Sykemelde eller ikke?

[Melkerullen]

Jeg har1,5 mnd til permisjonen starter - så ikke så lenge til! Formen er egentlg bra nå, i forhold til mine tidligere svangerskap hvor jeg slet veldig med bekkenet.

Denne gangen er bekkent bedre - men humøret og energien er på bånn...jeg er så sabla full av hormoner og sint, sur og pumpet om kveldene...blir stresset av ingenting!!! Det er helt pyton å ha det sånn og stakkars de som bor med meg!!! Godt jeg ikke er sånn til vanlig, hehe!

 

Skal til legen på fredag, har gått redusert på jobb den siste tiden, nettopp for å kunne spare litt energi til kvelden, men det ser ikke ut til å hjelpe - alt virker som stress på meg, for tiden - helt rart og fryktelig frustrerende...

Nå begynner ikke min stedsfortreder på noen uker enda og jeg er stresset med dette og...føler jeg må fortsette å jobbe siden de ikke har vikar til meg enda...men samtidig så må jeg vel tenke på babyen, familien og meg selv og-...æsj vet ikke, forstår det hva jeg vil frem til eller ble det bare vas...? Jeg har så lyst til å ta fri nå og få slappet av, men samtidig har jeg så ansvarsfølelse for jobben og liker meg så godt der....

[mammantilane]

Jeg synes at du skal ta hensyn til deg selv og babyen nå. Du har gjort en hederlig innsats som har vært i jobb så lenge, og det er ikke bra for hverken deg eller babyen at du føler deg stresset! Jeg ble sykemeldt ganske tidlig forrige gang jeg var gravid fordi legen min mente at det ble for mye stress på jobben min. Når du har så kort tid igjen er det bedre å slappe av litt, det blir jo ganske hektisk etter at babyen kommer ;o)

[Brava]

Jeg synes absolutt ikke du skal sykemelde deg. Du sier at du er i bra form. Du jobber jo også redusert.

Hvem er ikke sliten, mangler energi osv.

At du har lyst til å ha fri og slappe av (hvem har ikke det?)

Spar eventuell sykemelding til virkelige sykdomsplager...

[Melkerullen]

Takk for svar - greit å høre 2 så forskjellige meninger. Får se hva legen sier på fredag.

 

Brava: helt enig med deg at en ikke skal sykemelde seg bare pga en vil ha fri - men det ligger litt mer i det enn som så. Det er ikke bare det at jeg er sliten og mangler energi - det er mer det at det eneste jeg klarer å gjøre ordentlig i løpet av dagen er å gå på jobb og der går så mye krefter til at jeg er helt ødelagt når jeg kommer hjem og bare vil grine...i tillegg jobber min mann skift, så når han går kveld/natt uker, er jeg alene hjemme med ungene som også trenger meg som mamma - ikke som stressa-monsteret...altså blir det en vond-sirkel.

 

Å gå redusert, som jeg kun har gjort de siste ukene ,har ikke hjulpet - for jeg har ikke mindre å gjøre på jobb fordet, bare mindre tid å få det gjort på....

 

Så egentlig vil jeg si (kanskje ikke til mitt forsvar, mer til forklaring), at virkelige sykdomsplager ikke nødvendigvis trenger å være fysisk vondt - men at også det å være utkjørt ellers og helt på bånn - er noe en må ta hensyn til. Hadde jeg tatt lett på det, hadde jeg ikke fremdels lurt på hva jeg skal gjøre:) Har hatt to tøffe svangerskap før og dette startet tøft - men i forhold til det som har vært - vil jeg ikke klage på slike vondter nå...

 

[Hannah81]

Sikkert ikke svaret du vil ha, men jeg synes heller ikke dette høres ut som noen grunn for sykemelding. Hvem er vel ikke sliten og har lyst på "fri" når det nærmer seg slutten av svangerskapet?

[Melkerullen]

Hei Hannah81 - så ikke svaret ditt før jeg hadde svart på de andre svarene:)

Er ikke ute etter et fasit svar, så helt fint det!

 

Klart de fleste av oss er slitne - vi produserer jo nye mennesker, slikt tar på, mente ikke det var noe spes med meg:) Men er kjørt nå - trengte få ut litt og høre litt tilbakemeldinger

[Ønsker troll 2010]

Jeg hadde ikke sykemeldt meg. Men det er nå meg da....

[SpongeBob]

Du kan nå heller ikke "sykemelde deg", det er det legen som evt. gjør;-) Bare for på gi et annetperspektiv kan jeg jo legge ut litt om meg selv: Jeg er 32+4 i dag, har en mnd til permisjonen starter 11. juni og ble 50% sykemeldt i dag. Har bekkensmerter og er generelt sliten og i tillegg er jeg "too old for this shit" - 36 år og har to små aktive tasser på 3 og 5 år fra før. Jeg har jobbet 100% fram til nå, med de to forrige har jeg i tillegg jobbet det meste av de tre ukene før termin (pga ikke avsluttede prosjekter). Torsdag spurte JM meg om jeg hadde vurdert å gå ned i arbeidstid, og da jeg innrømte at jo, jeg hadde tenkt tanken fikk jeg klar beskjed om at da SKULLE jeg.

Legen min ser meg ikke ofte, men var klar på at det var en helt grei sak å gå ned til 50% ut fra helhetsbildet. Jeg har dårlig samvittighet og kjenner meg som en snylter og unnasluntrer, men: JM minnet meg om at jeg med de to forrige har vært totalt utslitt hele barseltiden, hatt null å gå på, rast ned i vekt osv. Hun mener dette er forebygging...

[Melkerullen]

Helt sant,det - er ikke opp til meg en plass om jeg skal bli det eller ei:)

Jeg får bare si hvordan jeg har det til legen og høre hva hun mener. Jeg mener jo ikke å syte, ser at jeg ordla meg litt feil/lite utfyllende i farten, da - men trengte litt innspill.

 

Før jeg ble gravid denne gangen, hadde jeg ikke vært hos legen på 4 år (forrige svangerskap), så har ikke for vane å gå til legen og syte, heller - bare så det er sagt:) Følte jeg fremstilte meg selv som litt syte-pave her, mtp noen av tilbakemeldingene...eller jo, idag er jeg nok sytepave...

 

Takk for svar og synspunkter,dere:)

[mlkg]

Jeg er ikke helt enig i at dette gir et annet perspektiv. Jeg synes historien om å være totalt utslitt i hele barselperioden illustrerer poenget til HI.

 

Jeg er nå i uke 16 og er selv 50% SM. (Men jobber mer, og forsøker å være fleksibel på den måten at jeg er på jobben når de trenger meg mest). Det er det jeg greier med to små hjemme i tillegg. Hvis jeg jobber mer, blir jeg liggende på sofaen med kvalme. Har slitt mye med dårlig samvittighet, men har de siste ukene sett at det er slik det må være fremover. De to forrige svangerskapene var jeg i bedre form, og var svært lite sykemeldt. Men denne gangen er det helt annerledes. Jeg har følt meg elendig siden uke 6, og må ta hensyn til det.

[DollyD ♥ Vida & Mikkel]

Hallo,

Jeg synes - utifra det du skriver i hovedinnlegget ditt - at du kanskje trenger å roe ned litt nå!

Det er ikke godt for deg eller baby i magen at du stresser i denne perioden av svangerskapet.

Hadde de virkelig kunnet tilrettelagt jobben for deg - kunne jo saken vært annerledes..?! Men det at du jobber redusert ..men allikevel må gjøre alt "det vanlige", gjør jo ikke din situasjon noe bedre..?! ..heller verre, spør du meg!

Snakk med legen din - fortell hvordan du har det, hva du tenker osv..

Så finner hun/han nok en passende løsning :=)

Lykke til videre, klem DD

[enlitenpågang]

Jeg synes du skal ta opp situasjonen din med jordmor slik at hun kan søke svangerskapspenger til deg. Stress er ikke bra under svangerskapet og det gir rettigheter ift svangerskapspenger. Da slipper du å bruke av sykepengerettighetene dine og arbeidsgiver slipper å betale arbeidsgiverperioden (16 dager).

Jeg er selv på 100 % svangerskapspenger pga stress på jobb. Situasjonen på jobb er ikke så grei for tiden (MYE å gjøre og MANGE sykemeldinger), og jeg takler ikke stress så godt. Som du, kjente jeg også at jeg var helt oppbrukt etter jobb. Hadde ingenting å gi hjemme, lå bare på sofaen og var nesten ikke "tilstede". Stresset på jobb førte også til hodepine som ikke slapp taket før seint på kvelden. Hele livet mitt var på hold i 6 mnd, null sosialt liv, null husarbeid (stakkar kjæresten min), null oppfølging av jenta mi. Etter jeg ble 100 % hjemmeværende er det som å få seg selv tilbake. Forskjellen er som natt og dag! Jeg har energi og sover ikke lenger på dagen. Jeg gjør like mye husarbeids som før jeg ble gravid. Datteren min har fått mammaen sin tilbake og kjæresten min synes det er godt å ha meg tilbake. Hodepinen er helt borte. Jeg har matlyst. Jeg har færre kynnere. Jeg er glad og LYKKELIG! Jeg nyyyyter svangerskapet. Og når jeg har det bra, så har babyen det bra:)

 

Håper det ordner seg for deg! Viktig å ta vare på seg selv og babyen i denne tiden. Er jo tross alt bare snakk om noen mnd av et laaaaangt arbeidsliv.