Sier man noe? Ville DU ha sagt noe? ?

[Elletuppa]

Det har seg slik at jeg har ei venninne/ bekjent som har fire barn. Eldste og yngste er gutter og de to imellom er jenter.

 

Eldste gutten er ti år og sliter med overvekt. De sliter for å finne klær til han og han sier selv at han ikke vil være så stor. F.eks til middag spiser han en stor voksen posjon. Kun han i fam som er oververktig.

Så kommer det til lille bror,han er snart 1 år og spiser f.eks 3 brødskiver til kvelds, pupp og mme. Han er allered tung te 1 åring å være og jeg er redd han får samme problemer som bror.

 

Men skal man si noe, ikke ei nær venninne men ei jeg treffer hver uke. Jeg vet at hun kommer til å bli sur, men er det "greit" siden jeg gjør det av omtanke for han junior.

 

Eller bør jeg passe mine egen saker.... Hva hadde du gjort?

 

Tenker ikke at de skal "slanke" 1 åringen, men være bevisst på hva han spiser og hvor mye..

[Anne-B.]

Jeg hadde nok ytret bekymring neste gang vi møttes om temaet kom opp.

[mer enn bare mor]

hvis de er klar over at 10åringen er overvektig vil jeg tro at de er klar over at lillebroren kan ligge an til å bli det også - om de kjører samme "stil" i matveien. Dessuten tenker jeg at helsestasjonen følger med på vekta til minstemann. Det er store variasjoner på hva ettåringer spiser, og jeg syns at du kommer med lite informasjon ift til aktivitetsnivå og matvanene ellers til å kunne mene noe om han kommer til å bli overvektig eller ei. Men jeg vil jo heller ikke tro at du vet så mye om det siden det er ei bekjent av deg.

 

hadde det vært en nær venninne av meg hadde vi garantert snakket om det (vi spør hverandre til råds og snakker generelt mye om oppdragelse). Men siden du sier at det er mer en "bekjent" ville jeg ikke sagt noe.

[3 små og en mamma]

kan jo si noe sånt som at; oi jøss det e rmye mat til en på ett år! pupp og mme er jo smør på flesk da, hadde de vært helt bevisste hadde de kanksje ikke gitt han mme?

[Elletuppa]

Takk for svar, de er en normalt aktiv familie type at de drar på tur i skog og mark men ikke slik at de jogger .... Han minste er allerede temmelig tung, har problemer med å gå med han på armen fordi han er tung..JA de er klar over at 10 åringen er overvektig....

 

Heller mot ditt svar "jeg og gullet" selv om jeg hadde lyst å få det bekreftet at de er bevisst på matinntak på den lille siden det ser ut som han spiser mye ...Tenker f.eks når han maser etter mat kan han få fruk istede for 2 pølser.....

[mer enn bare mor]

hvis dere kommer inn på temaet kan du jo kanskje si noe om kosthold, men kanskje ikke linke det opp til at du syns at han får for mye mat. Heller si noe om at hvis dine barn maser om mer mat utenom måltidene så får de frukt eller annen sunn mat..... Dermed får du jo frem budskapet (om hun er enig er jo en annen sak), men uten at hun risikerer å føle at hun får en pekefinger av deg....

[erteposen + 4]

Hun er vel klar over at lillebror er i faresonen siden storebror alt er overvektig, eller skylder hun på tung benbygning? Det siste er ikke ment som en spøk siden unnskyldningen eller forklaringen til overvekt ofte ikke knyttes til overspising, inaktivitet og ueheldig livsstil osv. Om moren bortforklarer storebrors overvekt ville jeg nok spurt om hun er bekymret for at lillebroren kan få lignende problem eller noe annet vagt. Stor sett, tro det eller ei, så er jeg feig irl og holder stort sett munn. En nær venninne hadde jeg nok sagt noe til.

[Elletuppa]

Erteposen, hun skylder ikke på benbygningen, men at han sover for dårlig dersom han ikke spiser nok.... Men selv er jeg stapp mett av 3 store brødskiver av hjemme bakt brød,og så spiser han det,,,,

[Villa Perlesukker]

Med fare for å bli litt upopulær her så ville jeg ikke sagt noe.

 

Fei for egen dør tenker jeg i mitt stille sinn.

 

Må man legge seg borti andres saker så har man det ikke travelt nok. Få en baby til, finn en ekstra hobby, meld deg på hagekurs hos sug lut eller bare skjit i det

 

Men det er min mening da:)

[ellen-propellen]

Om hun følger det vanlige opplegget på helsestsjonen så tar vel de kostholdbiten med henne antar jeg.

Jeg ville ikke tatt det opp med henne. Det kan være hun har rett, at barnet trenger så mye mat. Og fordi du/dere er så mye sunnere så gir det deg ikke automatisk rett:-)

Jeg skjønner at du bryr deg om barnets helse, men ønsker du å ødelegge forholdet til venninna di?

 

[Gjest]

Min gutt spiste også 3 skiver grovbrød da han var 1 år, maste om namnam heeeele tiden! Han spiste nesten like mye som meg til middag. Han er en stor og veeeeeldig aktiv gutt så han trengte den maten. Han spiser ikke fullt så mye nå, skiver er han enda glad i, men ikke så mye middag. Min gutt et også tung og lang, han er snart 2 år og veier litt over 15 kilo, men er helt normal i str. De spiser veldig forskjellig i den alderen.

 

Jeg ville nok ikke sagt noe ang 1 åringen og matinntaket, man skal ikke slanke en 1 åring. Men om dere snkker om emnet kan du jo si at dere alltid har frukt tilgjengelig, og sunne alternativer som dere bruker som mellommåltid, og at ungene elsker det hehe, eller noe sånt:-)

[nasse nøffen]

kan hende hun har blitt litt blind i forhold til dette.. den største gutten er jo det største problemet.. det er ikke gøy å være ti år og tykk..

 

jeg ville nevnt det på en forsiktig måte...

[Elletuppa]

Takk for mange svar, måtte nu le av hun som sa jeg skulle finne meg en hobby. Uansett hvor mange barn eller hobbyer jeg har håper jeg fortstt at jeg klarer å¨bry meg om og ha omgsorg for andre mennesker. Noe som dette spørsmålet bunnet ut i.....

Tror ikke jeg sier noe, var ikke for å virke bedre enn henne på noen som helst måte, bare bekymring for den lille nydelig 1 åringen. Dersom hun tar opp noe om temaet blir jeg å si noe, ellers ikke så holder jeg munn.