Anonym bruker Skrevet 10. mai 2010 #1 Skrevet 10. mai 2010 Jeg har vært i gift i 3 år, og har en sønn på litt over 2. Funnet ut etterhvert at jeg har mer vennskapelige følelser overfor mannen min istedet for lidenskapelig kjærlighet, er ikke engang seksuelt tiltrukket av han. I det siste har jeg fått kontakt med en mann jeg var stormende forelsket i en stund før jeg giftet meg, men som jeg av ulike årsaker aldri hadde sex med. Vi har fortsatt en forelskelse gående har vi funnet ut, og jeg har såååå lyst til å ha et forhold med han. Problemet er bare å finne tid og sted, kan bli en god stund til, og vet ikke om det blir mer enn bare en gang siden jeg først og fremst har så utrolig lyst til å "oppleve" han, men vet ikke om det lar seg gjøre å møte han gjentatte ganger. Det rare er at jeg ikke føler spesielt dårlig samvittighet av å vurdere dette, og har ikke noen problemer med å gjennomføre det heller når/om vi møtes senere i år. Er det andre som har følt det slik? Tror det er fordi jeg føler at mannen min og jeg mer er to gode venner som bor sammen, heller enn kjærester. Kunne noe sånt fungere en stund, ha et lite forhold på si og holde det hemmelig?
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2010 #2 Skrevet 10. mai 2010 Jeg bare håper du tuller.. Hvis ikke så er det skikkelig råttent gjort! Tenk om han hadde gjort dette mot deg? Du skal ikke ha i både pose og sekk. Vær nå i hvertfall så snill mot mannen din at du går fra han først. Tenk på både barnet og han. Ikke bare deg selv!
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2010 #3 Skrevet 10. mai 2010 yes jeg hadde det sånn, ble forelsket i en annen da jeg hadde samboer og hadde ikke dårlig samvittighet ovenfor samboeren min, da fant jeg ut at det var på høy tid å bryte ut. Gikk ikke til sengs med den nye før det var slutt med samboeren da. Er ikke rettferdig ovenfor den andre å være i et forhold der man ikke har annet enn vennskapsfølelser...gi nå mannen din en sjanse til å finne kjærlighet igjen da og gå fra ham
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2010 #4 Skrevet 10. mai 2010 Hvis han hadde "gjort dette mot" meg, så hadde jeg ikke tenkt så mye over det egentlig. Hadde tenkt det var bra for ham å være sammen med noen som vil ha sex med han. Men jeg tenker faktisk på sønnen min, er jo derfor jeg ikke vurderer seriøst skilsmisse. Mannen min og jeg krangler jo nesten aldri, og vi er gode foreldre for sønnen vår.
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2010 #6 Skrevet 10. mai 2010 jeg er ikke religiøs selv, men mener at regelen; "Gjør mot andre som du vil andre skal gjøre mot deg" , er en mal alle burde følge er i livet..Da hadde verden blitt et litt bedre sted og være for litt flere mennesker.... Så tenke på denne, og gjlr derette rdet du vil din mann skulle ha gjort om HAN var i din situasjon...
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2010 #7 Skrevet 10. mai 2010 Selv om du ikke hadde brydd deg om at mannen hadde vært utro mot deg. Så tenk at mannen din kanskje har følelser? Følelser som du ikke har! Vil tenke anderledes på deg enn dette. Syns du høres fryktelig egoistisk ut!
Anonym bruker Skrevet 10. mai 2010 #8 Skrevet 10. mai 2010 Tenk på mannen og barnet og gå fra dem? ehhh, er du helt idiot? Hva er best for barnet. Sånn som det er nå, foreldre som ikke er sammen, eller sånn som det er nå, med en lykkelig mamma. Jeg holder en knapp på det siste. Men sørg for at mannen din ikke får vite det hi.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå