kjenner jeg at de setter narkose på meg å på nytt streifer tankene "å takk gud det var narkosen de mente" å der var lille meg i drømme land. Kl 03.31 var gutten ut. Jeg rakk aldri å bli skikkelig redd fordi når jeg fikk bekreftet at jeg fikk narkose følte jeg meg trygg, på dette tidspunktet viste ikke jeg hva som var galt, tenkte ikke over det, forsto at noe var galt men at vi var på vei til et trygt sted hvor gutten ville komme ut. Men når jeg våknet fikk jeg vite at pulsen til lille Lucas hadde synket til 50 og at de ikke fikk den opp igjen. Et skikkelig svar på hva som gikk galt vet de ikke helt, men de sa at sånn er det desverre med disse overtidsbarna av og til. Å at morkaka kunne ha begynt å sviktet. Det jeg syns er skummelt er at dette var 3.5time inn i overtidsdøyn nr 14. Heldigvis valgte jeg å føde i Ålesund hvor de tar inn mor på dag 12 og ikke på dag 14 som de gjør i Kristiansund. Mitt store spørrsmål er, ville jeg ha hatt gutten min nå idag hvis jeg måtte ha gått helt til dag 14 før jeg ble tatt inn til kontroll. Jeg følte meg hele tiden tatt godt vare på og er kjempe fornøyd med jordmor og leg, jeg kan ikke si at min fødsel var en negativ opplevelse. Når alt på gikk hadde jeg en posetiv opplevelse men ser nå i etter tid at det var en dramatisk fødsel. Lucas var 4075gram ved fødsel, 53cm lang og 37cm irundt hodet. Glad jeg slapp å presse han ut:) Så lykke til alle dere andre. Håper dere får en like positiv følelse av selve fødselen som meg men ikke en så dramatisk en
Bea80 & Gullgutten Skrevet 11. mai 2010 #2 Skrevet 11. mai 2010 Gratulerer med gutten og godt at alt gikk bra. Tenker på stakkars sambo din i dette tilfelle, tok de vare på han eller sto han igjen på fødestua? Håper vi andre slipper en like dramatisk fødsel. Skulle ønske det var forbudt å gå så lenge overtid, det er ikke bra i det hele tatt. Håper de snart tar til vett i dette landet!
bitthen Skrevet 11. mai 2010 #3 Skrevet 11. mai 2010 Så bra det gikk bra med dere- tross alt! Ønsker dere masse lykke til videre :-) Det er jo en kjempeviktig debatt oppe å går i fht overtidsvurdering, tror jeg hadde stilt meg selv det samme spm som du. Heldigvis gikk alt bra, både med deg og tassen. Ønsker deg og din lille familie masse lykke til videre :-)
grysom Knut-Elias og lillebror Skrevet 11. mai 2010 #4 Skrevet 11. mai 2010 er så inderlig gla for at det gikk bra med dere begge to <3
1baby,og 1 spire Skrevet 12. mai 2010 #5 Skrevet 12. mai 2010 Gratulerer så masse med Lucas, så godt alt gikk bra til slutt. Hørtes forferdelig dramatisk ut og ikke som noen god opplevelse. Kose dere masse nå når alt er over med prinsen deres.. Å som andre sier her, syns jeg å det er forferdelig at dem skal vente så lenge med å sette igang. Hørt så masse vonde fødsels historier .
katta76.med 2 store og 2 små. Skrevet 12. mai 2010 #6 Skrevet 12. mai 2010 Gratulerer så masse med gutten. En skikkelig skrekkhistorie det der. Skulle ikke vært lov å gå mer enn en uke over. Godt at alt endte bra. Klem.
Juli-prinsesse 2010 <3 Skrevet 12. mai 2010 #7 Skrevet 12. mai 2010 Så utrolig godt å høre at det gikk bra med deg og lillegutt!! Blir så skremt av dette med å gå på overtid. Det verste er jo at vi vordende ikke har noe vi skulle ha sagt. MEN EN TING VET JEG!! Dersom jeg går på overtid skal jeg mase vettet av fødeavdelingen. Kos deg masse med Lucas og den nye tilværelsen. Stor klem
Gjest Bjørnen Collargol*gravid Skrevet 12. mai 2010 #8 Skrevet 12. mai 2010 Ikke ofte jeg blir satt ut når jeg leser fødselshistorier, men ble virkelig en stor klump i halsen og våt i øynene her. Utrolig godt at det gikk bra med dere! Du virker jo også å ha taklet dette strålende med tanke på hvordan det gikk. Ønsker dere masse lykke til fremover og gratulerer med Lucas
Bamse&baby+spire*fødeklar* Skrevet 12. mai 2010 #9 Skrevet 12. mai 2010 gratulerer med gutten! enda godt at det gikk bra!
Corneliuss Skrevet 12. mai 2010 #10 Skrevet 12. mai 2010 Gratulerer med babyen og er veldig glad for å høre at det endte godt. Fytti rakkern! Jeg var veldig redd for å gå lenge over sist (gikk heldigvis bare to dager) - og ikke spesielt mer interessert i å gjøre det denne gangen, må jeg si. Det er synd at vi har det sånn i Norge (de fleste andre land setter jo i gang før - etter en uke). Men pengene rår sies det, og det krever mer av sykehusene dersom de skal sette igang flere (trenger mer kapasitet og mer folk). Forferdelig å tenke på. Foreldrene mine er forresten så superopprørte over dette (alltid vært det, men hjalp ikke på det oppslaget sist uke i avisen) at jeg tror jeg har de stående på Ullevål om jeg går mer enn en uke over... Hjelp... =O) Får prøve å fikse opp i det selv vel... He he. Selv om det er vel lite vi kan gjøre enn å mase.
2010 Mammaen Skrevet 12. mai 2010 #11 Skrevet 12. mai 2010 Huff og huff. Unnskyld meg, men det var en grusom historie! Sitter med en følelse av at det blir overtid på meg også, og begynner å bli bekymret. Men; GRATTIS med Lucas! Godt at det gikk så fint! Nå har du endelig den fine babyen din og kan kose dere sammen med han! Nyt det :-)
Ccathrine Skrevet 12. mai 2010 Forfatter #12 Skrevet 12. mai 2010 Takk for alle gratulasjoner. Som jeg har forstått det ble far stående igjen alene. Men han sier at det gikk helt fint fordi det tok ikke mer enn 15-20min ifra de stakk med meg til gutten var tilbake, men det var noen lange minutter sa han. Selv syns jeg ikke det var dramatisk når det på gikk og fikk ingen negativ opplevelse av det der og da, men jeg ser jo etter på at dette var en dramatisk fødsel. Så neste gang jeg går gravid kommer jeg til å sette meg på bak bena ifra første kontroll og masse hele veien slik at dette ikke vil skje igjen. Lucas har det kjempe fint. Legger på seg godt for hver dag Ammingen er i god gang, sliter litt med såre brystvorter, men å pumpe istede for å amme inn i mellom hjelper godt på Sambo var veldi stolt i ste når jeg kom inn på rommet, med en flaske med 90ml melk i som jeg hadde pumpet Vi får reise hjem i morgen:) Å vi geder oss til å få vise han fram:)
alladra Skrevet 12. mai 2010 #13 Skrevet 12. mai 2010 Jeg er glad Lucas har det så fint nå! 50 i puls for et ufødt barn betyr at han var i alvorlig trøbbel, hadde de ikke fått ham ut raskt kunne det gått virkelig ille.... Normal puls ligger i området 110-160. Slike kraftige rier er en relativt vanlig bivirkning av hormonell igangsetting. Men det er ingen vanlig "bivirkning" av å være 12 dager på overtid. Under en vanlig rie strupes lufttilførselen til fosteret. Men dette går vanligvis greit, det blir bare som å holde pusten noen sekunder. Ved kraftige, vedvarende rier gis ikke fosteret mulighet til å få tilbake pusten. Fosteret mister evnen til å opprettholde normale funksjoner. Pulsen faller, og hvert sekund teller. Ikke alle norske sykehus mener det er noe problem om gravide sover hjemme hos seg selv etter at de har blitt igangsatt. Jeg syns dette er rart.
ma♥med 2 små jenter♥ Skrevet 12. mai 2010 #14 Skrevet 12. mai 2010 Gratulerer så mye. Så godt alt gikk etter forholdene bra. Tar nok litt tid å bearbeide opplevelsen for både deg og sambo. Fælt for han å bli stående igjen sikkertogså... Sikkert ikke så dumt å prate med noen om dette. Synes der egentlig at det er litt tragisk at man skal måtte gå på overtid såpass at det går "på helsa lös". Kos def med prinsen
Gjest Skrevet 12. mai 2010 #15 Skrevet 12. mai 2010 Huff herrgud, nå ble jeg helt satt ut og på grineren her. Fødte en gutt ved St. Olav 14 dager på overtid (i 2007) Dagen før fødsel ville ikke legen sette meg i gang. Kom inn på føden pga lite liv. Men en jm ga meg modningsakupunktur og strippet meg. Våknet med rier dagen etter. Synes fødselsforløpet vårt var veldig likt. Unntatt at jeg fikk veldig tette og intense modningsrier. I tillegg kom fødselen vår så langt , pga udygelig jm. (hun var overbevist om at maskinen som målte ungens puls etc ikke virket) så vi var inne i pressing og alt. Legene prøvde desperat å ta han med vakum og tang. De viste LENGE at han var stresset, bæsjet i fostervannet mange timer før dette, så de måtte ta det.... Og han hadde store skader pga dette etterpå. Jeg også skalv og ristet ukontrollert på slutten, men trodde det var pga at jeg måtte ligge mange timer med føttene i bøyler.... Uansett endte det i hastesnitt på oss da. Jeg har også mange mange mange ganger vært sint pga manglende oppfølging i det svangerskapet. Både jm og fastlege tok ferie, så jeg hadde ingen kontroller sikkert 4 uker før termin, og var veldig redd da jeg gikk på overtid (bad feeling) ... Hadde ingen å gå til, snakke med :/ Fik høre vi skulle takknemmlig for at vi fikk beholde sønnen vår i ettertid.....
alladra Skrevet 12. mai 2010 #16 Skrevet 12. mai 2010 @800 venter Twins: Den skjelvinga og ristinga kan godt skyldes adrenalin som kroppen naturlig skiller ut som følge av den langvarige og stressende situasjonen. Og det er jo stressende å ligge der mange timer med føttene i bøyler. Så langvarig skjelving er nok relativt vanlig. Jeg har sett flere omtale det selv om de hadde en helt "medisinfri" fødsel, altså uten igangsetting eller epidural eller andre medikamenter. Har ikke hørt at det er mer vanlig etter termin enn før, men det kan jo tenkes. Intense og sammenhengende rier kan skyldes medisinsk fremskyndelse av fødselen. Kanskje de intense modningsriene du hadde skyldes medisinen de brukte for å stimulere rieaktiviteten. Av og til er effekten alt for sterk. Jeg ser for meg at slike "kjemperier" kan forplante seg til å forårsake risting av hele kroppen, men jeg vet ikke om det stemmer. "Kjemperier" kan iallefall føre til sterke smerter hos moren og oksygenmangel hos fosteret... og et mulig symptom på at dette skjer er at fosterets puls er unormal. Derfor er det viktig at jm har oversikt over fosterets puls dersom slike rier oppstår.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå